Gravid og har drukket alkohol

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Slapp av, dette går bra. Tenk på hvor mange som drikker før de vet de er gravide. 

Anonymkode: 0d05b...9df

Takk😊

Anonymkode: 21976...381

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Takk for svar😊 Ja, jeg forsøker å tenke hvor normalt dette er. Men kan jo bli utrolig skremt av alt som står på nett av både forskning og andre artikler.😅

Anonymkode: 21976...381

Anbefaler å ligge unna alt slikt!!  Jeg hadde ikke drukket, men hang meg opp i å lese om alt som kan gå galt jeg også, og det fører ikke noe godt med seg, kun bekymringer.

Vi vet at alkohol frarådes i svangerskapet, og man kan lese mye forskning på dette. Ingenting av dette hjelper deg nå. Gjort er gjort. Det er veldig mye større sjanse for at det går bra, enn at du kan ha påført fosteret skade. Det viktige er at du unngår alkohol resten av svangerskapet. Dette kommer til å gå fint. ♥️

Anonymkode: 0d05b...9df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Anbefaler å ligge unna alt slikt!!  Jeg hadde ikke drukket, men hang meg opp i å lese om alt som kan gå galt jeg også, og det fører ikke noe godt med seg, kun bekymringer.

Vi vet at alkohol frarådes i svangerskapet, og man kan lese mye forskning på dette. Ingenting av dette hjelper deg nå. Gjort er gjort. Det er veldig mye større sjanse for at det går bra, enn at du kan ha påført fosteret skade. Det viktige er at du unngår alkohol resten av svangerskapet. Dette kommer til å gå fint. ♥️

Anonymkode: 0d05b...9df

Tusen takk❤️!

Anonymkode: 21976...381

[AnonymBruker]

Legen vil heller ikke i neste svangerskap garantere for at alt er 100% bra, selv om du ikke har drukket alkohol. 

Anonymkode: 15048...f29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Legen vil heller ikke i neste svangerskap garantere for at alt er 100% bra, selv om du ikke har drukket alkohol. 

Anonymkode: 15048...f29

Nei, det er jo mye som kan skje i et svangerskap så det har jeg full forståelse for😊 Er bare samvittigheten over at noe kan være min feil som er litt tøff for meg å bære.😊

Anonymkode: 21976...381

[Mt3]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, de må jo være ærlig så det forstår jeg godt. Men når det står i artikler på nett at én enhet er nok, blir jeg naturlig nok skremt😊

Anonymkode: 21976...381

Om de bare måtte være ærlige så ville de sagt at det er ekstremt lite sannsynlig at ditt alkoholkonsum sålangt går ut over fosteret, men de må også holde ryggen 100% fri og kan dermed såklart ikke gi noen garanti. 

Om du tar abort så har du ingen garanti for at du kan bli gravid igjen, selv om sjansen fortsatt vil være veldig stor. Du har heller ingen garanti for at du ikke vil få ekstremt dårlig samvittighet over å ha tatt abort. 

Å få barn er det samme som å få massive bekymringer for absolutt alt mulig mellom himmel og jord. Så jobb med å takle bekymring bedre, det vil du ha enormt behov for uansett om du fortsetter denne graviditeten eller starter på en ny senere.

Bekymring om det du spiser blir bra nok, om du drikker nok væske, om du hviler nok, om du trener/beveger deg nok, om fosteret sparker, om fosteret beveger seg, om babyen puster, om babyen spiser nok, om babyen bæsjer ofte nok, tisser ofte nok, sover nok, er våken nok, følger utviklingen, ikke smaker på/spiser ting det ikke bør, ikke skader seg.........listen er utømmelig og vil stadig endre seg i takt med alder og omgivelser 

At vi klarer å produsere ett barn i oss er ett stort under som avhenger av enorme mengder kompliserte koblinger, så om en gjør alt 100% riktig i følge de lærde så kan det allikevel gå galt. 

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (31 minutter siden):

Om de bare måtte være ærlige så ville de sagt at det er ekstremt lite sannsynlig at ditt alkoholkonsum sålangt går ut over fosteret, men de må også holde ryggen 100% fri og kan dermed såklart ikke gi noen garanti. 

Om du tar abort så har du ingen garanti for at du kan bli gravid igjen, selv om sjansen fortsatt vil være veldig stor. Du har heller ingen garanti for at du ikke vil få ekstremt dårlig samvittighet over å ha tatt abort. 

Å få barn er det samme som å få massive bekymringer for absolutt alt mulig mellom himmel og jord. Så jobb med å takle bekymring bedre, det vil du ha enormt behov for uansett om du fortsetter denne graviditeten eller starter på en ny senere.

Bekymring om det du spiser blir bra nok, om du drikker nok væske, om du hviler nok, om du trener/beveger deg nok, om fosteret sparker, om fosteret beveger seg, om babyen puster, om babyen spiser nok, om babyen bæsjer ofte nok, tisser ofte nok, sover nok, er våken nok, følger utviklingen, ikke smaker på/spiser ting det ikke bør, ikke skader seg.........listen er utømmelig og vil stadig endre seg i takt med alder og omgivelser 

At vi klarer å produsere ett barn i oss er ett stort under som avhenger av enorme mengder kompliserte koblinger, så om en gjør alt 100% riktig i følge de lærde så kan det allikevel gå galt. 

Takk for svar. Ja, er jo det som er ubehagelig angående abort, at jeg ikke vet hvordan det vil bli å få barn siden. I og med at den eneste grunnen til en abort et alkoholinntaket. Det går jo som regel bra,men man vet aldri. Også er det det du sier,hvilke tanker jeg vil sitte med i ettertid. Det kan være lettelse å slippe å tenke på alkoholen,men det kan også føles veldig tungt fordi barnet var ønsket.

takk for gode råd😊

Anonymkode: 21976...381

[AnonymBruker]

Hva om du prøver å legge fokuset fremover på hva du kan gjøre som er positivt? F.eks hva du bør få i deg av næringsstoffer. Som folat, cholin, jod, osv. Kanskje det vil føles konstruktivt?

Anonymkode: f8755...aea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei. Jeg vet det finnes utallige innlegg om dette her på KG, men jeg er fortsatt så urolig. Jeg har blitt gravid i sommer og da var det jo ferie og drikking (ingen fest så ingen fyll). Etter at jeg fant ut at jeg var gravid har jeg vært full av angst og klarer ikke å slippe frykten om at jeg har skadet barnet. Har siden jeg fant det ut gått frem og tilbake med tanken om abort fordi jeg ikke klarer å ha samvittigheten om noe skulle være galt med barnet. Jeg er i 30-årene og vi tenkte å begynne å prøve etterhvert, og nå føler jeg at jeg har ødelagt et foster som kunne fått en god start. Jeg vet det høres frustrerende ut å ta abort for så å prøve på ny uten alkohol inne i bilde,men det er helt forferdelig å gå å være så redd og gråte hver eneste dag i frykt. Har forsøkt å prate med lege,jordmor og Amathea men ingenting fungerer. Har mareritt hver eneste natt om dette og våkner full av angst. Har nå tenkt at eneste valget er abort fordi jeg ikke kan gå rundt å ha det sånn her.

Anonymkode: 21976...381

Mor og foster deler ikke blod eller «kropp» før uke 12. Så hvis du ikke er i uke 12, så har ikke fosteret (embryoet)  tatt til seg verken alkohol eller andre ting. Det er ikke før embryoet blir et foster at mor deler blodet sitt osv. 

Anonymkode: 04fd6...503

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva om du prøver å legge fokuset fremover på hva du kan gjøre som er positivt? F.eks hva du bør få i deg av næringsstoffer. Som folat, cholin, jod, osv. Kanskje det vil føles konstruktivt?

Anonymkode: f8755...aea

Ja, jeg tror jeg bare må bestemme meg og når jeg har bestemt meg må jeg se fremover fremfor å dvele. Er nok det som er mest slitsomt 😊

Anonymkode: 21976...381

[AnonymBruker]

Men så og si "alle" drikker jo mer eller mindre alkohol før de får rede på at de er gravide. Med unntak av prøvere som følger ekstra nøye med. Skal mye til før det blir noe galt, du må nesten bare holde den tanken. Min søster drakk ganske mye, og fikk først rede på at hun var gravid da hun var over 16 uker på vei.

Anonymkode: a91ad...edd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, jeg tror jeg bare må bestemme meg og når jeg har bestemt meg må jeg se fremover fremfor å dvele. Er nok det som er mest slitsomt 😊

Anonymkode: 21976...381

Føler med deg! Det er for mange av oss nok hormoner og stress og tankekjør tidlig i svangerskapet når det ikke er en slik tilleggsbekymring, så det må være slitsomt. 

Anonymkode: f8755...aea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, det er jo mye som kan skje i et svangerskap så det har jeg full forståelse for😊 Er bare samvittigheten over at noe kan være min feil som er litt tøff for meg å bære.😊

Anonymkode: 21976...381

Jeg syns det er spesielt av legen din å bringe abort på banen i sånn et tilfelle? Jeg sa også ifra til jordmor at jeg hadde drukket før jeg visste det - hun bare avfeide det og sa dette gjelder kjempemange « ikke drikk mer, og ikke tenk mer på det.»

Anonymkode: 6924e...4c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg tror jeg bare må bestemme meg og når jeg har bestemt meg må jeg se fremover fremfor å dvele. Er nok det som er mest slitsomt 😊

Anonymkode: 21976...381

Håper du klarer å legge bort denne bekymringen og tar til deg det som har blitt skrevet her inne 😊 Om du tar abort og skulle bli gravid igjen, kommer neste svangerskap også til å være fullt av bekymringer. Jeg var bekymret i større eller mindre grad helt fra positiv graviditetstest til sønnen min ble født, og jeg bekymrer meg jo fortsatt daglig for større eller (som oftest) mindre ting, selv om han nå snart er 1,5 år gammel. Og jeg vet det ikke blir mindre av det i årene som kommer.

Har funnet ut at bekymringer bare er en del av hverdagen til foreldre, og det er helt naturlig. Vi må bare lære oss å takle det, og det er det du må gjøre her også. Skam på legen som gjorde en så dårlig jobb i å betrygge deg, synes det er helt sprøtt av helsepersonell å foreslå abort i dette tilfellet.

(Selv om jeg på generelt grunnlag ikke er abortmotstander på noen måte).

Anonymkode: 8cd2e...426

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takk for svar😊 Jeg var 4+5 når jeg tok siste glasset med vin. Fant det ut når jeg var 4+6. Tok tidligtest tre dager før forventet mens (tok to tester) og begge var negative. Stolte på testene,men ser det var dumt i ettertid da. Så godt å høre at det har gått fint med begge dine barn❤️ Var du ikke redd for evt skader? Føler jeg kommer til å gå å granske barnet etter skader fordi jeg er så redd for det, og derfor jeg tenker på abort fordi jeg ikke vet om jeg orker å leve i slik frykt❤️

Anonymkode: 21976...381

Jeg var veldig bekymret, spesielt med eldste. Hadde jo heller ikke tatt folat, og jeg fant ikke ut av graviditeten før uke 5 eller 6. Er nok ekstra skummelt når det er første graviditeten. Jeg fikk ekstra oppfølging første trimester pga. blødninger, og alt fagpersonell sa at det skulle veldig mye til for at fosteret hadde tatt skade av alkoholen. Begge barna mine utmerker seg på skolen og er empatiske og reflekterte😊

Anonymkode: aaf58...8fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg var veldig bekymret, spesielt med eldste. Hadde jo heller ikke tatt folat, og jeg fant ikke ut av graviditeten før uke 5 eller 6. Er nok ekstra skummelt når det er første graviditeten. Jeg fikk ekstra oppfølging første trimester pga. blødninger, og alt fagpersonell sa at det skulle veldig mye til for at fosteret hadde tatt skade av alkoholen. Begge barna mine utmerker seg på skolen og er empatiske og reflekterte😊

Anonymkode: aaf58...8fc

Takk for svar😊 Ja,du hadde drukket du også før du visste du var gravid?😊 Hvordan kom du deg videre fra bekymringen?😊

Anonymkode: 21976...381

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Håper du klarer å legge bort denne bekymringen og tar til deg det som har blitt skrevet her inne 😊 Om du tar abort og skulle bli gravid igjen, kommer neste svangerskap også til å være fullt av bekymringer. Jeg var bekymret i større eller mindre grad helt fra positiv graviditetstest til sønnen min ble født, og jeg bekymrer meg jo fortsatt daglig for større eller (som oftest) mindre ting, selv om han nå snart er 1,5 år gammel. Og jeg vet det ikke blir mindre av det i årene som kommer.

Har funnet ut at bekymringer bare er en del av hverdagen til foreldre, og det er helt naturlig. Vi må bare lære oss å takle det, og det er det du må gjøre her også. Skam på legen som gjorde en så dårlig jobb i å betrygge deg, synes det er helt sprøtt av helsepersonell å foreslå abort i dette tilfellet.

(Selv om jeg på generelt grunnlag ikke er abortmotstander på noen måte).

Anonymkode: 8cd2e...426

Tusen takk, det håper jeg også for det blokkerer jo en del av gleden rundt dette. 
Ja, det er nok helt riktig som du sier, bekymringene blir langt fra mindre med tiden.

Ja,jeg ble litt overrasket over at legen sa det. Men forstår samtidig legen og at han tenker på hvordan dette skal bli om jeg skal bekymre meg så mye over dette.

Anonymkode: 21976...381

[Gjest theTitanic]

Det går nok helt fint. Det du bør få hjelp til er din store engstelighet. Er du så engstelig over dette så er du engstelig for mye annet også. Engstelighet overføres fort til barn både før og etter fødsel. 

Man har aldri noen garanti selv med alt på stell. Hva hvis dette fosteret var friskt, og du tar abort, og neste foster får genfeil eller alvorlig sykdom? 

 

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (4 minutter siden):

Det går nok helt fint. Det du bør få hjelp til er din store engstelighet. Er du så engstelig over dette så er du engstelig for mye annet også. Engstelighet overføres fort til barn både før og etter fødsel. 

Man har aldri noen garanti selv med alt på stell. Hva hvis dette fosteret var friskt, og du tar abort, og neste foster får genfeil eller alvorlig sykdom? 

 

Takk. Har forsøkt mange teknikker,men er vanskelig å få bukt med bekymringer for meg dessverre. Men at jeg har jobbet hardt for det,det har jeg.

Ja,har vært inne på den tanken selv. Da kunne jeg ikke klandret meg selv,men hadde nok vært andre tanker som hadde dukket opp ja.

Anonymkode: 21976...381

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Tusen takk, det håper jeg også for det blokkerer jo en del av gleden rundt dette. 
Ja, det er nok helt riktig som du sier, bekymringene blir langt fra mindre med tiden.

Ja,jeg ble litt overrasket over at legen sa det. Men forstår samtidig legen og at han tenker på hvordan dette skal bli om jeg skal bekymre meg så mye over dette.

Anonymkode: 21976...381

En lettvint løsning for legen, spør du meg. Bare foreslo abort som om det ikke er noen big deal, fremfor å prate skikkelig om det. I mine øyne ville en god lege i det aller minste startet med å tilby noen samtaletimer, eller pekt deg i retning mot noen som kunne hjulpet deg videre.

Ønsker deg lykke til i hvert fall, dette kommer til å gå helt fint 💕

Anonymkode: 8cd2e...426