Hvordan klare å tenke posetivt på livet?

[Anonym_Bruker99]

Jeg kjenner jeg er alt for avhengig av mine venner. Jeg ønsker å kunne klar e eg selv, og det gjør jeg om jeg absolutt må, men jeg er verken lykkelig eller trygg i litt eget selskap. Jeg føler at alt jeg lever for er for å være med mine venner, men de har andre venner og egne liv.. Jeg føler at mitt liv har dem som fokus, mens deres liv er meg som er i bakgrunnen. Jeg ser ingen grunn til å leve (har aldri prøvd å tatt livet mitt og kommer aldri til å gjøre det). Hvordan kan jeg bli trygg i mitt eget selskap? Alt som skjer når jeg er i eget selskap er at jeg får dødsangst, snakker ned meg selv til det punkt kor jeg ikke ønsker å spise som (straff) og jeg føler hele verden bare fortsetter alt uten meg.. Jeg bare rotner alene.. Jeg ser profesjonelle angående depresjonen min, men det ser ikke ut til å funke, og jeg har ikke fått anbefalt å bruke antidepressive eller angsmedisin av noen profesjonelle.. De mener jeg er oppegående nok til å klare meg.. 

[AnonymBruker]

Prøvd å få hjelp til selvbildet?
Tenke at det er lys på andre siden av tunellen? Med det mener jeg at alt du tenker nå er ingen stor krise egentlig. Alt kan jobbes med så lenge du vil. Tvinger du deg selv til å snu negative tanker til noe positivt så får du mest sannsynlig hodet til å endre mening også.

Anonymkode: 776d5...285

[Anonym_Bruker99]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Prøvd å få hjelp til selvbildet?
Tenke at det er lys på andre siden av tunellen? Med det mener jeg at alt du tenker nå er ingen stor krise egentlig. Alt kan jobbes med så lenge du vil. Tvinger du deg selv til å snu negative tanker til noe positivt så får du mest sannsynlig hodet til å endre mening også.

Anonymkode: 776d5...285

Problemet er at jeg har hatt en tid der jeg tenkte sånn, men er så lei av at jeg aldri når lyset på enden av tunnellen. Det er en ond sirkel hvor jeg føler meg fantastisk og at livet er topp. Jeg vil ikke at noe skal endre seg, men så flytter alle hver sin retning, jeg har ingen annet mål i livet enn å være sosial med mine venner og bare være ute av huset, men jeg får det ikke til. Det bare funker ikke.. 

 

Det føles ut som at jeg ikke er ment til å ha det bra. Jeg eksisterer kun for å være en liten midlertidig del av andres liv.. Jeg snakker med folk, går ut på gåturer, går på arrangement som er i byen osvosv, men jeg er bare så ensom og føler at alle bare stikker fra meg. Jeg er ment til å være alene. Samtidig som jeg tenker dette så ønsker jeg å ikke tenke sånn. Jeg vil være den glade oppegående personen jeg er blant mine venner... 

Endret 12. september 2023 av Anonym_Bruker99

[AnonymBruker]

Anonym_Bruker99 skrev (38 minutter siden):

Jeg kjenner jeg er alt for avhengig av mine venner. Jeg ønsker å kunne klar e eg selv, og det gjør jeg om jeg absolutt må, men jeg er verken lykkelig eller trygg i litt eget selskap. Jeg føler at alt jeg lever for er for å være med mine venner, men de har andre venner og egne liv.. Jeg føler at mitt liv har dem som fokus, mens deres liv er meg som er i bakgrunnen. Jeg ser ingen grunn til å leve (har aldri prøvd å tatt livet mitt og kommer aldri til å gjøre det). Hvordan kan jeg bli trygg i mitt eget selskap? Alt som skjer når jeg er i eget selskap er at jeg får dødsangst, snakker ned meg selv til det punkt kor jeg ikke ønsker å spise som (straff) og jeg føler hele verden bare fortsetter alt uten meg.. Jeg bare rotner alene.. Jeg ser profesjonelle angående depresjonen min, men det ser ikke ut til å funke, og jeg har ikke fått anbefalt å bruke antidepressive eller angsmedisin av noen profesjonelle.. De mener jeg er oppegående nok til å klare meg.. 

Du bør oppsøke venner som trenger deg...dessuten: du må tenke på at du har en kropp som funker, og finne en hobby. Trening gjør og underverker 

Anonymkode: 36560...ca1

[Anonym_Bruker99]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Du bør oppsøke venner som trenger deg...dessuten: du må tenke på at du har en kropp som funker, og finne en hobby. Trening gjør og underverker 

Anonymkode: 36560...ca1

har prøvd både hobbyer og trening, men det hjelper ingenting akkurat nå..

[Trolltunge]

Jeg er av den bestemte meningen at selv om noen er født mer optimistisk anlagt er dette også er valg. Jeg har selv aktivt tatt det valget om å vektlegge det gode i livet flere ganger i løpet av livet, når negative opplevelser og tanker har truet med å ta over. Samme med den indre dialogen jeg har med meg selv. Jeg har aktivt valgt å jobbe med at den skal være positiv, og ikke tillate meg selv å bryte meg selv ned ved å rakke ned på meg selv. Jeg tar tak i det og argumenterer mot når jeg faller for å gjøre det. 

Disse to aktive valgene, og å jobbe veldig bevisst med dette, har ført til at jeg (stort sett) har fokus på det positive og ikke bryter meg selv ned. Jeg tar tak i det med en gang jeg glipper på dette, og tillater ikke meg selv å grave meg selv ned i det negative. 

Det er en evig prosess egentlig, ettersom livet har det med å lage krøll jeg må håndtere klokt, og hvor det er fort gjort å begynne å kverne negativt og rakke ned på seg selv, men å ta et bevisst valg rundt dette og ta tak når jeg snubler i det medfører at jeg stort sett klarer å ha et positivt fokus og en oppbyggende selvdialog. 

Endret 12. september 2023 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Er du avhengig av vennene dine eller er det det at du er livredd for å være alene? 

Jeg er ingen terapaut, så jeg snakker kun utfra mine egne erfaringer og tanker.

Noen ganger kommer vonde følelser og tanker når vi ikke har noe som distrahere oss fra de. Jeg vil tro de kommer fordi du ikke har bearbeidet de og jobbet med de. Har du f.eks traumer som kan forbindes med det å være ensom? Mobbing? Utfrysing? Omsorgssvikt? 

Har du noen tanker om hvorfor det er slik? Har behandleren din noen tanker om dette? 

Jeg ville bedt om bytte av behandler. En som kan gi deg de riktige verktøyene og oppgave samt løse dette sammen med deg. Også vit at du må gjøre selve jobben. Det betyr også tøffe tak. 

Anonymkode: a8f45...4b4

[Anonym_Bruker99]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Er du avhengig av vennene dine eller er det det at du er livredd for å være alene? 

Jeg er ingen terapaut, så jeg snakker kun utfra mine egne erfaringer og tanker.

Noen ganger kommer vonde følelser og tanker når vi ikke har noe som distrahere oss fra de. Jeg vil tro de kommer fordi du ikke har bearbeidet de og jobbet med de. Har du f.eks traumer som kan forbindes med det å være ensom? Mobbing? Utfrysing? Omsorgssvikt? 

Har du noen tanker om hvorfor det er slik? Har behandleren din noen tanker om dette? 

Jeg ville bedt om bytte av behandler. En som kan gi deg de riktige verktøyene og oppgave samt løse dette sammen med deg. Også vit at du må gjøre selve jobben. Det betyr også tøffe tak. 

Anonymkode: a8f45...4b4

er livredd for å bli forloatt. omsorgssvikt kan hende har stor påvirkning ja. "behandleren" min mener jeg er oppegående nok til å prioriteres mindre, så hun tror at jeg er ey ok... skal snakke med henne neste time, men det er en stund til dessverre. jeg er veldig flink til å møte opp til timene mine i godt humør og sliter med å vise den negative siden jeg har foran profeesjonelle (igjen på grunn av oppvekst)

[AnonymBruker]

Anonym_Bruker99 skrev (1 time siden):

er livredd for å bli forloatt. omsorgssvikt kan hende har stor påvirkning ja. "behandleren" min mener jeg er oppegående nok til å prioriteres mindre, så hun tror at jeg er ey ok... skal snakke med henne neste time, men det er en stund til dessverre. jeg er veldig flink til å møte opp til timene mine i godt humør og sliter med å vise den negative siden jeg har foran profeesjonelle (igjen på grunn av oppvekst)

Stå på ditt å få henne til å ta det seriøst. Det fortjener du selv om det kanskje ikke føles sånn ❤️

Anonymkode: a8f45...4b4

[AnonymBruker]

Anonym_Bruker99 skrev (8 timer siden):

er livredd for å bli forloatt. omsorgssvikt kan hende har stor påvirkning ja. "behandleren" min mener jeg er oppegående nok til å prioriteres mindre, så hun tror at jeg er ey ok... skal snakke med henne neste time, men det er en stund til dessverre. jeg er veldig flink til å møte opp til timene mine i godt humør og sliter med å vise den negative siden jeg har foran profeesjonelle (igjen på grunn av oppvekst)

Skriv ned hvordan du egentlig har det - et brev?

Eller vis fram denne tråden og postene du har skrevet?

 

Anonymkode: 350c8...677