Bli frisør i voksen alder?

[AnonymBruker]

Jeg er 41 år og har kommet til et punkt der jeg ikke har særlig lyst eller ork til å ha ansvar for andres liv lenger på jobb. Utdannet både innen helse og har ppu. Jeg har nok med mine egne barn, og synes ikke det frister på noen måte å ha ansvar for andres barn, eller skulle lage opplegg til andre. Har heller ikke lyst til å måtte forholde meg til foreldre, har nok med foreldrene til egne barns venner.

Jeg har alltid likt veldig godt å jobbe med hendene og vært flink til å tegne, håndarbeid osv. Synes det er gøy å klippe håret på andre, og favoritt aktiviteten på sykehjemmet var å vaske håret til de gamle og ordne det. Der jeg jobbet før var det en liten frisørsalong hvor de gamle kunne gå, og jeg misunnet denne frisøren noe veldig, det såg så koselig ut.

Siden jeg er rimelig skoleflink, så har det sittet langt inne å ikke gjøre noe som krever høyere utdannelse, men kjenner jeg driter litt i det nå. Har lyst til å gjøre noe som er gøy og lystbetont. Tenker og på parykker til kreftpasienter osv, det kunne og vært spennende å jobbe med.

Frisører scorer høyt på trivsel på jobb leser jeg, og det betyr mye for meg. Vet det er mye slitasje i kroppen, men for meg har det mentale stresset med ansvar og altfor mye teoretisk å tenke på nesten ødelagt meg på jobb. 

Noen som har noen tips eller tanker til meg?:)

Anonymkode: aac82...b07

[AnonymBruker]

Hva med å bli faglærer på helsefag på vgs for voksenopplæring? Du slipper å forholde deg til foreldre (litt i samme gate som pårørende på sykehjem) og elevene er mer motivert og faktisk voksne. Samtidig er det ikke hardt for kroppen. Og akkurat det vil du sette pris på ganske fort. 

Anonymkode: 6d06e...14d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hva med å bli faglærer på helsefag på vgs for voksenopplæring? Du slipper å forholde deg til foreldre (litt i samme gate som pårørende på sykehjem) og elevene er mer motivert og faktisk voksne. Samtidig er det ikke hardt for kroppen. Og akkurat det vil du sette pris på ganske fort. 

Anonymkode: 6d06e...14d

Som jeg skrev så har jeg ppu, dvs jeg er utdannet yrkesfaglærer for helsefag. Problemet er at jeg er ikke interessert nok. Vanskelig å motivere elever til å utdanne seg til noe som jeg selv ikke liker. Jeg skal liksom stå foran dem og være et forbilde, lure dem til å utdanne seg til noe jeg selv ville vekk fra. Føler meg ikke hjemme med de andre lærerne som er såå stolte av sin helsebakgrunn.

Anonymkode: aac82...b07

[esmer]

Siden du er klar over de fysiske belastningene i jobben, er det eneste som gjenstår å spørre seg selv om du kan leve med lønnen i yrket. Forbered deg på to år i lære med lærlinglønn på 60-70 kroner i timen. Etter fullført fagbrev tjener du ikke mer enn 350 000 brutto. De fleste frisører jeg kjenner er:

- gift/samboer med en mann som tjener betraktelig mer 
- har flere jobber og utfører lash extensions, negledesign hjemme.. 

[AnonymBruker]

esmer skrev (8 minutter siden):

Siden du er klar over de fysiske belastningene i jobben, er det eneste som gjenstår å spørre seg selv om du kan leve med lønnen i yrket. Forbered deg på to år i lære med lærlinglønn på 60-70 kroner i timen. Etter fullført fagbrev tjener du ikke mer enn 350 000 brutto. De fleste frisører jeg kjenner er:

- gift/samboer med en mann som tjener betraktelig mer 
- har flere jobber og utfører lash extensions, negledesign hjemme.. 

Takk for svar. Jeg tror økonomisk det skal gå fint, jeg er ikke vant med å tjene så mye uansett grunnet deltidsarbeid og studier. Klarer ikke jobbe fullt i helse pga det mentale stresset og det er vanskelig å få fast stilling som lærer her jeg bor. Det blir mye små vikariat å basere seg på. Har en mann som tjener godt. Vi bor ganske billig, så har ingen økonomiske problemer. Så derfor tenker jeg at økonomisk vil jeg ikke tape så mye. Kanskje jeg endelig kunne fått en jobb hvor jeg klarer å stå i en større stilling og  faktisk trives.

Anonymkode: aac82...b07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.9.2023 den 10.44):

Jeg er 41 år og har kommet til et punkt der jeg ikke har særlig lyst eller ork til å ha ansvar for andres liv lenger på jobb. Utdannet både innen helse og har ppu. Jeg har nok med mine egne barn, og synes ikke det frister på noen måte å ha ansvar for andres barn, eller skulle lage opplegg til andre. Har heller ikke lyst til å måtte forholde meg til foreldre, har nok med foreldrene til egne barns venner.

Jeg har alltid likt veldig godt å jobbe med hendene og vært flink til å tegne, håndarbeid osv. Synes det er gøy å klippe håret på andre, og favoritt aktiviteten på sykehjemmet var å vaske håret til de gamle og ordne det. Der jeg jobbet før var det en liten frisørsalong hvor de gamle kunne gå, og jeg misunnet denne frisøren noe veldig, det såg så koselig ut.

Siden jeg er rimelig skoleflink, så har det sittet langt inne å ikke gjøre noe som krever høyere utdannelse, men kjenner jeg driter litt i det nå. Har lyst til å gjøre noe som er gøy og lystbetont. Tenker og på parykker til kreftpasienter osv, det kunne og vært spennende å jobbe med.

Frisører scorer høyt på trivsel på jobb leser jeg, og det betyr mye for meg. Vet det er mye slitasje i kroppen, men for meg har det mentale stresset med ansvar og altfor mye teoretisk å tenke på nesten ødelagt meg på jobb. 

Noen som har noen tips eller tanker til meg?:)

Anonymkode: aac82...b07

Hvordan gikk det? Ble du frisør? Er 38 og vurderer det samme.

Anonymkode: 8a32b...c7d