Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Wow, det der er jo helt uhørt. Har du foreldre du kan bo hos? Babytiden er tøft, både psykisk og fysisk. 

Anonymkode: c974a...f5c

  • Liker 1
Skrevet

Føler veldig med deg. Kjenner meg godt igjen dessverre. Og jeg var dum å få tre barn med han. 
gikk ifra han når minste var baby. Fikk ny kjæreste Ca ett år, selv før vi flyttet sammen oppdaget jeg hvor dårlig far behandlet meg og hvor lite far deltok når vi var sammen. Nye kjæresten stilte opp fra dag en, tok med glede tidlige morgener, avlastet meg og tok med mine barn aktiviteter alene. Sånn er det fortsatt 10 år etter. 
du kan ikke ha det slik! Be han om å endre seg med en gang! Ellers har du det bedre alene. 

Anonymkode: 00157...c67

Skrevet

Tenkte først det var snakk om en nyfødt, men når babyen veier 10kg så har den jo smil, bevegelser og samhandling så da synes jeg det er rart at det ikke er mer interessant å være sammen med barnet. 

Har han kamerater som har barn? Noen rundt dere som kunne hjulpet han med å tolke/lese barnet, slik at han kan klare å finne sin egen relasjon til det uten dine formaninger (jeg skjønner at du evt veileder på en helt grei måte, men mest sannsynlig tar ikke han den veiledningen slik)?

Skrevet

Han skulle jo hatt pappaperm for lenge siden! 

Hva skjedde?

 

Anonymkode: 8f224...2ee

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han skulle jo hatt pappaperm for lenge siden! 

Hva skjedde?

 

Anonymkode: 8f224...2ee

Den er rett rundt hjørnet. Han kommer til å hate det. TS

Anonymkode: 896d1...1d7

Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Føler veldig med deg. Kjenner meg godt igjen dessverre. Og jeg var dum å få tre barn med han. 
gikk ifra han når minste var baby. Fikk ny kjæreste Ca ett år, selv før vi flyttet sammen oppdaget jeg hvor dårlig far behandlet meg og hvor lite far deltok når vi var sammen. Nye kjæresten stilte opp fra dag en, tok med glede tidlige morgener, avlastet meg og tok med mine barn aktiviteter alene. Sånn er det fortsatt 10 år etter. 
du kan ikke ha det slik! Be han om å endre seg med en gang! Ellers har du det bedre alene. 

Anonymkode: 00157...c67

Han var også sånn som skulle gjøre alt annet enn å delta med barnet? Og sutret over hvor mye han gjorde?

Anonymkode: 896d1...1d7

Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Den er rett rundt hjørnet. Han kommer til å hate det. TS

Anonymkode: 896d1...1d7

Flytt fra han og overta permisjonen. 

Anonymkode: c4b63...6f6

Skrevet

Og tenk, han her har du fått barn med. 

Anonymkode: 9973d...309

Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker said:

Den er rett rundt hjørnet. Han kommer til å hate det. TS

Anonymkode: 896d1...1d7

men det vet du jo ikke, strengt tatt? kan det være håp der, om at permisjonen endrer hans oppførsel? At han får tilknytting til barnet som aldri før og kjenner godt på det å ha ansvar for barnet? Og han får mer forståelse på hva du måtte gjøre, hjemme med barnet. Det er ikke så lett å skjønne, uten å være oppi det selv.

Og du slettet jo innlegget, så jeg får ikke lest. Men det er jo slik at mange mødre, førstegangsmødre spesielt, er forelsket og overprotektive ovenfor babyen første tiden, og far føler seg seg tilside satt og ikke slipper til, og skaper ikke den bånding man skal, med sitt barn. Men mange tar igjen tilknytningen, bare sånn de begynner i permisjonen, og får tid og aleneansvar.  Og helt ærlig, er det enklere for far å underholde 1-1,5 åring, enn mor som kanskje fortsatt sliten etter graviditet, og orker ikke å løpe etter ungen 24/7. 

Anonymkode: dbd6b...768

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...