Samboer

[Gjest Karli]

Slett

Endret 11. september 2023 av Karli

[AnonymBruker]

Karli skrev (2 minutter siden):

Mannen og jeg fikk nylig barn. Han er ikke den han var. Han er konstant sur og tverr. Om han ikke klager, surmuler han. Jeg orker ikke 18 år med dette! Når skal han akseptere det nye livet og gjøre noe med pågangsmot uten sure miner? 

I dag sa han surt at han er dritt lei av å gjøre ting for alle andre hele tiden. Hva skal jeg si til det da? Etter å ha gått gravid, født, revnet, ammet, blødd, pumpet og hver dag vasker jeg klær, flasker, jeg synger, bysser, vasker gulp, trøster, vasker opp etter middag, lager babymat, skifter bleier, bader babyen, handler babyklær, drar på helsestasjonen, bære i sele mens jeg bærer tunge matvarer. Jeg gjør jo noe for alle andre absolutt hele tiden selv. Er det greit fordi jeg er mammaen, så da er det forventet at jeg skal vie hele mitt liv til andre og synes synd på han fordi han lager middag, rydder, bysser, skifter bleier og vasker?

 

Har du sagt dette til han? Ønsket dere begge barn? Parterapi mens det fortsatt kan reddes?❤️

Anonymkode: a3c90...838

[AnonymBruker]

Karli skrev (4 minutter siden):

Mannen og jeg fikk nylig barn. Han er ikke den han var. Han er konstant sur og tverr. Om han ikke klager, surmuler han. Jeg orker ikke 18 år med dette! Når skal han akseptere det nye livet og gjøre noe med pågangsmot uten sure miner? 

I dag sa han surt at han er dritt lei av å gjøre ting for alle andre hele tiden. Hva skal jeg si til det da? Etter å ha gått gravid, født, revnet, ammet, blødd, pumpet og hver dag vasker jeg klær, flasker, jeg synger, bysser, vasker gulp, trøster, vasker opp etter middag, lager babymat, skifter bleier, bader babyen, handler babyklær, drar på helsestasjonen, bære i sele mens jeg bærer tunge matvarer. Jeg gjør jo noe for alle andre absolutt hele tiden selv. Er det greit fordi jeg er mammaen, så da er det forventet at jeg skal vie hele mitt liv til andre og synes synd på han fordi han lager middag, rydder, bysser, skifter bleier og vasker?

 

Har han kanskje fødselsdepresjon? Han virker overveldet og sliten

Anonymkode: e5464...af2

[AnonymBruker]

For en mannebaby!

Hvor gammel er babyen deres?

Anonymkode: 76329...556

[AnonymBruker]

Fvk asap. 

Anonymkode: c2b2b...43a

[AnonymBruker]

 

Det er en tilvenning å få barn og bli foreldre, og etter min mening så har vi begge kjønn problemer med den tilvenningen, men mor har liksom ikke så mye valg. Han blir nok voksen til slutt- far altså, men det sliter på et forhold når det tar tid å vokse inn i oppgaven. Her må du både stryke litt med hårene, støtte litt, og snakke litt alvor ...og innse at det kan komme en tid der du trenger det i retur. Der DU trenger å vokse, og han må ta den andre rollen. 18 år er lang tid. Min yngste er 18 år nå, og vi har vært gjennom noen perioder. Jeg kjenner igjen det du forteller fra første barnet, og ofte er denne omveltingen ganske stor. 

Du må bruke fornuft her, visdom og kanskje om du gir noen visjoner om framtiden og at dette er en overgangsfase, så finner han litt styrke til å bli mer voksen.

Anonymkode: 01c0c...f53

[Bombasi]

Høres ut som om at du fikk tvillinger selv om du bare fødte en.

Tror det er viktig at du prøver å sette deg ned og prater med han. Mulig han er overveldet, eventuelt at skoen trykker flere plasser samtidig der det går utover deg. Og så er det viktig at du også prater med han om hvordan du opplever det. 

Og nei, det er ikke greit at du skal gjøre "alt" bare fordi han er sur og gretten.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har han kanskje fødselsdepresjon? Han virker overveldet og sliten

Anonymkode: e5464...af2

Ahh, diagnosemafiaen altså ❤️ Dere er unike!!! Absolutt alle får en diagnose.

Selv med bare noen få stikkord å jobbe med, greier dere å sette helt konkrete og definerte diagnoser som i mange tilfeller er livsomveltende👌

Hva skal vi med disse overflødige legene?

Anonymkode: 16785...feb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 

Det er en tilvenning å få barn og bli foreldre, og etter min mening så har vi begge kjønn problemer med den tilvenningen, men mor har liksom ikke så mye valg. Han blir nok voksen til slutt- far altså, men det sliter på et forhold når det tar tid å vokse inn i oppgaven. Her må du både stryke litt med hårene, støtte litt, og snakke litt alvor ...og innse at det kan komme en tid der du trenger det i retur. Der DU trenger å vokse, og han må ta den andre rollen. 18 år er lang tid. Min yngste er 18 år nå, og vi har vært gjennom noen perioder. Jeg kjenner igjen det du forteller fra første barnet, og ofte er denne omveltingen ganske stor. 

Du må bruke fornuft her, visdom og kanskje om du gir noen visjoner om framtiden og at dette er en overgangsfase, så finner han litt styrke til å bli mer voksen.

Anonymkode: 01c0c...f53

Takk for kloke ord

Anonymkode: 2d7a3...a90