Føler meg så verdiløs

[AnonymBruker]

Er så lei av meg selv. Har en del psykiske plager, kptsd, angst, tvang. Toppet det hele med fødselsdepresjon da jeg fikk barn. barnet er nå fylt 1 år og depresjonen er bedre.

Jeg tar meg likevel i å gå med en sånn ekstrem mindreverdighetsfølelse som gjør at jeg lever og ånder for å glede alle andre. Det er jo hyggelig det, men jeg gjør aldri noe for meg selv, det går slag i slag, fra den ene oppgaven til den andre. Min mann bidrar ekstremt lite hjemme så står stor sett med alt (oppvask, klesvask, stell av barn, handling, matlaging etc). Kvinner meg opp til å si ifra en gang i mellom, men når ikke igjennom.

En påtrengende tanke er at jeg egentlig bare er i veien, så får i det minste prøve å gjøre litt nytte for meg. Jeg tror ikke egentlig det hadde blitt noen stor sorg for noen om jeg hadde blitt borte. Føler meg som en plage.

Vil presisere at jeg får all verdens behandling så det ordner seg vel. Lurer likevel på om noen har noen gode tips til hvordan man skal styrke selvfølelsen? Er så vondt å gå rundt og føle jeg bruker opp oksygen andre som er mer verdt enn meg kunne pustet. Om jeg bruker logikken min vet jeg vel på en måte at barnet mitt trenger meg, selv om hen er så liten at hen ikke hadde husket meg dersom jeg ble borte. For barnet litt sin skyld må jeg prøve å finne en slags verdi i meg slik at jeg kan prøve å være tilstede i hens liv.

Anonymkode: 30744...524

[Flintis]

Du har en verdi i den du er og det du gjør og måten du er på og hva du mener og hva du ønsker. 

Nå har du et lite menneske som du sammen med faren kan glede deg over.

Så er det sikkert lurt å ta en seriøs prat om standarden hjemmet skal ha og hvordan det skal holdes og ansvarsfordele oppgavene.

[AnonymBruker]

Vet akkurat hvordan du har det. Føler at jeg bare lever for a please andre. 

Barna mine trenger meg og hadde jeg forsvunnet så hadde alt blitt snudd opp ned for dem. Har en mann som bidrar svært lite jeg også, og jeg tenker ofte at det er der noe av det største problemet ligger. Han er som et voksent barn så det er lite omsorg/omtanke å få derfra. Barna på 7 og 10 er faktisk mye flinkere til det enn ham. 

Selv tror jeg løsningen ligger i å løsrive meg fra ham.

 

Anonymkode: 80c2a...e91

[AnonymBruker]

Hva er det som gjør at du mener du er mindre verdt enn alle andre mennesker? Hva legger du menneskeverd i, i seg selv? Er du ikke like mye verdt som alle andre mennesker bare av å være menneske? Og hvis du føler at du er mindre verdt enn alle andre, hva med alle de som er ondskapsfulle her i verden (og det er ganske mange), er de mer verdt enn deg, og hvorfor det? 

Anonymkode: f23e0...23a