Plutselig panikk for å bli mor…

[AnonymBruker]

Eller sterk angst, jeg vet ikke hva som går av meg… er 2 måneder til jeg har termin, og nå har skrekken for både fødsel og det å skulle bli mor rammet meg så hardt at jeg har fullstendig tankekjør og kjenner på mye frykt… jeg er redd for at en fødsel skal bli overveldende jævlig, både med tanke på den fysiske smerten av å føde og å takle det rent mentalt, er førstegangsfødende og i 30 årene. Og den plutselige redselen for å bli mor har jeg ikke kjent før nå. Jeg har heler gledet meg under graviditeten til å bli mor, se barnet mitt… nå er jeg livredd! Man skal tross alt ta seg av et barn som er avhengig av en, og jeg har slitt mye med angst i perioder… mye angst for å ikke få til ting bra nok, være bra nok… også vet jeg ikke om det er «normalt» å få det slik som jeg har det nå? Jeg er til og med redd for å skulle åpne meg opp for noen om disse tingene i frykt for å ikke bli forstått… eller at det blir skrevet noen bekymring på meg (jeg har kompleks ptsd og dette står til og med på helsekortet mitt som en risikofaktor)… uff   

Anonymkode: 584c0...cbf

[AnonymBruker]

Å få barn er et stort ansvar og snur livet opp ned, så det er normalt at virkeligheten om hva som skal skje begynner å "gå opp for en" når fødsel nærmer seg. Husk å snakke om det, ikke hold alt inne i deg. 

Veldig mange har det sånn 👍🏻

Anonymkode: b8a41...ac7

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å føle det sånn. Det føles veldig overveldende å skulle ha ansvar for et lite menneske. Men det kommer til å gå helt fint. 

Anonymkode: ec468...bf8

[AnonymBruker]

❤❤❤ det går bra

Anonymkode: 796d0...15b

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke angst før jeg ble mor. Men når jeg ble mor fikk jeg mye angst. De er så små og 100% avnhengig av deg. Tenkte kun på ungen og glemte ut meg selv, fikk jo ikke sove når ungen våknet hver tredje time på natten for mat, og jeg var så trøtt at jeg sovnet mens jeg lå og ha babyen flaske i senga. 
 

fødsel - helt forjævlig! Jeg hadde 0 smertelindring, rakk ikke å få epidural da jeg hadde styrtfødsel. Jeg er gravid nå (uplanlagt!) og fødsel gruer jeg meg ihjel til. Man kan dessverre ikke forestille seg smerten, for det er som å bli torturert med de sykeste smertene. At det skulle gjøre så vondt å presse overrasket meg. Jormødrene sa bare «press mot smerten» og jeg hadde ikke noe valg, men jeg kjente jo at jeg revnet nedentil imens jeg presset. Adrenalinet er ekstremt, voldsomme skjelvinger. Og jeg kastet opp mange ganger siden riene var så sterke. Nei det må bare oppleves! Det kan jo være du får en fin fødsel. Jeg hadde heldigvis ingen komplikasjoner, alt gikk som det skulle, og jordmørdren er ekstremt støttende og flinke til å si hva du skal gjøre! Så egentlig hadde jeg en «fin» fødsel, men skulle ønske jeg slapp ihvertfall LITT av smertene! Så nå skal jeg spørre om det er mulig å få noe annet enn epidural. For kan jo fort være at jeg ikke rekker epidural denne gangen heller. 

Anonymkode: 56024...be4

[AnonymBruker]

Jeg tror det er helt normalt å være engstelig for å bli mor, men at det varierer hvor engstelig man blir. Snakk med jordmor, lege, noen du stoler på om følelsene dine. Det er faktisk bedre at du åpner deg og søker hjelp, enn at det går under radaren og at du ikke får støtten du trenger. Å være modig nok til å be om hjelp er å være en god mor ❤️ Det er ikke meningen at vi skal klare alt alene, vi trenger alle hjelp til noe. 

Ta vare på deg selv og bruk den siste tiden som gravid på å bearbeide følelser/tanker. Jeg hadde en del angst både i svangerskapet og i nyfødtperioden, men det gikk seg til etter en stund. Jeg snakket med helsesykepleier etter fødsel, og opplevde stor støtte og forståelse. 

Og! Skrekkhistorien over om fødsel trenger du ikke høre på. De fleste fødsler er tunge og vonde, men helt overkommelige. Hormoner og kropp tar over, man får god støtte av jordmor, og ender opp med en ganske så god premie

Anonymkode: e8675...093