Mannen stilte ikke opp etter fødsel for 4 år siden. Enda sint og skuffet.

[AnonymBruker]

Jeg skriver denne mest for å få litt innspill fra dere. Tankene mine er usorterte og det er vanskelig å vite hva jeg egentlig mener og føler. 

Dette omhandler tiden etter at vårt barn ble født 4 år siden. Fødselen var meget lang og traumatisk, og endte i hastekeisersnitt. Jeg fikk påvist PTSD og fødselsdepresjon i etterkant. Det jeg er usikker på et hva som skjedde mellom mannen min og jeg. 

Mannen min er selvstendig næringsdrivende med dyr og jobber mye. Mye. Mye. Mye. Han måtte reise dagen etter fødsel på grunn av noe jobbgreier, men kom tilbake dagen etter (lå på sykehuset i 6 dager). I tiden etter jeg kom hjem var jeg alene med barnet. Ingen hjelp, ingen støtte, ingen avlastning. Jeg var ikke borte fra barnet en gang de første 6 mnd. Hvordan jeg kom meg igjennom alt er utrolig å tenke på. Husker dessverre svært lite av den tiden i dag. Har kun mobilbilder som kan vise hva vi gjorde. Men mitt barn og jeg har et uendelig sterkt og kjærlig bånd i dag. 

Mannen min og jeg har snakket ofte om dette, og jeg prøver å fortelle på en tydelig og respektfull måte at han sviktet meg under den tiden. At dette er det vondeste som er gjort mot meg og at jeg stadig lurer på hvorfor han ikke stilte opp. Jeg har forstått at han skammer seg fælt og skulle ønske han hadde prioritert annerledes. Hans argument er "det var ingen andre som kunne gjøre jobben". 

Nå er det 4 år siden. Og jeg har enda ikke klart å slippe det. Jeg har gått til psykolog, fått oppfølging av sykehuset for PTSD og depresjonen. Har opplevd mye forståelse for hele situasjonen. Men skuffelsen sitter som en enorm klump i hjertet og magen min. Jeg vet ikke hva jeg ønsker å få fra partneren min. Om det er en unnskyldning eller noe annet. Såret er for stort til at jeg kan gå videre. 

Jeg kommer ikke til å få flere barn med han. Dette går jeg aldri igjennom flere ganger. 

 

Er det noen andre som har opplevd noe lignende? Hvordan jobbet dere med det i etterkant? Hva tenker dere? 

Anonymkode: 24372...869

[Lorieen]

Du skriver at han skammer seg og det er tydelig at han angrer på måten han prioriterte på. Jeg tenker at du trenger å jobbe med å tilgi din mann. Han prioriterte feil, og det kostet deg mye. Dette har han garantert dårlig samvittighet for og det er noe han må leve med bestandig. Du skal ikke tilgi for hans del, men for din egen, før bitterheten eter deg i stykker.

[Gjest Refreng]

Det er ikke rart at du ikke klarer å slippe. Han kommer med unnskyldninger, noe som får det til å virke som om han synest det var leit men han ville gjort det samme igjen- selv om han vet nå at det var jævlig for deg.

Det er også mulig at han ikke er god på å vise at han elsker deg og verdsetter deg i hverdagen, så du føler deg fortsatt tilsidesatt og nedprioritert.

[Virrevirrevapp]

Han burde ha tatt ut sykemelding og vært der for deg, eller helt minimum ha engasjert noen andre som var der for deg og barnet. 

[AnonymBruker]

Du burde skille deg når du ikke hsr kommet over det ennå.

Anonymkode: 19ea4...2a8

[AnonymBruker]

Tror du må prøve å tilgi han for dette. Han ønsker selv at han hadde valgt anderledes, selv om han også hadde en grunn til å være borte og som du sier, så kom han tilbake. Det høres ut som en sorg du bærer på, som du selv må jobbe med. 

Anonymkode: fd814...eb2

[AnonymBruker]

Forstår at det er vondt, og det er opp til deg om du kan tilgi eller ikke. 

Om han mener det han sier eller ikke, vet jeg ikke, der får du velge selv hva du tenker. Om han faktisk angrer / har dårlig samvittighet.

Men om han var selvstendig næringsdrivende med dyr, så hva mener du rent praktisk han skulle gjort? Hvis ingen kunne passe dyra? Sånn, helt på ordentlig, om jeg spurte deg nå "hjelp kona mi føder, men jeg kan ikke forlate dyra, ingen kan passe de" - hva hadde du svart?

Verden står ikke stille selv om kvinner er hjemme med nyfødte. Hvis han måtte stelle med dyr alene, så kan jan jo ikke bare forlate de? Hva slags mann er det? Som lar dyr stå flere døgn uten stell, mat, vann osv? 

Han kunne kanskje gjort ting annerledes, men hvis dyrene krever sitt, så er det ingen vei utenom.

❤️

Anonymkode: c65ec...1e1

[AnonymBruker]

Det som har skjedd har skjedd, og det får du ikke endret på.

Du må gi slipp på fortiden og det du ikke kan gjøre noe med, fokusere på fremtiden og hvordan du vil ha det da.

om du ønsker å ha med barnefaren på den videre reisen eller ikke må du avgjøre, men om han skal være med må DU legge bort det vonde som har vært og se fremover om du/dere skal få det noe bedre.

 

Har du prøvd å se det fra han sin side?

Det er et helt annet ansvar og med mye mindre sikkerhetsnett å drive eget firma kontra det å være ansatt, så kan jo hende han prioriterte som han gjorde for å gi dere mest mulig økonomisk trygghet? Om han ikke gjorde jobben kunne det jo hende han mistet sine kunder og livsgrunnlag, hva skulle dere da levd av?

Anonymkode: 17f87...732

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (19 minutter siden):

Han burde ha tatt ut sykemelding og vært der for deg, eller helt minimum ha engasjert noen andre som var der for deg og barnet. 

Som selvstendig næringsdrivende, uten Nav forsikring får han 0 kroner første 16 dager. 

Er han ansatt i eget AS får han sykepenger etter 16 dager. 

Er det enkeltmannsforetak får han kun 66% av 6 G etter 16 dager. 

TS skriver ikke noe om den finansielle situasjonen, som kan forklare noe av oppførselen hans.

Anonymkode: 20c8a...808

[AnonymBruker]

Man glemmer ikke hvem som svikter når man er på sitt svakeste.

Det er naturlig å føle seg utrygg - hvem vet om han vil stille opp hvis noe annet skjer,som alvorlig sykdom

Mannen  har han hatt mange måneder til å spare og planlegge.Menn slipper ikke lengre unna ved å dumpe ansvar for barn på damer. Klart han skulle stilt opp.

Anonymkode: f836d...345

[AnonymBruker]

Helt naturlig å føle seg sviktet, men dere visste vell før du ble gravid at mannen din har en travel jobb? Om han hadde for mye å gjøre, så kunne dere kanskje alliert dere med familie? Selvstendig næringsdrivende med dyr, (bonde?), er vanvittig tøft. Jeg syns dere begge er skyld i dette. Dere skulle begge ha planlagt bedre. 

Anonymkode: ea343...601

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skriver denne mest for å få litt innspill fra dere. Tankene mine er usorterte og det er vanskelig å vite hva jeg egentlig mener og føler. 

Dette omhandler tiden etter at vårt barn ble født 4 år siden. Fødselen var meget lang og traumatisk, og endte i hastekeisersnitt. Jeg fikk påvist PTSD og fødselsdepresjon i etterkant. Det jeg er usikker på et hva som skjedde mellom mannen min og jeg. 

Mannen min er selvstendig næringsdrivende med dyr og jobber mye. Mye. Mye. Mye. Han måtte reise dagen etter fødsel på grunn av noe jobbgreier, men kom tilbake dagen etter (lå på sykehuset i 6 dager). I tiden etter jeg kom hjem var jeg alene med barnet. Ingen hjelp, ingen støtte, ingen avlastning. Jeg var ikke borte fra barnet en gang de første 6 mnd. Hvordan jeg kom meg igjennom alt er utrolig å tenke på. Husker dessverre svært lite av den tiden i dag. Har kun mobilbilder som kan vise hva vi gjorde. Men mitt barn og jeg har et uendelig sterkt og kjærlig bånd i dag. 

Mannen min og jeg har snakket ofte om dette, og jeg prøver å fortelle på en tydelig og respektfull måte at han sviktet meg under den tiden. At dette er det vondeste som er gjort mot meg og at jeg stadig lurer på hvorfor han ikke stilte opp. Jeg har forstått at han skammer seg fælt og skulle ønske han hadde prioritert annerledes. Hans argument er "det var ingen andre som kunne gjøre jobben". 

Nå er det 4 år siden. Og jeg har enda ikke klart å slippe det. Jeg har gått til psykolog, fått oppfølging av sykehuset for PTSD og depresjonen. Har opplevd mye forståelse for hele situasjonen. Men skuffelsen sitter som en enorm klump i hjertet og magen min. Jeg vet ikke hva jeg ønsker å få fra partneren min. Om det er en unnskyldning eller noe annet. Såret er for stort til at jeg kan gå videre. 

Jeg kommer ikke til å få flere barn med han. Dette går jeg aldri igjennom flere ganger. 

 

Er det noen andre som har opplevd noe lignende? Hvordan jobbet dere med det i etterkant? Hva tenker dere? 

Anonymkode: 24372...869

Hva kan du gjøre for å komme deg videre? Hjelper det å fortelle han at du mener han gjorde noe galt? Har du satt deg inn i hans sted og sett det fra hans side?
 

Dette må du nok ta tak i selv, å være bitter for noe som skjedde for 4 år siden, er skadelig. Jeg har opplevd noe lignende, og jeg bestemte meg for å ikke ta det opp, ikke være bitter, og se framover. 

Anonymkode: e2048...25d

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg kjenner igjen følelsen. 

Fortiden kan ikke endres på. Selv har jeg tatt valg om å fortsette livet med mannen men innimellom så kjenner jeg på at jeg har en forakt for ham. Spesielt når det dukker opp andre situasjoner som viser hvor lite omtanke han har for meg, og situasjoner der det viser at han forventer det stikk motsatte av meg enn det han gir meg. 

Vi har pratet om det og det tyder på at han forstår.. heeeelt til en lignende situasjon dukker om.

Blir det for gale så må jeg jo bare avslutte forholdet. Og får jeg nok så burde han ikke bli sjokkert for han er informert.

Tenker at det viktigste er å være åpen slik at du gir ham sjangs til å forstå og å endre mentaliteten han har ovenfor deg, barnet og jobben.

Anonymkode: cb90a...359

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Forstår at det er vondt, og det er opp til deg om du kan tilgi eller ikke. 

Om han mener det han sier eller ikke, vet jeg ikke, der får du velge selv hva du tenker. Om han faktisk angrer / har dårlig samvittighet.

Men om han var selvstendig næringsdrivende med dyr, så hva mener du rent praktisk han skulle gjort? Hvis ingen kunne passe dyra? Sånn, helt på ordentlig, om jeg spurte deg nå "hjelp kona mi føder, men jeg kan ikke forlate dyra, ingen kan passe de" - hva hadde du svart?

Verden står ikke stille selv om kvinner er hjemme med nyfødte. Hvis han måtte stelle med dyr alene, så kan jan jo ikke bare forlate de? Hva slags mann er det? Som lar dyr stå flere døgn uten stell, mat, vann osv? 

Han kunne kanskje gjort ting annerledes, men hvis dyrene krever sitt, så er det ingen vei utenom.

❤️

Anonymkode: c65ec...1e1

Det begge skulle gjort annledes, var å i god tid skaffe en vikar/avløser enten til jobben eller til å støtte ts i fødsel og barsel. De visste jo at hun skulle føde! 

[AnonymBruker]

Jeg forstår at dette er vondt og vanskelig. Og selv om det er vanskelig for deg å kanskje tilgi mannen din. Så prøv å gjør det for din egen del 

Du får ikke endret det som har skjedd. Men du kan jobbe med ting slik at du/dere får det bedre fremover. 

Anonymkode: 5f0eb...d01

[AnonymBruker]

Har du gitt din Partner mulighet til å gjøre opp for seg? Annet enn å si at han angrer? 

Jeg har opplevd et lignende svik fra min partner. Handlet ikke om fødsel da, men noe annet. Uansett, han ble sur på meg i starten fordi jeg ikke klarte å legge det bak meg. Jeg var veldig tydelig på at hvis han ikke takler at dette henger ved oss en stund, så er det bare å gå. 

Jeg kan fremdeles gråte og si at jeg ikke ser noen fremtid mellom oss. Det er stort sett en gang i mnd, rett før mensen. Det er da tungsinnet kommer over meg og alt han har gjort som har brent seg fast dukker opp. 

Han tror det bare er hormoner, men han har jo gjort alt det som gjør meg så lei meg. Og jeg er neimen ikke sikker på hvordan dette skal gå. 

Jeg har forsøkt å gi ham en sjanse til å bevise at han vil stille opp for meg, være der for meg. Men han tar ikke de sjansene, ham gjør ikke det lille ekstra. Håper din mann vil gjøre det lille ekstra ❤️

Anonymkode: b94ec...cdf

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som selvstendig næringsdrivende, uten Nav forsikring får han 0 kroner første 16 dager. 

Er han ansatt i eget AS får han sykepenger etter 16 dager. 

Er det enkeltmannsforetak får han kun 66% av 6 G etter 16 dager. 

TS skriver ikke noe om den finansielle situasjonen, som kan forklare noe av oppførselen hans.

Anonymkode: 20c8a...808

Selvstendig næringsdrivende må sørge for tilstrekkelige forsikringer og sette av penger til utgifter. 

[AnonymBruker]

En venninne og mannen fikk sitt barn nr 2, og mannen ble "overtalt" av broren til å reise på fest dagen etter fødsel. De hadde da en utrygg 2 åring fra før som besteforeldre IKKE fikk tak i han fordi han ble så full. Og var sykt fyllesyk dagen derpå. Kjenner jeg er så sinna på hennes vegne, nå 4 år senere at jeg har faktisk forståelse for at det er vanskelig å tilgi. Der satt mor på sykehuset med en nyfødt, en fortvilet bestemor som trengte svigersønnen/faren til barnet og en full far.  Selv har hun tilgitt og gått videre. Tror man må jobbe med seg selv og prate sammen.  Håper det løser seg❤️

Anonymkode: e21f0...238

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

En venninne og mannen fikk sitt barn nr 2, og mannen ble "overtalt" av broren til å reise på fest dagen etter fødsel. De hadde da en utrygg 2 åring fra før som besteforeldre IKKE fikk tak i han fordi han ble så full. Og var sykt fyllesyk dagen derpå. Kjenner jeg er så sinna på hennes vegne, nå 4 år senere at jeg har faktisk forståelse for at det er vanskelig å tilgi. Der satt mor på sykehuset med en nyfødt, en fortvilet bestemor som trengte svigersønnen/faren til barnet og en full far.  Selv har hun tilgitt og gått videre. Tror man må jobbe med seg selv og prate sammen.  Håper det løser seg❤️

Anonymkode: e21f0...238

Det er noe av det verste jeg har lest. Herregud

Anonymkode: 1940e...168

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

 

Har du prøvd å se det fra han sin side?

Det er et helt annet ansvar og med mye mindre sikkerhetsnett å drive eget firma kontra det å være ansatt, så kan jo hende han prioriterte som han gjorde for å gi dere mest mulig økonomisk trygghet? Om han ikke gjorde jobben kunne det jo hende han mistet sine kunder og livsgrunnlag, hva skulle dere da levd av?

Anonymkode: 17f87...732

Hvis han ikke kan ta fri EN dag for å støtte kona i hennes mest sårbare og største øyeblikk burde han ihvertfall ikke skaffe seg barn.

Det er fortsatt barn og mødre som dør eller blir alvorlig skadet i fødsel. Det er ikke noe man uteblir fra.

Anonymkode: f836d...345