Ville dere valgt å bo i Norge om det fantes en annen mulighet?

[AnonymBruker]

Jeg flyttet fra Norge i tidlig 20-årene. Jeg har aldri trivdes med A4-livet, sladder, baksnakking, forventninger, krav, med mer, som er på små steder. Livet mitt begynte da jeg flyttet fra Norge! 

Det livet mange av mine venner har, er ikke noe jeg ønsker - selv om jeg også drømmer om hus og mann i fremtiden. De siste 10 årene har jeg bodd i 7 forskjellige land, men om et par år skal barnet begynne på skolen. Her vi bor nå, var kun midlertidig. Mitt barn har kun gått i barnehagen her vi bor nå i ett år. Jeg lurer da på om jeg skal flytte tilbake til Norge eller videre ut i den store verden - for å finne mitt land der jeg skal etablere meg de neste 7-10 årene. Nå begynner jo venner å bli viktig for de små og det å ha en fast base. 

 

Fordeler:

- Økonomisk sikkerhet

- Mange jobbmuligheter

- Mye hjelp fra staten

- Nærhet til familie 

- Språket

- Fritidsaktiviteter han er interessert i 

- Fin natur

- Trygghet

 

Ulemper:

- Janteloven

- Skiller seg ut ved å ikke være A4

- Mørke og kalde vintre 

- Kjedelig til tider

- Kaldt samfunn til tider

- Den norske politikken pt. 

- Vanskelig å bli kjent med folk om man ikke er i en gjeng

- Flyttet fra Norge for en grunn

 

Hva tenker dere her? Jeg er så i tvil. jeg har tenkt i seks måneder nå og fortsatt ikke landet på noe  Og nei, det er ikke noe far i bildet og jeg er heller ikke noe særlig knyttet til min egen familie pga. vold i barndommen. Jeg trives veldig godt på egenhånd.  

 

Anonymkode: 7cbf7...00d

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det ikke skader å flytte tilbake. Dersom du finner ut at det ikke er for deg kan dere reise på ferie og se om du finner et annet sted i verden hvor du kan tenke deg å slå deg ned. Det går fint å skifte skole/flytte selv om barna går på skole, i alle fall før de er på slutten av barneskolen.

Kjenner meg igjen i mye av det du ikke liker, som janteloven, politikken og de å ikke kunne stikke seg ut. Selv har jeg valgt å flytte til et litt mindre tettsted som ligger en times tid fra storby hvor jeg har familie og venner. Det er veldig annerledes å bo her, føler at jeg kan være meg selv og folk er imøtekommende og varme. Helt annerledes enn i byen. Det finnes steder rundt omkring i Norge også for de som ikke er helt A4, du er ikke den eneste:)

Anonymkode: ec591...e1c

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tenker at det ikke skader å flytte tilbake. Dersom du finner ut at det ikke er for deg kan dere reise på ferie og se om du finner et annet sted i verden hvor du kan tenke deg å slå deg ned. Det går fint å skifte skole/flytte selv om barna går på skole, i alle fall før de er på slutten av barneskolen.

Kjenner meg igjen i mye av det du ikke liker, som janteloven, politikken og de å ikke kunne stikke seg ut. Selv har jeg valgt å flytte til et litt mindre tettsted som ligger en times tid fra storby hvor jeg har familie og venner. Det er veldig annerledes å bo her, føler at jeg kan være meg selv og folk er imøtekommende og varme. Helt annerledes enn i byen. Det finnes steder rundt omkring i Norge også for de som ikke er helt A4, du er ikke den eneste:)

Anonymkode: ec591...e1c

Takk for forståelsen ❤️  Min familie er litt spredt over alle kanter og vennene mine er veldig A4. Jeg er oppvokst på tettsted og aldri igjen. Storby blir for dyrt, så er det ingen byer som stikker seg ut for meg heller. Det som også gjør det litt vanskelig.  Jeg likte godt å bo i USA, men der er det nå veldig polarisert og så har de ikke de beste ordningene for mødre.

Anonymkode: 7cbf7...00d

[AnonymBruker]

Det er i grunnen klimaet jeg sliter mest med. Så jeg skulle gjerne bodd en lysere varmere plass, for helsens del.

 

men så har jeg ikke utdanning som kan gi meg jobb i et annet land.

Anonymkode: 0395c...38f

[AnonymBruker]

Norge er mer enn bare ett sted, det er ganske stor forskjell på Kautokeino og Kristiansand. Jeg ville valgt den økonomiske sikkerheten i Norge. Men hvor i Norge som passer best for deg må du nesten finne ut av selv.

Anonymkode: 49d43...2ef

[Tanuki]

51 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg flyttet fra Norge i tidlig 20-årene. Jeg har aldri trivdes med A4-livet, sladder, baksnakking, forventninger, krav, med mer, som er på små steder. Livet mitt begynte da jeg flyttet fra Norge! 

Det livet mange av mine venner har, er ikke noe jeg ønsker - selv om jeg også drømmer om hus og mann i fremtiden. De siste 10 årene har jeg bodd i 7 forskjellige land, men om et par år skal barnet begynne på skolen. Her vi bor nå, var kun midlertidig. Mitt barn har kun gått i barnehagen her vi bor nå i ett år. Jeg lurer da på om jeg skal flytte tilbake til Norge eller videre ut i den store verden - for å finne mitt land der jeg skal etablere meg de neste 7-10 årene. Nå begynner jo venner å bli viktig for de små og det å ha en fast base. 

 

Fordeler:

- Økonomisk sikkerhet

- Mange jobbmuligheter

- Mye hjelp fra staten

- Nærhet til familie 

- Språket

- Fritidsaktiviteter han er interessert i 

- Fin natur

- Trygghet

 

Ulemper:

- Janteloven

- Skiller seg ut ved å ikke være A4

- Mørke og kalde vintre 

- Kjedelig til tider

- Kaldt samfunn til tider

- Den norske politikken pt. 

- Vanskelig å bli kjent med folk om man ikke er i en gjeng

- Flyttet fra Norge for en grunn

 

Hva tenker dere her? Jeg er så i tvil. jeg har tenkt i seks måneder nå og fortsatt ikke landet på noe  Og nei, det er ikke noe far i bildet og jeg er heller ikke noe særlig knyttet til min egen familie pga. vold i barndommen. Jeg trives veldig godt på egenhånd.  

 

Anonymkode: 7cbf7...00d

Jeg studerte i utlandet og flyttet tilbake til Norge etter studier. Syntes det var veldig vanskelig å bli kjent med folk der jeg flyttet til, utenfor Oslo, vanskelig å finne jobb, alt er dyrt etc. Bestemte meg for å flytte tilbake til studielandet, hvor mannen min uansett jobbet. Har ikke angret et sekund. 

Fordeler med der jeg bor nå; mage jobbmuligheter, fantastisk helsevesen, flott natur, alltid mye som skjer, aldri kjedelig, god og sunn mat, hyggelige folk, lett å bli kjent med andre. Utrolig varierte og mange rimelige fritidsaktiviteter for barn, skolen , omtrent ingen lekser i barneskole.

Veterinær og tannlege koster ikke spesielt mye. Og mindre byråkrati, i det minste mer effektivt. Å få oppholdstilatelse gikk kjempefort, mens i Norge kan det ta år.

Likevell flytter vi nok tilbake til Norge i løpet av de neste 1-2 årene, utelukkende fordi jeg har foreldre der som jeg savner og familie.

[AnonymBruker]

Jeg flyttet tilbake etter å ha fått barn, da Norge er tryggere for barn på omtrent alle områder enn de fleste andre land.

Anonymkode: e7dcd...c5a

[AnonymBruker]

Det er veldig stor forskjell fra sted til sted i Norge. Det tettstedet jeg kommer fra kan nok passe din beskrivelse, men bor nå i Oslo og her er det iallefall ikke noe problem å skille seg ut. I tillegg synes jeg ofte det er lettere å komme inn i en gjeng når man har barn. Mange av mine beste venner nå har jeg møtt gjennom åpen barnehage og vanlig barnehage. Man finner noen foreldre som man passer godt sammen med og planlegger å møtes på en lekeplass i helgene. Så går det seg til.

Politikken er jeg enig i, men nå er det mye grums i mange land på dette feltet også.

Anonymkode: 8a6d9...2ae

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Tanuki said:

Jeg studerte i utlandet og flyttet tilbake til Norge etter studier. Syntes det var veldig vanskelig å bli kjent med folk der jeg flyttet til, utenfor Oslo, vanskelig å finne jobb, alt er dyrt etc. Bestemte meg for å flytte tilbake til studielandet, hvor mannen min uansett jobbet. Har ikke angret et sekund. 

Fordeler med der jeg bor nå; mage jobbmuligheter, fantastisk helsevesen, flott natur, alltid mye som skjer, aldri kjedelig, god og sunn mat, hyggelige folk, lett å bli kjent med andre. Utrolig varierte og mange rimelige fritidsaktiviteter for barn, skolen , omtrent ingen lekser i barneskole.

Veterinær og tannlege koster ikke spesielt mye. Og mindre byråkrati, i det minste mer effektivt. Å få oppholdstilatelse gikk kjempefort, mens i Norge kan det ta år.

Likevell flytter vi nok tilbake til Norge i løpet av de neste 1-2 årene, utelukkende fordi jeg har foreldre der som jeg savner og familie.

Hvilken land er dette? ❤️ 

Savn av familie og venner kjenner jeg lite på. Jeg har ganske unge foreldre også, så de har ingen problemer med å reise til oss. 

TS

Anonymkode: 7cbf7...00d

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det motsatte og flyttet til Norge da jeg var i 20-årene. Har bodd her snart halve livet og trives godt, men kommer fra et annet nordisk land så det  er ikke noen store kulturforskjeller.
 

Jeg synes det er veldig digg å dra hjem og skulle gjerne vært der mye mer, men må allikevel innrømme at jeg er tvil om jeg hadde likt å bo der mens jeg fortsatt er i arbeidslivet, for jeg ville helst bare flyttet langt opp i "fjellet" hvor jeg kommer fra, men der er det ikke så mye å gjøre for meg! Eller min mann. 

Jeg har ikke merket mye til janteloven, men har muligens vært heldig med det. Tror uansett at falske mennesker og intrigemakere kan man dessverre støte på overalt. Jeg selv pleier å trekke meg unna hvis jeg ser slike tendenser hos folk. Jeg tror at du vil kunne få det fint, hvis du bor i en litt større by hvor folk har "mindre tid til å bry seg om naboen" 😊

 

 

Anonymkode: a2ce4...7a1

[AnonymBruker]

Jeg flyttet fra Norge i midten av 20-årene, og ble der i over 10 år. Det var helt fantastisk. Flyttet tilbake i fjor, og både angrer og ikke-angrer. Nå er jeg gift, og ville slå oss ned i et trygt og kjedelig samfunn, og da er jo Norge et naturlig valg. Men det var ikke lett, og jeg savner litt action og kaos.

Anonymkode: bbfe0...36d

[AnonymBruker]

Drømmer om å flytte til USA og la eventuelle fremtidige barn vokse opp der. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal få til å få permanent oppholdstillatelse der. Men de fleste klarer det på et vis, så regner med at jeg også får det til. 

USA har alt man kan drømme om i livet. Høy levestandard og uendelige muligheter for voksne og barn. I tillegg vil jeg at barna skal ha engelsk som morsmål. 

M25

Anonymkode: 6ea19...7f4

[AnonymBruker]

Hva mener du med at Norge er et kaldt samfunn?

Hvis du f.eks blir funksjonshemmet så blir du virkelig tatt vare på i Norge. Både økonomisk, i arbeidslivet og ellers i samfunnet. 

I utlandet blir du overlatt til deg selv. For meg er det det som er et kaldt samfunn. Her i Norge tar vi vare på hverandre. 

Anonymkode: c97c4...87f

[AnonymBruker]

Jeg har bodd i andre land. Fint å oppleve andre land og kulturer, men det har alltid vært klart for meg at Norge er der jeg skal sette røtter og bo når jeg får barn. Norge er et trygt og godt land å bo i og jeg tror ikke alle er klar over hvor heldige vi er vi som er født her. Jeg kommer aldri til å forstå de som bosetter seg i land som USA når man ser hvordan det blir styrt og gir blaffen i å ta vare på innbyggerne sine, men det er selvsagt lett å prøve det når man har Norge som sikkerhetsnett om noe skulle skjære seg. Tror ikke alle forstår hvor heldige de er. 

Anonymkode: e9fcc...db7

[AnonymBruker]

Norge er et veldig bra land å bo i, det store minuset er tafatte og dumsnille politikere, i hvert fall mange av dem/mange partier.

Anonymkode: 5bab9...afc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Drømmer om å flytte til USA og la eventuelle fremtidige barn vokse opp der. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal få til å få permanent oppholdstillatelse der. Men de fleste klarer det på et vis, så regner med at jeg også får det til. 

USA har alt man kan drømme om i livet. Høy levestandard og uendelige muligheter for voksne og barn. I tillegg vil jeg at barna skal ha engelsk som morsmål. 

M25

Anonymkode: 6ea19...7f4

Tror du bør komme ut av drømmeboblen, og inn i virkeligheten. USA har på ingen måter alt man kan drømme om. Du har det altfor godt i Norge, hvis du tror det.

Anonymkode: b2368...a11

[AnonymBruker]

Jeg har ikke satt meg så mye inn i velferdsordninger osv i andre land. Men vet jo at sånn som vi har det i Norge med gratis sykehus og utdanning osv, ikke eksisterer i mange andre land. Men hvis dere er generelt friske og du har en fast og greit betalt jobb, så kan du vel klare deg fint i et annet land. 

Jeg har et søskenbarn som bodde mange år i Italia. Hun har voksne barn nå. Hun selv valgte å flytte tilbake til Norge, for hun var ikke fornøyd med politikken i Italia. Hun har ett barn som har bosatt seg i Norge, og ett som har blitt i Italia. Han som bor i Norge har et yrke det ikke er så lett å få fast , godt betalt jobb innen, mens han som bor i Italia har tatt en veldig ettertraktet utdannelse og har nå en godt betalt lederjobb i Italia. Det er nok en grunn til at han som valgte Norge valgte å flytte hit... Det er nok ikke like enkelt å være arbeidsledig i Italia! 

 

Anonymkode: 2a17c...84a

[AnonymBruker]

Ja, jeg ville bodd i Norge. Det skal mye til å matche helheten i arbeids-, helse- og velferdsordningene våre. Joda, det finnes bedre land innen enkeltområder, men ikke helhetlig sett.

At vi er så A4 er jo rett og slett fordi de fleste trives med det. Det gjelder ikke bare i Norge. Uansett hvor man er i verden vil man skille seg ut når man ikke ønsker å være som alle andre.

Anonymkode: b8960...291

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva mener du med at Norge er et kaldt samfunn?

Hvis du f.eks blir funksjonshemmet så blir du virkelig tatt vare på i Norge. Både økonomisk, i arbeidslivet og ellers i samfunnet. 

I utlandet blir du overlatt til deg selv. For meg er det det som er et kaldt samfunn. Her i Norge tar vi vare på hverandre. 

Anonymkode: c97c4...87f

I utlandet, etter min erfaring,  så har jeg blitt møtt av et community som ofte tar meg i mot med åpne armer og er nysgjerrige på meg som person. Som tar initiativ og inviterer. Stor gjestfrihet med andre ord! Slik opplever jeg det sjeldent. Norge. Folk er mest opptatt med seg og sitt. Skal det skje noe, må jeg ta initiativ eller invitere meg selv. Det er så slitsomt etter 20 år 😅 En av de første spørsmålene jeg får fra folk i Norge er hva jeg jobber med nå. I utlandet er det mer "la meg høre din historie og hvorfor du er her."

TS

Anonymkode: 7cbf7...00d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

I utlandet, etter min erfaring,  så har jeg blitt møtt av et community som ofte tar meg i mot med åpne armer og er nysgjerrige på meg som person. Som tar initiativ og inviterer. Stor gjestfrihet med andre ord! Slik opplever jeg det sjeldent. Norge. Folk er mest opptatt med seg og sitt. Skal det skje noe, må jeg ta initiativ eller invitere meg selv. Det er så slitsomt etter 20 år 😅 En av de første spørsmålene jeg får fra folk i Norge er hva jeg jobber med nå. I utlandet er det mer "la meg høre din historie og hvorfor du er her."

TS

Anonymkode: 7cbf7...00d

Det er også min erfaring.

Anonymkode: bbfe0...36d