Hun er så sint på meg hele tiden...

[AnonymBruker]

Har vært sammen med en dame i snart seks år. Det første året gikk knirkefritt, begge preget av nyforelskelse osv. Det andre året begynte jeg å merke tendenser til oppførsel som i min mening er uakseptabel. Kommentarer mot meg som er fiendtlig, passiv aggresjon. Jeg tok henne på dette med det samme, og hun gikk inn i seg selv og gransket hvorfor dette skjedde.

Vel. Tiden gikk, og ting har bare blitt verre. I perioder på flere måneder kan all kommunikasjon bestå i at jeg får sure kommentarer på alt jeg sier, kveruleringer på helt simple ting, silent treatment, himling med øyne. Og dette gjelder helt hverdagslig kommunikasjon som "Fikk du handlet spagetti i dag?", og jeg kan få svar som "Hva tror du?", etterfulgt av himling med øyne og irritert toneleie. Det er på stadiet hvor jeg ikke kan si et eneste ord uten at det kommer en irritert respons, eventuelt at jeg ikke får svar i det hele tatt.

Jeg er generelt en glad og livlig person, men jeg føler jeg min personlighet blir mer og mer drept av min samboer. Jeg føler at det jeg verdsetter mest ved meg selv er det min samboer hater mest ved meg, nemlig at jeg er glad. Mine venner har foreslått at jeg er offer for psykisk vold, og jeg kan på sett og vis relatere meg til det, men synes samtidig det er å dra strikken langt. Jeg har likevel ikke tall på hvor mange situasjoner vi har stått i der jeg har tenkt at "Dette ville jeg aldri sagt/gjort mot henne, fordi det er for slemt".

Vi har hatt mange samtaler om hva jobben gjør med henne, hun mistrives enormt, og hun har sagt flere ganger at det er naturlig at frustrasjonen tas ut på den personen hjemme. Men ved ettertanke synes jeg ikke det er rettferdig. Jeg har en ekstremt utfordrende jobb selv, men jeg søker STØTTE hjemme, jeg angriper aldri henne pga min jobb og mine utfordringer i sammenheng med jobb.

Helt ærlig vet jeg ikke hvor jeg vil med dette, tror jeg bare trenger å lufte tanker litt. Og det er så veldig mye mer å si om forholdet, men ingen gidder å lese en hel livshistorie.

Kanskje noen kjenner seg igjen i samme relasjon? Kanskje er det noen som har noen visdomsord å komme med?

Anonymkode: 0e466...2eb

[AnonymBruker]

Er hun psykisk frisk? Kan hun ha en depresjon? 

Anonymkode: 4fee8...0e0

[Trolltunge]

Hverdagshyggelighet er enormt viktig i et forhold. Slik oppførsel som dette oppleves og er på mange måter psykisk vold. Man blir brutt ned av det. Man blir jo regelrett mobbet av sin partner når oppførsel er slik, og resultatet er som du beskriver, at man mister gleden, smil og seg selv. 

Nei, det bør ikke være naturlig å ta slikt utover sine nære og kjære. De man elsker skal man behandle best, ikke verst. Selv sterkeste kjærlighet går ikke på drivstoffet dritt. 

Om du vil redde forholdet anbefaler jeg deg å bestille parterapi. Om du bare vil redde deg selv bør du gå før du går under. Dette er ikke ok på noen måter. 

[Virrevirrevapp]

Det virker dessverre som at hun mangler selvinnsikt og/eller vilje til å endre ting. Dette blir trolig bare verre om ingenting skjer. 

[AnonymBruker]

Hvorfor forakter hun deg? 😬

Og hvorfor finner du deg i denne forakten? 

Anonymkode: 29f1b...bb2

[AnonymBruker]

Når hun sier som i ditt eksempel: "fikk du handlet spaghetti i dag da?"  - så høres det ut som at hun ikke regner med at du husket det. Av det tenker jeg to ting; hun har et høyt stressnivå. Og/eller ; du glemmer ofte det hun ber deg om eller ikke tar initiativ til å ta din del av hus/barn. =høyt stress+ noe av det har du ansvar for. Kvinner syntes også flere oppgaver er nødvendige enn hva menn syntes. Kvinnen kan bli sur fordi vinduene må vaskes før vinteren, inneblomstene trenger ny jord, en trapp burde vært malt og gresskanter klippet og du tenker ikke på dette fordi slikt ikke er prioritert når tid og energi er lav. 

Tenker høyt. Ikke sikkert det passer for deg. 

Jeg har vært passiv agressiv selv. Det skyldtes høyt stressnivå + føler ikke rekker over alt/har hodet over vann/ kontrolltap.  

Anonymkode: 7989f...6fc

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (7 minutter siden):

Hverdagshyggelighet er enormt viktig i et forhold. Slik oppførsel som dette oppleves og er på mange måter psykisk vold. Man blir brutt ned av det. Man blir jo regelrett mobbet av sin partner når oppførsel er slik, og resultatet er som du beskriver, at man mister gleden, smil og seg selv. 

Nei, det bør ikke være naturlig å ta slikt utover sine nære og kjære. De man elsker skal man behandle best, ikke verst. Selv sterkeste kjærlighet går ikke på drivstoffet dritt. 

Om du vil redde forholdet anbefaler jeg deg å bestille parterapi. Om du bare vil redde deg selv bør du gå før du går under. Dette er ikke ok på noen måter. 

Takk for ordene. Jeg ble berørt av dette, for det passer sånn 😔

Anonymkode: 0e466...2eb

[AnonymBruker]

Jeg tror det er på tide å gå.❤️

Du har allerede prøvd å si fra.

Anonymkode: 4e09e...8da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Når hun sier som i ditt eksempel: "fikk du handlet spaghetti i dag da?"  - så høres det ut som at hun ikke regner med at du husket det. Av det tenker jeg to ting; hun har et høyt stressnivå. Og/eller ; du glemmer ofte det hun ber deg om eller ikke tar initiativ til å ta din del av hus/barn. =høyt stress+ noe av det har du ansvar for. Kvinner syntes også flere oppgaver er nødvendige enn hva menn syntes. Kvinnen kan bli sur fordi vinduene må vaskes før vinteren, inneblomstene trenger ny jord, en trapp burde vært malt og gresskanter klippet og du tenker ikke på dette fordi slikt ikke er prioritert når tid og energi er lav. 

Tenker høyt. Ikke sikkert det passer for deg. 

Jeg har vært passiv agressiv selv. Det skyldtes høyt stressnivå + føler ikke rekker over alt/har hodet over vann/ kontrolltap.  

Anonymkode: 7989f...6fc

Du har rett i at jeg er ganske distre og glemsk, og at dette kan være et irritasjonsmoment for henne. Jeg gjør derimot mye mer i hjemmet enn henne hva gjelder rengjøring og husarbeid generelt. Selv om hun hadde tatt mesteparten synes jeg ikke det rettferdiggjør slik kommunikasjon og oppførsel. Det er der jeg sliter...med å forstå hvordan hun som skal elske meg klarer å oppføre seg på den måten mot meg. Jeg selv hadde ikke klart å gjøre det mot henne.

Anonymkode: 0e466...2eb

[AnonymBruker]

Hvorfor godtar du dette her, hvorfor går du ikke? 

Det er et gammelt ordtak som sier " Snille menn får troll til kjerringer "......

Anonymkode: 47c20...e2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du har rett i at jeg er ganske distre og glemsk, og at dette kan være et irritasjonsmoment for henne. Jeg gjør derimot mye mer i hjemmet enn henne hva gjelder rengjøring og husarbeid generelt. Selv om hun hadde tatt mesteparten synes jeg ikke det rettferdiggjør slik kommunikasjon og oppførsel. Det er der jeg sliter...med å forstå hvordan hun som skal elske meg klarer å oppføre seg på den måten mot meg. Jeg selv hadde ikke klart å gjøre det mot henne.

Anonymkode: 0e466...2eb

Hender det hun viser deg kjærlighet?

Anonymkode: 4e09e...8da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Har vært sammen med en dame i snart seks år. Det første året gikk knirkefritt, begge preget av nyforelskelse osv. Det andre året begynte jeg å merke tendenser til oppførsel som i min mening er uakseptabel. Kommentarer mot meg som er fiendtlig, passiv aggresjon. Jeg tok henne på dette med det samme, og hun gikk inn i seg selv og gransket hvorfor dette skjedde.

Vel. Tiden gikk, og ting har bare blitt verre. I perioder på flere måneder kan all kommunikasjon bestå i at jeg får sure kommentarer på alt jeg sier, kveruleringer på helt simple ting, silent treatment, himling med øyne. Og dette gjelder helt hverdagslig kommunikasjon som "Fikk du handlet spagetti i dag?", og jeg kan få svar som "Hva tror du?", etterfulgt av himling med øyne og irritert toneleie. Det er på stadiet hvor jeg ikke kan si et eneste ord uten at det kommer en irritert respons, eventuelt at jeg ikke får svar i det hele tatt.

Jeg er generelt en glad og livlig person, men jeg føler jeg min personlighet blir mer og mer drept av min samboer. Jeg føler at det jeg verdsetter mest ved meg selv er det min samboer hater mest ved meg, nemlig at jeg er glad. Mine venner har foreslått at jeg er offer for psykisk vold, og jeg kan på sett og vis relatere meg til det, men synes samtidig det er å dra strikken langt. Jeg har likevel ikke tall på hvor mange situasjoner vi har stått i der jeg har tenkt at "Dette ville jeg aldri sagt/gjort mot henne, fordi det er for slemt".

Vi har hatt mange samtaler om hva jobben gjør med henne, hun mistrives enormt, og hun har sagt flere ganger at det er naturlig at frustrasjonen tas ut på den personen hjemme. Men ved ettertanke synes jeg ikke det er rettferdig. Jeg har en ekstremt utfordrende jobb selv, men jeg søker STØTTE hjemme, jeg angriper aldri henne pga min jobb og mine utfordringer i sammenheng med jobb.

Helt ærlig vet jeg ikke hvor jeg vil med dette, tror jeg bare trenger å lufte tanker litt. Og det er så veldig mye mer å si om forholdet, men ingen gidder å lese en hel livshistorie.

Kanskje noen kjenner seg igjen i samme relasjon? Kanskje er det noen som har noen visdomsord å komme med?

Anonymkode: 0e466...2eb

Hva er bra med forholdet deres? Det skriver du ikke noe om.

Jeg ville sterkt vurdert  å slå opp. 
Brukt i hvertfall tiden på å finne ut hva forholdet gir deg av glede.

Det er flere fisker i sjøen..

Anonymkode: 2c2cb...278

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Er hun psykisk frisk? Kan hun ha en depresjon? 

Anonymkode: 4fee8...0e0

Har tenkt tanken mange ganger, men jeg kan ikke ta noe opp med henne uten å få en overhøvling selv...

Anonymkode: 0e466...2eb

[AnonymBruker]

Livet er selvfølgelig alt for kort til å bruke på mennesker som ikke gjør deg lykkelig...   

Anonymkode: c1818...5dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hender det hun viser deg kjærlighet?

Anonymkode: 4e09e...8da

Ja, absolutt. Det hender. En sjelden gang. Og da sier hun "selv om jeg ikke viser det så ofte og ofte virker sur, så elsker jeg deg virkelig".

Anonymkode: 0e466...2eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Livet er selvfølgelig alt for kort til å bruke på mennesker som ikke gjør deg lykkelig...   

Anonymkode: c1818...5dd

Dette❤️❤️❤️✨

Anonymkode: 4e09e...8da

[AnonymBruker]

Har dere barn?

Anonymkode: 0d1c8...fd5

[Ulla Ullsokk]

Dette har jeg aldri forstått at noen hverken gjør eller finner seg i. For meg er det suuperviktig at vi er på samme lag, vi skal ikke kjempe mot hverandre, vi må støtte og bygge hverandre opp. 
 

Hun fortjener deg ikke og du fortjener en som er like snill som deg selv! Det er ikke sant at snille menn får troll til kjerringer, men du har faktisk en trollkjerring og du er for snill til å gjøre noe med det. Men nå bør du det!

[Ulla Ullsokk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, absolutt. Det hender. En sjelden gang. Og da sier hun "selv om jeg ikke viser det så ofte og ofte virker sur, så elsker jeg deg virkelig".

Anonymkode: 0e466...2eb

Sorry, ass! Dette holder ikke! Og man må kunne snakke sammen uten overhøvling! Dette er det motsatte av et trygt og godt forhold. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva er bra med forholdet deres? Det skriver du ikke noe om.

Jeg ville sterkt vurdert  å slå opp. 
Brukt i hvertfall tiden på å finne ut hva forholdet gir deg av glede.

Det er flere fisker i sjøen..

Anonymkode: 2c2cb...278

Det glimter til innimellom. Der vi virker oppriktig glade i hverandre. Holder rundt hverandre, kysser, viser omsorg.

Hadde det ikke vært for økonomi, ville jeg vært borte for lengst. Men vi står i en situasjon der min familie kan tape masse penger dersom vi går fra hverandre. Så jeg prøver virkelig, da jeg en gang var så sikker på at dette var henne jeg ville ha i livet mitt.

Anonymkode: 0e466...2eb