Autisme eller personlighetsforstyrrelse?

[AnonymBruker]

Jeg har fått diagnosen personlighetsforstyrrelse, men da jeg snakket med moren min om det så mente hun at jeg nok heller har autisme siden det ligger i familien. 

Jeg har fått diagnosen blandet/andre personlighetsforstyrrelse (emosjonelt ustabil og engstelig/unnvikende) da jeg ikke oppfyller nok krav til en spesifikk pf. En av grunnene til det er at jeg ikke har problemer med sosiale relasjoner, eller det å forholde meg til andre mennesker. Jeg trodde det var noe av de grunnleggende problemene ved autisme? Moren min mener likevel at jeg kan ha det fordi jeg er introvert og dermed liker å tilbringe tid alene, samt at jeg alltid bare har hatt noen få nære venner, selv om jeg også har mer perifere venner. Dette i tillegg til at jeg som barn/ungdom aldri var involvert i noe av det "typiske" jentedramaet som enkelte har en tendens til å være. 

Jeg blir likevel usikker på meg selv, siden det står at kvinner er gode til å maskere symptomer på autisme. Jeg vet ikke om jeg bare alltid har totalt misforstått meg selv. Jeg har alltid tenkt at jeg er god på å kommunisere og forstå andre, og jeg har aldri fått noen tegn på at jeg ikke gjør det. Jeg har alltid vært veldig godt likt av venner og alle jeg har gått i klasse med feks. 

Vet jeg bør spørre psykologen om dette, men er ikke emosjonelt i stand til å ev. skulle takle å få den diagnosen for øyeblikket. 

Jeg vet ikke hva jeg skal tenke. 

Anonymkode: ca8b4...627

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Noen kan oppleve at sosiale relasjoner endrer seg jo eldre de blir, at man får større problemer med relasjoner senere (når man er på spekteret). Dette med introvert og få venner trenger ikke ha noe annet med din personlighet å gjøre, trenger ikke være relatert til autisme i det hele tatt.

Å være på spekteret innebærer helt andre ting i tillegg:

Problemer med sannseinntrykk
Fikseringer/besettelser som opptar en
Tvangstanker
Takler ikke spesielle stoffer mot huden
Kan ha problemer med berøring og intimsone

Pluss mye mer

Hvis du nylig har blitt diagnosert og vært gjennom ordentlig utredning med nødvendige tester, observasjon, intervju, så ville jeg stolt på at du ikke har autisme. 

Anonymkode: 14d4b...079

[AnonymBruker]

Det beste er jo å snakke med psykologen siden du har en ☺️du hørtes veldig ut som meg i din beskrivelse. Jeg har ikke autisme men kompleks PTSD, uspesifisert spiseforstyrrelse og panikkangst. 

Mye av det du beskriver høres jo også ut som personlighet. Jeg trives best alene selv. Har alltid vært slik kan kose meg i timesvis med egne hobbyer og interesser. 

For min del er det nok også kombinasjon med at det var slik jeg overlevde best som barn så bare personlighet er det nok ikke kanskje. 

 

Anonymkode: 071df...fa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvor gammel er du? Noen kan oppleve at sosiale relasjoner endrer seg jo eldre de blir, at man får større problemer med relasjoner senere (når man er på spekteret). Dette med introvert og få venner trenger ikke ha noe annet med din personlighet å gjøre, trenger ikke være relatert til autisme i det hele tatt.

Å være på spekteret innebærer helt andre ting i tillegg:

Problemer med sannseinntrykk
Fikseringer/besettelser som opptar en
Tvangstanker
Takler ikke spesielle stoffer mot huden
Kan ha problemer med berøring og intimsone

Pluss mye mer

Hvis du nylig har blitt diagnosert og vært gjennom ordentlig utredning med nødvendige tester, observasjon, intervju, så ville jeg stolt på at du ikke har autisme. 

Anonymkode: 14d4b...079

Jeg er 26 år gammel. Har ikke vært gjennom veldig mye utredning som sådan, altså tester, intervju ol. Men jeg har bla. vært innlagt i så å si et helt år, og har jo da naturlig nok blitt ganske grundig observert. 

Jeg kjenner meg litt igjen ang tvangstanker, men ingen av det andre du nevner. 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det beste er jo å snakke med psykologen siden du har en ☺️du hørtes veldig ut som meg i din beskrivelse. Jeg har ikke autisme men kompleks PTSD, uspesifisert spiseforstyrrelse og panikkangst. 

Mye av det du beskriver høres jo også ut som personlighet. Jeg trives best alene selv. Har alltid vært slik kan kose meg i timesvis med egne hobbyer og interesser. 

For min del er det nok også kombinasjon med at det var slik jeg overlevde best som barn så bare personlighet er det nok ikke kanskje. 

 

Anonymkode: 071df...fa1

Ja, jeg vet. Men som sagt er jeg ikke emosjonelt stabil nok til å takle å av. ha den diagnosen i stedet. 

En psykolog jeg snakket med da jeg var innlagt nevnte k-ptsd en gang, og det var litt snakk om traumebehandling, men det var likevel ikke hovedfokuset da. 

Anonymkode: ca8b4...627

[AnonymBruker]

Tråder og spørsmålet som det her er resultatet av all den "alle kvinner med Asperger maskerer så godt så er derfor vi ikke har synlige tegn på diagnosen og fikk den sent". 

For å svare deg: nei, har du ikke betydelige problemer i samhandling med andre så har du ihvertfall ikke autisme. Husk også at dette er noe man er født med. 

Anonymkode: 52f4d...51a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tråder og spørsmålet som det her er resultatet av all den "alle kvinner med Asperger maskerer så godt så er derfor vi ikke har synlige tegn på diagnosen og fikk den sent". 

For å svare deg: nei, har du ikke betydelige problemer i samhandling med andre så har du ihvertfall ikke autisme. Husk også at dette er noe man er født med. 

Anonymkode: 52f4d...51a

Denne tråden og spørsmålet er et resultat av kommentaren jeg fikk av min mor og å ha googlet symptomer/tegn på det. Tror nok du har rett i det med at mye av det kommer fra den påstanden. Tror kanskje også at den påstanden og at det har vært en del om det i media i det siste er en av grunnene til at moren min har fått for seg at det er det jeg lider av. 

Jeg er for så vidt enig, men hva om jeg bare ikke har forstått at jeg egentlig har problemer med å samhandle med andre mennesker? Det er sikkert et sykt teit spm, men jeg blir plutselig så usikker på meg selv. 

Anonymkode: ca8b4...627

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Denne tråden og spørsmålet er et resultat av kommentaren jeg fikk av min mor og å ha googlet symptomer/tegn på det. Tror nok du har rett i det med at mye av det kommer fra den påstanden. Tror kanskje også at den påstanden og at det har vært en del om det i media i det siste er en av grunnene til at moren min har fått for seg at det er det jeg lider av. 

Jeg er for så vidt enig, men hva om jeg bare ikke har forstått at jeg egentlig har problemer med å samhandle med andre mennesker? Det er sikkert et sykt teit spm, men jeg blir plutselig så usikker på meg selv. 

Anonymkode: ca8b4...627

Du skriver at du har flere venner, både nære og perifere. 

1. Fullførte du grunnskolen uten tilrettelegging? 

2. Hadde du venner da du var barn? 

3. Lekte du med andre barn i barnehagealder? 

4. Fungerer du i jobb? 

Svaret på dette sier mye om du har problemer med samhandling med andre eller ikke. 

Anonymkode: 52f4d...51a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du skriver at du har flere venner, både nære og perifere. 

1. Fullførte du grunnskolen uten tilrettelegging? 

2. Hadde du venner da du var barn? 

3. Lekte du med andre barn i barnehagealder? 

4. Fungerer du i jobb? 

Svaret på dette sier mye om du har problemer med samhandling med andre eller ikke. 

Anonymkode: 52f4d...51a

Ja, på de tre første.

Jeg er student så har bare hatt jobber i ferier, har da jobbet på sykehjem og fungert veldig godt. Har fått gode tilbakemeldinger fra både kollegaer og lederen der. 

På studiet (går integrert master) har jeg klart meg fint helt til siste året, da jeg begynte å bli syk, noe jeg fortsatt er. Har derfor ikke klart å fullføre enda. 

Anonymkode: ca8b4...627

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, på de tre første.

Jeg er student så har bare hatt jobber i ferier, har da jobbet på sykehjem og fungert veldig godt. Har fått gode tilbakemeldinger fra både kollegaer og lederen der. 

På studiet (går integrert master) har jeg klart meg fint helt til siste året, da jeg begynte å bli syk, noe jeg fortsatt er. Har derfor ikke klart å fullføre enda. 

Anonymkode: ca8b4...627

Dvs. hadde en periode på ungdomsskolen hvor jeg trengte tilrettelegging da jeg slet med noe av det samme som jeg sliter med nå (ustabilt og depressivt humør, selvskading, suicidalitet ol.). Men i mindre grad enn jeg har slitt det siste året da. Men det er vel mer i tråd med personlighetsforstyrrelse da tegn på den gjerne oppstår i tenårene. 

Anonymkode: ca8b4...627

[Iia]

Du høres ikke ut til å ha autisme   Håper du snart får bedre dager!

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Du skriver at du har flere venner, både nære og perifere. 

1. Fullførte du grunnskolen uten tilrettelegging? 

2. Hadde du venner da du var barn? 

3. Lekte du med andre barn i barnehagealder? 

4. Fungerer du i jobb? 

Svaret på dette sier mye om du har problemer med samhandling med andre eller ikke. 

Anonymkode: 52f4d...51a

 

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Tråder og spørsmålet som det her er resultatet av all den "alle kvinner med Asperger maskerer så godt så er derfor vi ikke har synlige tegn på diagnosen og fikk den sent". 

For å svare deg: nei, har du ikke betydelige problemer i samhandling med andre så har du ihvertfall ikke autisme. Husk også at dette er noe man er født med. 

Anonymkode: 52f4d...51a

Det stemmer faktisk ikke at man må ha hatt betydelige problemer med samhandling med alle fra barns alder for å være på spekteret. Dette er langt fra svart-hvitt, og dette med maskering er faktisk veldig reelt hos mange kvinner. Det er derfor mange ikke får diagnose før veldig sent i livet. Men masken varer ikke evig, utfordringene buldrer på innsiden, og en dag sprekker fasaden - og symptomene blir mer og mer tydelig.

 

Anonymkode: 14d4b...079

[AnonymBruker]

Iia skrev (8 minutter siden):

Du høres ikke ut til å ha autisme   Håper du snart får bedre dager!

Takk ❤️ 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

Det stemmer faktisk ikke at man må ha hatt betydelige problemer med samhandling med alle fra barns alder for å være på spekteret. Dette er langt fra svart-hvitt, og dette med maskering er faktisk veldig reelt hos mange kvinner. Det er derfor mange ikke får diagnose før veldig sent i livet. Men masken varer ikke evig, utfordringene buldrer på innsiden, og en dag sprekker fasaden - og symptomene blir mer og mer tydelig.

 

Anonymkode: 14d4b...079

Hvilke symptomer er det som blir mer og mer tydelig? 

Anonymkode: ca8b4...627

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er 26 år gammel. Har ikke vært gjennom veldig mye utredning som sådan, altså tester, intervju ol. Men jeg har bla. vært innlagt i så å si et helt år, og har jo da naturlig nok blitt ganske grundig observert. 

Jeg kjenner meg litt igjen ang tvangstanker, men ingen av det andre du nevner. 

Ja, jeg vet. Men som sagt er jeg ikke emosjonelt stabil nok til å takle å av. ha den diagnosen i stedet. 

En psykolog jeg snakket med da jeg var innlagt nevnte k-ptsd en gang, og det var litt snakk om traumebehandling, men det var likevel ikke hovedfokuset da. 

Anonymkode: ca8b4...627

Utifra det jeg leser, så virker det ikke som du har autisme. K-ptsd kan gi veldig like symptomer.

Anonymkode: 14d4b...079

[Gjest Lykkedykker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hvis du nylig har blitt diagnosert og vært gjennom ordentlig utredning med nødvendige tester, observasjon, intervju, så ville jeg stolt på at du ikke har autisme. 

Vet nå ikke helt. Jeg fikk diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse for over 10 år siden. Men ble ifjor diagnostisert som autist. Hadde de som utredet meg for 10 år siden faktisk brukt samme skjema som jeg fikk under utredning for autisme så hadde jeg muligens blitt diagnostisert som autist allerede da. 

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

 

Hvilke symptomer er det som blir mer og mer tydelig? 

Anonymkode: ca8b4...627

Utfordringer man har har klart å kamuflere. Man får mer sinneutbrudd/meltdowns, man begynner å stimme for å roe ned nervesystemet (google det), man takler dårligere stimuli og påvirkninger utenfra, man får mer problemer med søvn, mer problemer med relasjoner, man klarer ikke lenger være i arbeid, osv.

Anonymkode: 14d4b...079

[AnonymBruker]

Just now, Lykkedykker said:

Vet nå ikke helt. Jeg fikk diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse for over 10 år siden. Men ble ifjor diagnostisert som autist. Hadde de som utredet meg for 10 år siden faktisk brukt samme skjema som jeg fikk under utredning for autisme så hadde jeg muligens blitt diagnostisert som autist allerede da. 

Jeg ser at TS aldri har blitt utredet spesifikt for autisme, men utifra hva hun skriver så har hun ikke typiske trekk. 

Anonymkode: 14d4b...079

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Utfordringer man har har klart å kamuflere. Man får mer sinneutbrudd/meltdowns, man begynner å stimme for å roe ned nervesystemet (google det), man takler dårligere stimuli og påvirkninger utenfra, man får mer problemer med søvn, mer problemer med relasjoner, man klarer ikke lenger være i arbeid, osv.

Anonymkode: 14d4b...079

Jeg sliter en del med sinne og hat rettet mot meg selv, noe som ofte resulterer i selvskading. Dette er følelser jeg har kjent på siden tenårene, men som jeg i stor grad har klart å legge lokk på, men som jeg ikke klarer nå lenger. Stimming kjenner jeg meg ikke igjen i. 

Tror ikke det andre du nevner gjelder for min del, med unntak av det å ikke klare arbeid (studier i mitt tilfelle). 

Anonymkode: ca8b4...627

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Utfordringer man har har klart å kamuflere. Man får mer sinneutbrudd/meltdowns, man begynner å stimme for å roe ned nervesystemet (google det), man takler dårligere stimuli og påvirkninger utenfra, man får mer problemer med søvn, mer problemer med relasjoner, man klarer ikke lenger være i arbeid, osv.

Anonymkode: 14d4b...079

Det er mer vanlig at man som barn og lite barn har mest problem med det da og så når man blir eldre så lærer man mer og mer om hvordan man skal oppføre seg så symptomene blir litt mildere jo eldre man blir. Når man er barn så har man enda ikke forståelse for at man må skjule stimming og man har ikke mulighet til å "maskere" når man er 4år liksom. 

Anonymkode: 52f4d...51a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er mer vanlig at man som barn og lite barn har mest problem med det da og så når man blir eldre så lærer man mer og mer om hvordan man skal oppføre seg så symptomene blir litt mildere jo eldre man blir. Når man er barn så har man enda ikke forståelse for at man må skjule stimming og man har ikke mulighet til å "maskere" når man er 4år liksom. 

Anonymkode: 52f4d...51a

Det er allerede i veldig ung alder (bhg også) mange med ASP blir opptatt av å kopiere omgivelsene sine. Man prøver ubevisst å bare være som alle andre, passe inn. Men jo eldre man blir, jo mindre klarer man tilpasningene, og utfordringene jeg allerede har nevnt, kommer til overflaten og blir veldig fremtredende. Man stimmer ikke nødvendigvis som 5 åring, men det kan komme senere i livet når nervesystemet blir så overbelastet at man må roe det ned. Og har man kamuflert seg i årevis, så blir stimming f.eks èn synlig ting. Og det er forøvrig mange måter å stimme på, det må ikke være "flapping hands", det kan være overdreven gjesping, f.eks. 

Så dette at symptomene blir mildere jo eldre man blir, er bare ikke riktig. I noen tilfeller, men generelt set ikke. 
Hva er din erfaring med autisme, egentlig? 

Anonymkode: 14d4b...079

[AnonymBruker]

Hvordan kan de mene engstelig unnvikende uten å ha større vansker med å forholde deg til andre?

Anonymkode: 6e32a...bbb