Kan vi bli mer enn venner? Usikker...

[AnonymBruker]

Jeg har blitt kjent med en flott mann gjennom felles interesser. Vi er begge i starten av 30-åra og single, og har begge en stor interesse som betyr mye for oss. Det er alltid kjempekoselig når vi møtes, og vi har bl.a. vært ute og drukket øl alene etter å ha holdt på med hobbyen. Nylig spurte han om jeg ville være med på en fest etter hobbyen, og vi endte opp med en kjempebra kveld, jeg møtte mange av vennene hans, og vi hadde det sykt gøy. 

Vi ender ofte med å ha utrolig dype samtaler. Typ, jeg har begynt å gråte av flere av temaene (men ikke sånn ukontrollert, bare en tåre som renner, og så ler vi av det). Han deler veldig mye personlig med meg, og tilbake. Men vi har også lette samtaler, om politikk og alt annet. Det føles som vi har en utømmelig kilde av ting å snakke om. 

Vi er også veldig like. Utseendemessig matcher vi både i stil og kroppen. Ca like attraktive vil jeg si. 

Så her ligger altså alt til rette for at dette kunne blitt noe. Men...liker vi hverandre på den måten? Jeg er skikkelig usikker. Jeg kjenner at jeg er litt tiltrukket av ham, men ikke sånn vilt. Og vi flørter egentlig ikke. Ikke noe lang øyekontakt osv. Det kan være litt sånn kroppskontakt om bena våre er ved siden av hverandre. Men det er ikke en veldig flørtete stemning... og jeg er vant til menn som er mye mer frampå, som jeg ofte faller for..

Men han her er en sånn super fyr som jeg egentlig ønsker å finne. Jeg skulle ønske vi bare kunne flørte litt så jeg kunne få litt vibber av hva dette er? Jeg føler at vi er nysgjerrige på hverandre, men kan det bli noe mer? Vi har bare hengt alene sånn 2-3 ganger, vært ute på øl nå 2 ganger da. Så vi har jo ikke møttes så mye ennå. Det hadde vært så flott om vi bare kunne like hverandre! Kan det komme? 

Anonymkode: 188a3...d51

[AnonymBruker]

Hvis du i det hele tatt må spørre, så er svaret nei. Er kjemien der så vet du det.

Anonymkode: babf9...5e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis du i det hele tatt må spørre, så er svaret nei. Er kjemien der så vet du det.

Anonymkode: babf9...5e8

Er det alltid sånn? At man skal kjenne kjemien med en gang? Kan det ikke være tilfeller hvor vennskapet kommer først?

Med min eks f.eks., så kjente jeg ham i flere mnd før jeg tenkte tanken på ham på den måten. Men når jeg først tenkte tanken, så skjedde ting ganske raskt.

Anonymkode: 188a3...d51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har blitt kjent med en flott mann gjennom felles interesser. Vi er begge i starten av 30-åra og single, og har begge en stor interesse som betyr mye for oss. Det er alltid kjempekoselig når vi møtes, og vi har bl.a. vært ute og drukket øl alene etter å ha holdt på med hobbyen. Nylig spurte han om jeg ville være med på en fest etter hobbyen, og vi endte opp med en kjempebra kveld, jeg møtte mange av vennene hans, og vi hadde det sykt gøy. 

Vi ender ofte med å ha utrolig dype samtaler. Typ, jeg har begynt å gråte av flere av temaene (men ikke sånn ukontrollert, bare en tåre som renner, og så ler vi av det). Han deler veldig mye personlig med meg, og tilbake. Men vi har også lette samtaler, om politikk og alt annet. Det føles som vi har en utømmelig kilde av ting å snakke om. 

Vi er også veldig like. Utseendemessig matcher vi både i stil og kroppen. Ca like attraktive vil jeg si. 

Så her ligger altså alt til rette for at dette kunne blitt noe. Men...liker vi hverandre på den måten? Jeg er skikkelig usikker. Jeg kjenner at jeg er litt tiltrukket av ham, men ikke sånn vilt. Og vi flørter egentlig ikke. Ikke noe lang øyekontakt osv. Det kan være litt sånn kroppskontakt om bena våre er ved siden av hverandre. Men det er ikke en veldig flørtete stemning... og jeg er vant til menn som er mye mer frampå, som jeg ofte faller for..

Men han her er en sånn super fyr som jeg egentlig ønsker å finne. Jeg skulle ønske vi bare kunne flørte litt så jeg kunne få litt vibber av hva dette er? Jeg føler at vi er nysgjerrige på hverandre, men kan det bli noe mer? Vi har bare hengt alene sånn 2-3 ganger, vært ute på øl nå 2 ganger da. Så vi har jo ikke møttes så mye ennå. Det hadde vært så flott om vi bare kunne like hverandre! Kan det komme? 

Anonymkode: 188a3...d51

Jeg kjenner meg igjen, har å en venn jeg føler noe for. Vi sitter heller ikke å har dyp øyekontakt, men føler det er noe i lufta. 

Han tar ikke initiativ til noe mer. Kanskje du må gjøre som neg, ta litt initiativ? 

Anonymkode: eb895...570

[Andro]

Tenker at det bare er positivt at ikke den forstyrrende hjernetåka som kåtskap eller forelskelse skaper er der med en gang. Dere blir kjent på en mer grundig og dyp måte, og du er allerede betatt av ham når du skriver slik som du gjør her. Jeg synes at du skal spørre ham rett ut når dere møtes neste gang; om han tenker at framtida deres er et rent vennskap, eller om han tenker at det kan utvikle seg til noe mer. Det er ikke farlig å snakke sammen

[Andro]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det alltid sånn? At man skal kjenne kjemien med en gang? Kan det ikke være tilfeller hvor vennskapet kommer først?

Med min eks f.eks., så kjente jeg ham i flere mnd før jeg tenkte tanken på ham på den måten. Men når jeg først tenkte tanken, så skjedde ting ganske raskt.

Har opplevd det samme, at noe har utviklet seg fra et helt platonisk vennskap til å plutselig gnistre.
Jeg tror det skjer idet man oppdager at det er en gjensidig nysgjerrighet på å gå videre til en annen type relasjon. Man ser plutselig hverandre på en annen måte, og da kommer også håp og lengsler boblende.

[AnonymBruker]

Andro skrev (3 minutter siden):

Tenker at det bare er positivt at ikke den forstyrrende hjernetåka som kåtskap eller forelskelse skaper er der med en gang. Dere blir kjent på en mer grundig og dyp måte, og du er allerede betatt av ham når du skriver slik som du gjør her. Jeg synes at du skal spørre ham rett ut når dere møtes neste gang; om han tenker at framtida deres er et rent vennskap, eller om han tenker at det kan utvikle seg til noe mer. Det er ikke farlig å snakke sammen

Åh,men jeg kommer jo aldri til å tørre å spørre ham om noe sånn. Ikke uten at jeg har fått litt mer tegn på at han kan tenke på meg som mer enn en venn... er det ikke noen andre, mer subtile ting jeg kan gjøre først? Prøve med litt forsiktig "tilfeldig" berøring (det gjorde jeg forøvrig i går, da var jeg ganske full og det føltes naturlig). Noe lurt jeg kan gjøre med øyekontakt? 

Ts

Anonymkode: 188a3...d51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er det alltid sånn? At man skal kjenne kjemien med en gang? Kan det ikke være tilfeller hvor vennskapet kommer først?

Med min eks f.eks., så kjente jeg ham i flere mnd før jeg tenkte tanken på ham på den måten. Men når jeg først tenkte tanken, så skjedde ting ganske raskt.

Anonymkode: 188a3...d51

For meg er det sånn. Det tar meg ti sekunder å finne ut om det kan bli noe mer.

Anonymkode: babf9...5e8

[AnonymBruker]

La det ta den tiden det tar. Husk, «you can’t hurry love». Plutselig en dag møtes øynene dere og du får et elektrisk sjokk i hjernen. Ja, jeg har opplevd det selv, etter et halvt års vennskapelige treff. Fantastisk!

Anonymkode: dccc0...785

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Åh,men jeg kommer jo aldri til å tørre å spørre ham om noe sånn. Ikke uten at jeg har fått litt mer tegn på at han kan tenke på meg som mer enn en venn... er det ikke noen andre, mer subtile ting jeg kan gjøre først? Prøve med litt forsiktig "tilfeldig" berøring (det gjorde jeg forøvrig i går, da var jeg ganske full og det føltes naturlig). Noe lurt jeg kan gjøre med øyekontakt? 

Ts

Anonymkode: 188a3...d51

Ikke spør. Ta det sakte. Nyt usikkerheten.

Anonymkode: dccc0...785

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

La det ta den tiden det tar. Husk, «you can’t hurry love». Plutselig en dag møtes øynene dere og du får et elektrisk sjokk i hjernen. Ja, jeg har opplevd det selv, etter et halvt års vennskapelige treff. Fantastisk!

Anonymkode: dccc0...785

Den skal jeg huske! 

Ts

Anonymkode: 188a3...d51

[Andro]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Åh,men jeg kommer jo aldri til å tørre å spørre ham om noe sånn. Ikke uten at jeg har fått litt mer tegn på at han kan tenke på meg som mer enn en venn... er det ikke noen andre, mer subtile ting jeg kan gjøre først? Prøve med litt forsiktig "tilfeldig" berøring (det gjorde jeg forøvrig i går, da var jeg ganske full og det føltes naturlig). Noe lurt jeg kan gjøre med øyekontakt? 

Ts

Anonymkode: 188a3...d51

Feigskap er ikke en suksessfaktor. Komfortsone er behagelig, men der vokser det ingen ting.
Du må snakke med folk for å finne ut hva de vil. Kan du ikke snakke med noen så kan du ikke ha sanne relasjoner.
Fortell ham i det minste at du storkoser deg i hans seskap, og fortell at du gleder deg til dere ses igjen.

[AnonymBruker]

Andro skrev (2 minutter siden):

Feigskap er ikke en suksessfaktor. Komfortsone er behagelig, men der vokser det ingen ting.
Du må snakke med folk for å finne ut hva de vil. Kan du ikke snakke med noen så kan du ikke ha sanne relasjoner.
Fortell ham i det minste at du storkoser deg i hans seskap, og fortell at du gleder deg til dere ses igjen.

Det gjør jeg

tja, jeg tenker at man av og til kan si feil ting, og ødelegge noe ved å spørre for mye. At det er mer naturlig å la noe vokse seg fram over tid... 

Anonymkode: 188a3...d51

[AnonymBruker]

Ts igjen. Det som er så fint med denne relasjonen er at jeg føler meg helt rolig og trygg. Jeg føler liksom at hvis vi er "meant to be" så vil det skje. At jeg må stole på skjebnen og tiden.

Anonymkode: 188a3...d51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har blitt kjent med en flott mann gjennom felles interesser. Vi er begge i starten av 30-åra og single, og har begge en stor interesse som betyr mye for oss. Det er alltid kjempekoselig når vi møtes, og vi har bl.a. vært ute og drukket øl alene etter å ha holdt på med hobbyen. Nylig spurte han om jeg ville være med på en fest etter hobbyen, og vi endte opp med en kjempebra kveld, jeg møtte mange av vennene hans, og vi hadde det sykt gøy. 

Vi ender ofte med å ha utrolig dype samtaler. Typ, jeg har begynt å gråte av flere av temaene (men ikke sånn ukontrollert, bare en tåre som renner, og så ler vi av det). Han deler veldig mye personlig med meg, og tilbake. Men vi har også lette samtaler, om politikk og alt annet. Det føles som vi har en utømmelig kilde av ting å snakke om. 

Vi er også veldig like. Utseendemessig matcher vi både i stil og kroppen. Ca like attraktive vil jeg si. 

Så her ligger altså alt til rette for at dette kunne blitt noe. Men...liker vi hverandre på den måten? Jeg er skikkelig usikker. Jeg kjenner at jeg er litt tiltrukket av ham, men ikke sånn vilt. Og vi flørter egentlig ikke. Ikke noe lang øyekontakt osv. Det kan være litt sånn kroppskontakt om bena våre er ved siden av hverandre. Men det er ikke en veldig flørtete stemning... og jeg er vant til menn som er mye mer frampå, som jeg ofte faller for..

Men han her er en sånn super fyr som jeg egentlig ønsker å finne. Jeg skulle ønske vi bare kunne flørte litt så jeg kunne få litt vibber av hva dette er? Jeg føler at vi er nysgjerrige på hverandre, men kan det bli noe mer? Vi har bare hengt alene sånn 2-3 ganger, vært ute på øl nå 2 ganger da. Så vi har jo ikke møttes så mye ennå. Det hadde vært så flott om vi bare kunne like hverandre! Kan det komme? 

Anonymkode: 188a3...d51

Dette høres fint ut. Solide forhold trenger ikke starte med et pang og fyrverkeri, det starter med å bli kjent og godt vennskap. Fortsett og se

Anonymkode: 8b2d6...260

[AnonymBruker]

Hopp til sengs, så finner du det ut.

Anonymkode: 1f50d...3a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ts igjen. Det som er så fint med denne relasjonen er at jeg føler meg helt rolig og trygg. Jeg føler liksom at hvis vi er "meant to be" så vil det skje. At jeg må stole på skjebnen og tiden.

Anonymkode: 188a3...d51

Jeg er i samme situasjon! Sitter å lurer på om jeg skal be han med hjem en av dagene, men er så redd for å få nei. Vi har hatt en relasjon rundt barna hele tiden, så har blitt naturlig at han har kommet inn på kaffe da. 

Hva skal du gjøre nå fremover da? Og burde jeg å bare be han med hjem? 

Anonymkode: eb895...570

[AnonymBruker]

Jeg hadde en lignende relasjon, vi endte nesten i forhold men det ble ødelagt når h*n begynte å dra mye ut på sene kvelder for å søke kontakt med det motsatte kjønn. Da føltes ikke det spesielt lenger det vi holdte på å bygge opp, selv om vi ikke akkurat hadde lovet noen eksklusivitet så forsvant magien helt.

Anonymkode: 442ee...ff0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

 Da føltes ikke det spesielt lenger det vi holdte på å bygge opp, selv om vi ikke akkurat hadde lovet noen eksklusivitet så forsvant magien helt.

Anonymkode: 442ee...ff0

Er det mulig at det ikke var "vi" men du som holdt på å bygge deg forventninger, mens han følte på manglende interesse fra deg, utover et vennskap?  

Anonymkode: 402fa...845