Hjemmeundervisning- å ta barna helt ut av skolen

[AnonymBruker]

Ser at artikkelen får ekstremt mange positive kommentarer, og at folk ukritisk applauderer foreldrenes valg. Men er det så enkelt? Jeg er relativt sterk i realfag, men hadde følt et stort ansvar ved at barna mine kun skulle ha meg og far å støtte seg til.

"Snakker ikke om matte, men spiller yatzy". Har denne moren kompetanse til å utforske, eksperimentere, beskrive, kritisk vurdere og argumentere for?  

Kan foreldrene møte læreplanen i krle, der de skal opne for diskusjon og ulike meninger?

Jeg hadde aldri kunnet undervist godt nok i norsk, når jeg ser hva som kreves for en tiendeklassing.

 

Mest av alt er jeg bekymret for det sosiale. Hvordan lære å tilpasse seg andre og å fungere i en gruppe. Det skjer veldig mye bra mellommenneskelig i skolen. Så et par i England som drev med "unschooling". De var opptatt av at barnet skulle bli selvstendig og fritenkende, sånn at han kunne reise dit han ville. Men når du er 10 år og ikke skal lære å lese før det kommer naturlig... Hvordan kan du da bli selvstendig og løsrive deg på en sunn måte.

Og til slutt. Er det de foreldrene som er i best stand til å holde hjemmeskole som tar barna ut av skolen? For av dem jeg har møtt på, er det helt tydelig at barna blir dårligere på å fungere med andre.

 

Anonymkode: 4789c...22d

[AnonymBruker]

Har du link til artikkelen?

Jeg har lest om en familie som

valgte hjemmeskole pga stråling/5G på det trådløse nettverket på skolen. 

Anonymkode: 40e1d...80c

[AnonymBruker]

https://www.kk.no/mamma/marte-fikk-alltid-klump-i-magen-av-a-levere-sonnen-sa-tok-hun-et-utradisjonelt-valg/80152980?fbclid=IwAR1IpiAfrBW5RKgIkzMRNkjsawWFOkMw7lXqNA0ztaw43xpX_aYYMOUkE7A

Var jo liksom meningen å linke.

Trådstarter

Anonymkode: 4789c...22d

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ser at artikkelen får ekstremt mange positive kommentarer, og at folk ukritisk applauderer foreldrenes valg. Men er det så enkelt? Jeg er relativt sterk i realfag, men hadde følt et stort ansvar ved at barna mine kun skulle ha meg og far å støtte seg til.

"Snakker ikke om matte, men spiller yatzy". Har denne moren kompetanse til å utforske, eksperimentere, beskrive, kritisk vurdere og argumentere for?  

Kan foreldrene møte læreplanen i krle, der de skal opne for diskusjon og ulike meninger?

Jeg hadde aldri kunnet undervist godt nok i norsk, når jeg ser hva som kreves for en tiendeklassing.

 

Mest av alt er jeg bekymret for det sosiale. Hvordan lære å tilpasse seg andre og å fungere i en gruppe. Det skjer veldig mye bra mellommenneskelig i skolen. Så et par i England som drev med "unschooling". De var opptatt av at barnet skulle bli selvstendig og fritenkende, sånn at han kunne reise dit han ville. Men når du er 10 år og ikke skal lære å lese før det kommer naturlig... Hvordan kan du da bli selvstendig og løsrive deg på en sunn måte.

Og til slutt. Er det de foreldrene som er i best stand til å holde hjemmeskole som tar barna ut av skolen? For av dem jeg har møtt på, er det helt tydelig at barna blir dårligere på å fungere med andre.

 

Anonymkode: 4789c...22d

Jeg er hjemmeskolert så har førstehåndserfaring.

Grunnen til at jeg ikke gjør det med mine egne barn er 1) Økonomi og 2) Det sosiale.

Nå har vi en stor barneflokk og de har alle diverse fritidsaktiviteter så litt sosialisering ville de naturlig fått der, men merker på meg selv og mine søsken at vi mangler endel kulturelle punkter samt at vi har ikke naturlig inne alle sosiale koder.

Fordeler er der fordelene for min del er at jeg har bodd i flere land under oppveksten og dermed lært flere språk og flere kulturer å kjenne. Jeg er veldig selvstendig og bevisst på hvem jeg er og hva jeg kan få til. Planlegging og målsettinger faller naturlig for meg. En annen fordel er og at vi lærte mer enn vi ville lært på skolen iforhold til, iallefall datidens og mitt hjemlands, pensum.
 

Kunne nok skrevet mer men ønsker ikke å lage en avhandling 

Endret 10. september 2023 av Fru Uperfekt

[AnonymBruker]

Jeg har vurdert det, da den vanlige offentlige skolen ikke fungerte for mitt barn. Møter med ppt og planer skled bare ut i ingenting pga manglende ressurser. Vi endte med en liten friskole.

I utgangspunktet synes jeg unschooling høres spennende ut. Barn er nærmest programmert til å lære og utforske verden. Men hvis jeg skulle valgt den retningen så ville jeg vært sikker på at jeg hadde et nettverk rundt oss som støttet tankegangen. Det er allerede enkelte temaer der barna mine kan mer enn meg, noe jeg synes er utrolig kult! Hadde vært dumt å ta fra dem den muligheten.

Anonymkode: 2ad63...c9f

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (48 minutter siden):

Jeg er hjemmeskolert så har førstehåndserfaring.

Grunnen til at jeg ikke gjør det med mine egne barn er 1) Økonomi og 2) Det sosiale.

Nå har vi en stor barneflokk og de har alle diverse fritidsaktiviteter så litt sosialisering ville de naturlig fått der, men merker på meg selv og mine søsken at vi mangler endel kulturelle punkter samt at vi har ikke naturlig inne alle sosiale koder.

Fordeler er der fordelene for min del er at jeg har bodd i flere land under oppveksten og dermed lært flere språk og flere kulturer å kjenne. Jeg er veldig selvstendig og bevisst på hvem jeg er og hva jeg kan få til. Planlegging og målsettinger faller naturlig for meg. En annen fordel er og at vi lærte mer enn vi ville lært på skolen iforhold til, iallefall datidens og mitt hjemlands, pensum.
 

Kunne nok skrevet mer men ønsker ikke å lage en avhandling 

Dette opplever jeg og mine søsken også og vi har alle gått på offentlig skole. Så jeg ville ikke nødvendigvis skyldt dette på hjemmeundervisningen.

Anonymkode: 001f0...714

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dette opplever jeg og mine søsken også og vi har alle gått på offentlig skole. Så jeg ville ikke nødvendigvis skyldt dette på hjemmeundervisningen.

Anonymkode: 001f0...714

Skylder det ikke utelukkende på hjemmeundervisning men mener det kan ha påvirket. Andre ting er nok flytting rundt omkring i verden m m men tror at mine egne barn vil kunne være bedre rustet da jeg ikke flytter rundt omkring samt at de går i vanlig skole

[AnonymBruker]

Det der tror jeg ikke er bra. Jeg skjønner hvor tung det er å levere et barn i barnehagen som ikke vil. Min hatet barnehagen og det tok et års tid før hun hadde glede av å gå der. Jeg synes ikke det er rart om folk vil holde barna hjemme til de er 2-3 år, men etter det har de stort utbytte av barnehagen, mener jeg. Hvis jeg hadde hatt en treåring som hadde vært utrykksløs ved levering, ville jeg ha prøvd mye før jeg hadde tatt han ut av bhg. Det må da gå an å få til et kompromiss her. Mye tid sammen med familien, gjerne arbeide deltid, som jeg også gjør. Alle må ikke ha stort hus, dyre ferier, den siste elektronikken og to biler. Men jeg tror det beste for barna på sikt, er å ha gått i barnehage. Gjerne korte dager for de som blir slitne. De første årene på skolen, har de også korte dager. Her er de ferdig halv to. Masse tid til familietid etter det, for de som kan gå tidlig fra jobb og som ikke ønsker å benytte seg av sfo. Jeg blir bekymret når jeg leser at foreldre tar barn ut av skolen, eller tar fra de muligheten til å gå på skole. 

Når det gjelder læringsmåtene de benytter seg av, så er de neppe så unike som de tror. Det er slik barna lærer seg matematikk i første klasse her. Mye spill og lek. Kort og terninger. Forskjellen blir at de har glede av å spille og diskutere med andre barn, og ikke kun mor og far. 

Som sagt, jeg mener at å være mye sammen med andre barn, er utrolig viktig. Jeg har ikke gått i barnehage selv, og følte meg utenfor pga dette.

Anonymkode: e6322...7c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Dette opplever jeg og mine søsken også og vi har alle gått på offentlig skole. Så jeg ville ikke nødvendigvis skyldt dette på hjemmeundervisningen.

Anonymkode: 001f0...714

Samme her. Jeg var en "loner" som barn og ungdom, gikk alltid på vanlig offentlig skole, og var svært ulykkelig. Har mange ganger lurt på om hjemmeundervisning (uten å ha bli isolert fra samfunnet) hadde passet min introverte natur bedre, og da hadde jeg kanskje hatt overskudd til å drive med noe sosialt på fritiden også. Ble oppbrukt av skoledagen. 

Anonymkode: 00305...eac

[AnonymBruker]

Jeg vil legge til, at i visse tilfeller, så synes jeg at hjemmeskole kan være et bra alternativ. F.eks ved skolevegring. Hvis alt har vært prøvd for å få barnet til å trives, eventuelt hvis skolen ikke vil gjøre forbedringer uansett og det bare ikke går, så skjønner jeg jo veldig godt at hjemmeskole kan være vel så bra. Men jeg synes det er fælt å ta fra barnet muligheten til i det hele tatt å  få starte opp i første klasse. 

Anonymkode: e6322...7c8

[AnonymBruker]

Du glemmer noe vesentlig når du kritiserer disse foreldrene og det er at i enkelte land, som nettopp Danmark eller f.eks. USA er hjemmeundervisning så pass vanlig at de har et stort nettverk og de treffer andre barn på nærmest daglig basis (de har ofte hjemmeskolenettverk hvor barna samles og har undervisning sammen, nærmest som en skole, men med foreldre som lærere og langt færre medelever). I tillegg må de lage en læreplan og det sjekkes at barna lærer det de skal. Dette handler altså ikke om å sitte hjemme alene og spille yatzy med mamma hver dag. 

Anonymkode: 8f8d4...3cf

[AnonymBruker]

Nå er jo normen i Norge at barn har lange dager borte fra mor og far helt fra de er 11-12 mnd. Det betyr ikke at det er fasiten med to streker under. Min oppfatning er at de fleste (så fremt foreldrene er oppegående og trygge omsorgspersoner) ville hatt det bedre hjemme de første par årene. Bhg for 1-2 åringer er ikke for barnas del, men for at foreldrene skal kunne dra på jobb. Og ja, jeg har mange års erfaring i barnehage. Selv om de fleste heldigvis har det ok i bhg, så ser jeg at mange av de yngste virker stressa og slitne, og det er selvsagt ikke helt optimalt.

I en ideell verden ville jeg hatt barna mine hjemme til de var ca 3-4 år, og deretter latt de ha fem timers dager i barnehagen.

Jeg forstår godt at noen velger å hjemmeundervise mtp hvor store klassene er blitt, den omfattende digitaliseringen av skolen og manglende impulskontroll/reguleringsevne hos den oppvoksende generasjonen. Satt på spissen kan det oppleves som at man må velge mellom anarkistiske tilstander eller at elevene "bedøves" med skjerm. Ikke alle har mulighet til å velge en privat skole, eller flytte til et mindre sted med færre elever per lærer. Men at ikke alle har tillit til den offentlige skolen, har jeg full forståelse for. Jeg svelger mange kameler daglig.

Anonymkode: 95563...9a9