Føler meg så gal i hodet.

[AnonymBruker]

Er i uke 5+2, uplanlagt og mye bekymringer. De siste to dagene nå har jeg så sinnsykt mye negative tanker og følelser rundt ALT. Jeg var gravid i 2022 (begynnelsen), men den gang tok jeg abort fordi det holdt på å klikke for meg psykisk, jeg var helt utafor. Men vi angret begge to i ettertid.

Vi begge har sagt opp jobben siste 3 månedene (jeg skal utdanne meg og finne deltidsjobb). Men det er jo en bekymring. Vi har heller ikke kjøpt hus enda, det bekymrer. Vi er ikke gift, det bekymrer. Bekymrer meg for om samboer er klar for det her, og om han skal kutte ut enkelte ting i hverdagen osv.. mye bekymringer.

Nå som jeg er full av hormoner har jeg så mye negative tanker og bekymringer. Er det bare meg?? Gjennom hele dagen får jeg sånne øyeblikk hvor alt føles mørkt og så går det over litt igjen. Humørsvingninger da antar jeg. Jeg har jo hatt angst fra jeg var liten selv, men nå kom den for fullt igjen. Føler begeret skal renne over når som helst. Begynner å tvile på hvor jeg er i livet, og tviler på samboer. Er det riktig mann for meg osv.. og så plutselig litt etterpå er alt greit igjen forsåvidt. Men holdt på sånn sist også, hver dag i 4-5 uker til jeg ikke orka mer.

Redd det skal bli verre, og jeg trenger sårt litt råd og erfaringer..

 

Anonymkode: 970e5...50c

[AnonymBruker]

Det er ikke nødt å bli verre Men det kan svinge en del, ja. Jeg kunne svinge mellom å tenke at jeg har verdens beste mann og at jeg måtte finne meg en leilighet på Finn, noen ganger i løpet av samme dag 😅. Jeg prøvde å ha litt distanse til det. Ikke at følelsene ikke kunne være reelle, kanskje vi hadde krangla litt den dagen eller han hadde vært ekstra fin. Men det var ×100 og det var jo ikke nødvendigvis helt riktig. 

Anonymkode: c2dd7...5f5

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Er i uke 5+2, uplanlagt og mye bekymringer. De siste to dagene nå har jeg så sinnsykt mye negative tanker og følelser rundt ALT. Jeg var gravid i 2022 (begynnelsen), men den gang tok jeg abort fordi det holdt på å klikke for meg psykisk, jeg var helt utafor. Men vi angret begge to i ettertid.

Vi begge har sagt opp jobben siste 3 månedene (jeg skal utdanne meg og finne deltidsjobb). Men det er jo en bekymring. Vi har heller ikke kjøpt hus enda, det bekymrer. Vi er ikke gift, det bekymrer. Bekymrer meg for om samboer er klar for det her, og om han skal kutte ut enkelte ting i hverdagen osv.. mye bekymringer.

Nå som jeg er full av hormoner har jeg så mye negative tanker og bekymringer. Er det bare meg?? Gjennom hele dagen får jeg sånne øyeblikk hvor alt føles mørkt og så går det over litt igjen. Humørsvingninger da antar jeg. Jeg har jo hatt angst fra jeg var liten selv, men nå kom den for fullt igjen. Føler begeret skal renne over når som helst. Begynner å tvile på hvor jeg er i livet, og tviler på samboer. Er det riktig mann for meg osv.. og så plutselig litt etterpå er alt greit igjen forsåvidt. Men holdt på sånn sist også, hver dag i 4-5 uker til jeg ikke orka mer.

Redd det skal bli verre, og jeg trenger sårt litt råd og erfaringer..

 

Anonymkode: 970e5...50c

Hvor gamle er dere og hvor lenge har dere vært sammen?

Anonymkode: 46bbc...6d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hvor gamle er dere og hvor lenge har dere vært sammen?

Anonymkode: 46bbc...6d0

Jeg er 24, han er 26. Vi blir 25 og 27 i begynnelsen av 2024.

Anonymkode: 970e5...50c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er ikke nødt å bli verre Men det kan svinge en del, ja. Jeg kunne svinge mellom å tenke at jeg har verdens beste mann og at jeg måtte finne meg en leilighet på Finn, noen ganger i løpet av samme dag 😅. Jeg prøvde å ha litt distanse til det. Ikke at følelsene ikke kunne være reelle, kanskje vi hadde krangla litt den dagen eller han hadde vært ekstra fin. Men det var ×100 og det var jo ikke nødvendigvis helt riktig. 

Anonymkode: c2dd7...5f5

Det er litt sånn jeg også har det😅Nå er jeg okei igjen, imorges var alt grusomt og jeg bare grein og grein. Herlighet for noen hormoner man får😂Jeg er jo bare 5 uker inn i det, gruer meg til de neste 5-7 ukene.. venter egentlig bare på at jeg skal bli kvalm og dårlig oppå det hele. Foreløpig er det bare morgen/første halvpart av dagen jeg er kvalm og dårlig. Hjelper å spise litt og ofte. Føler jeg ikke har spist på en uke hver morgen før jeg spiser frokost, hehe.

Anonymkode: 970e5...50c

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er 24, han er 26. Vi blir 25 og 27 i begynnelsen av 2024.

Anonymkode: 970e5...50c

Ok, da har dere god tid til og få barn senere også. Jeg ville i allefall tenkt meg godt om og pratet med partner om dette. 

Anonymkode: 46bbc...6d0