AnonymBruker Skrevet 10. september 2023 #1 Del Skrevet 10. september 2023 Dere som har mistet noen nære i en ulykke, hvordan taklet dere denne typen sjokk og sorg? Jeg tenker mye på hvordan vedkommende hadde det like før døden inntraff. Synes det er ekstremt vanskelig å takle at dette var måten denne personen døde på, og sliter med at jeg ikke vil få svar på detaljene rundt dødsfallet. Setter stor pris på om noen kan dele noen erfaringer. Anonymkode: 83f1f...0e9 7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. september 2023 #2 Del Skrevet 10. september 2023 Jeg mistet lillebror i en ulykke og det var helt surrealistisk. I det ene øyeblikket spiste vi middag sammen, så gikk han ut mens vi andre ble sittende å skravle en liten stund etter maten. Plutselig kom bestemor inn døren og ropte at han var død og vi løp ut. Jeg fikk sjokk og gråt vel ikke eller sørget før flere år senere, da jeg selv kom i en livskrise og alt kom veltende tilbake til meg. Dette er ikke noe man kan forestille seg på forhånd eller trene på da det er individuelt hvordan man reagerer. Anonymkode: 0368b...cf2 9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. september 2023 #3 Del Skrevet 10. september 2023 Så forferdelig vondt. Opplever du at du har fått bearbeidet dette? Og hvordan gjorde du det i så fall? Jeg føler jeg sitter fast i et evig tankekjør.. Anonymkode: 83f1f...0e9 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym-09 Skrevet 10. september 2023 #4 Del Skrevet 10. september 2023 Er jo vanskelig for oss å svare på det. Ingen vet hvordan personen hadde det når døden inntraff. Men jeg har villa anbefalt deg å snakke med noen som kan sette ting i perspektiv. Når noen sier det blir likar med tiden er feil. Det er forskjell å leve med sorgen og i sorgen. Lever man i sorgen så kan ting bli veldig tungt. Man må lære seg å leve med sorgen. Og den veien trenger ikke å være lett. Noen klarer det selv og noen trenger hjelp med det. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. september 2023 #5 Del Skrevet 10. september 2023 Anonym-09 skrev (På 10.9.2023 den 13.07): Er jo vanskelig for oss å svare på det. Ingen vet hvordan personen hadde det når døden inntraff. Men jeg har villa anbefalt deg å snakke med noen som kan sette ting i perspektiv. Når noen sier det blir likar med tiden er feil. Det er forskjell å leve med sorgen og i sorgen. Lever man i sorgen så kan ting bli veldig tungt. Man må lære seg å leve med sorgen. Og den veien trenger ikke å være lett. Noen klarer det selv og noen trenger hjelp med det. Ekspander TS spør om hvordan andre har taklet det, så da er h*n ute etter andres erfaringer. Det er ikke vanskelig å svare på for noen som har erfart det. Jeg kan bare forestille meg det. Jeg mistet broren min til kreft for noen år siden, men det var ingen plutselig ulykke, så selv om jeg har opplevd å miste en nær og kjær så er heller ikke det en erfaring TS er ute etter. Anonymkode: 62494...349 2 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym-09 Skrevet 10. september 2023 #6 Del Skrevet 10. september 2023 AnonymBruker skrev (På 10.9.2023 den 13.15): TS spør om hvordan andre har taklet det, så da er h*n ute etter andres erfaringer. Det er ikke vanskelig å svare på for noen som har erfart det. Jeg kan bare forestille meg det. Jeg mistet broren min til kreft for noen år siden, men det var ingen plutselig ulykke, så selv om jeg har opplevd å miste en nær og kjær så er heller ikke det en erfaring TS er ute etter. Anonymkode: 62494...349 Ekspander Jeg svarer jo på det. Anbefaler henne å snakke med noen. Min erfaring om det. Jeg kommer med et råd. Liker du det ikke så greit. Men jeg har jo lov å skive det jeg skriver. Forstår ikke hvorfor du skal svare meg slik. 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. september 2023 #7 Del Skrevet 10. september 2023 Jeg måtte gå noen runder, gjenfortelle hva som hadde skjedd for meg selv mange ganger. Så fikk jeg ny informasjon om det som hadde skjedd og da måtte jeg starte jobben på nytt. Ting var blitt en god del bedre etter ett år, enda litt bedre etter to og så videre. Nå er det 10 år siden, tenker ikke på det som skjedde daglig lenger. Tenker ofte på personen og de gode minnene. Anonymkode: 25190...5c9 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. september 2023 #8 Del Skrevet 10. september 2023 Min far mistet sin onkel -de var nesten jevnaldrende så hadde som et brødreforhold- i en bilulykke. Det var hele tiden klart at det var den andre partens feil, men tre omkom og 1 person ble hardt skadd i ulykken så det var voldsomt. Vi snakket en del om det, men min far er ikke så god til å snakke om egne følelser og vanskelige ting. Etter en tid ba han om innsyn i politiets saksbeskrivelse. Da fikk lokalt politikontor her tilsendt sakspapirene, og min far fikk komme dit og lese gjennom. Han fikk ikke kopiere papirene, men ta notater. Det hjalp ham å få "alle fakta" på bordet. Vet han også tok fram et kart over aktuell by for å lokalisere akkurat hvor ulykken hadde skjedd. Akkurat det ville ikke gjort så mye for meg, men det hjalp min far. Anonymkode: 1f373...402 1 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. september 2023 #9 Del Skrevet 10. september 2023 AnonymBruker skrev (På 10.9.2023 den 14.05): Jeg måtte gå noen runder, gjenfortelle hva som hadde skjedd for meg selv mange ganger. Så fikk jeg ny informasjon om det som hadde skjedd og da måtte jeg starte jobben på nytt. Ting var blitt en god del bedre etter ett år, enda litt bedre etter to og så videre. Nå er det 10 år siden, tenker ikke på det som skjedde daglig lenger. Tenker ofte på personen og de gode minnene. Anonymkode: 25190...5c9 Ekspander Takk for erfaringer. Fikk du til slutt vite alt som hadde skjedd før personen døde? Eller var det noen ting du ikke kunne få svar på? Anonymkode: 83f1f...0e9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. september 2023 #10 Del Skrevet 10. september 2023 AnonymBruker skrev (På 10.9.2023 den 14.27): Min far mistet sin onkel -de var nesten jevnaldrende så hadde som et brødreforhold- i en bilulykke. Det var hele tiden klart at det var den andre partens feil, men tre omkom og 1 person ble hardt skadd i ulykken så det var voldsomt. Vi snakket en del om det, men min far er ikke så god til å snakke om egne følelser og vanskelige ting. Etter en tid ba han om innsyn i politiets saksbeskrivelse. Da fikk lokalt politikontor her tilsendt sakspapirene, og min far fikk komme dit og lese gjennom. Han fikk ikke kopiere papirene, men ta notater. Det hjalp ham å få "alle fakta" på bordet. Vet han også tok fram et kart over aktuell by for å lokalisere akkurat hvor ulykken hadde skjedd. Akkurat det ville ikke gjort så mye for meg, men det hjalp min far. Anonymkode: 1f373...402 Ekspander Skjønner at det kunne hjelpe litt. Personen jeg mistet døde uten vitner til stede, så jeg vil nok aldri vite helt hva som skjedde i ulykken, og det tynger meg veldig. Anonymkode: 83f1f...0e9 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. september 2023 #11 Del Skrevet 12. september 2023 Da jeg mistet en nær i familien for kort tid siden fikk jeg sjokk. Hadde veldig behov for å vite alt som hadde skjedd. Fortelle om det flere ganger og gå gjennom alt sammen på nytt og på nytt. Sjokket gikk over i panikk angst og sterk angst. Det var surrealistisk og jeg håper jeg skulle våkne av en vond drøm. Føltes som kroppen sto i fritt fall lenge. låg mye i senga og ville bare sove det bort. Det var så vondt at det var umulig å stå i det. Vanskelig å spise, sove, alt var kaos. måtte tvinge meg til å spise, gå med søpla, handle, vaske hus. Dette var godt da det føltes som normalitet i livet igjen. Brå ulykke, ungdom= mareritt. Også sorg over de andres sorg i familien. Vet enda ikke h ordna det vil bli, men det føles bedre nå enn månedene rett etter Anonymkode: 261a2...e8e 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. september 2023 #12 Del Skrevet 12. september 2023 AnonymBruker skrev (På 12.9.2023 den 1.23): Da jeg mistet en nær i familien for kort tid siden fikk jeg sjokk. Hadde veldig behov for å vite alt som hadde skjedd. Fortelle om det flere ganger og gå gjennom alt sammen på nytt og på nytt. Sjokket gikk over i panikk angst og sterk angst. Det var surrealistisk og jeg håper jeg skulle våkne av en vond drøm. Føltes som kroppen sto i fritt fall lenge. låg mye i senga og ville bare sove det bort. Det var så vondt at det var umulig å stå i det. Vanskelig å spise, sove, alt var kaos. måtte tvinge meg til å spise, gå med søpla, handle, vaske hus. Dette var godt da det føltes som normalitet i livet igjen. Brå ulykke, ungdom= mareritt. Også sorg over de andres sorg i familien. Vet enda ikke h ordna det vil bli, men det føles bedre nå enn månedene rett etter Anonymkode: 261a2...e8e Ekspander Det er så vondt og uvirkelig. Fikk dere vite detaljene om hvordan personen døde? Eller sitter du igjen med noen ubesvarte spørsmål? Anonymkode: 83f1f...0e9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. september 2023 #13 Del Skrevet 12. september 2023 AnonymBruker skrev (På 10.9.2023 den 14.57): Takk for erfaringer. Fikk du til slutt vite alt som hadde skjedd før personen døde? Eller var det noen ting du ikke kunne få svar på? Anonymkode: 83f1f...0e9 Ekspander Noen ting er det vel som jeg ikke kan få svar på, men jeg har landet litt på det at personen som døde var glad i meg, ville ønsket å beskytte meg og ville ikke ønsket at jeg skulle vite alle detaljer. Det er ille nok at hen måtte gå gjennom det. For hens del er det i det minste over. Jeg tror ikke personen ville likt at jeg skulle "gjenoppleve det" igjen og igjen og plages mye i mitt liv over hvor ille det eventuelt var for dem. Jeg håper at personen ikke kjente så mye på slutten og kanskje hadde håp om at det skulle gå bra. Det er alt jeg kan gjøre. Anonymkode: 25190...5c9 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. september 2023 #14 Del Skrevet 12. september 2023 Jeg lurer på mye av det samme som du. Var han bevisst etter ulykken? Skjønte han hva som ville skje? Hadde han vondt? Eller var skadene så store at døde momentant? Det plager meg, men det kan uansett ikke måle seg med smerten av å miste han. Anonymkode: c5b60...77a 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Hensatt Skrevet 12. september 2023 #15 Del Skrevet 12. september 2023 Min mor døde for snart 20 år siden. I nøyaktig ett år hjemsøkte hun drømmene mine, type satt ved middagsbordet og sa ingenting. Det hjalp ikke hva jeg gjorde eller hvor mye det ble bearbeidet og snakket om. Jeg så henne på himmelen og overalt. Trodde katten var henne bl.a. Helt til ettårsdagen, da vi besøkte stedet det skjedde. Samme dagen forsvant hun ut av drømmene mine og alle negative assosiasjoner forsvant. Etter det ble hun et kjært minne og jeg aksepterer at hun er borte. Nå dukker hun bare opp når vi snakker om henne i familiesammenkomster og slikt. 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. september 2023 #16 Del Skrevet 12. september 2023 Jeg mistet min aller næreste og kjæreste da vi var midt i tyveårene. Ulykke, ingen vitner. Han ble bare borte, og ble ikke funnet før etter to måneder. Ingen vet fortsatt helt hva som skjedde. Før han ble funnet var jeg helt desperat, naturlig nok. Etterpå var jeg bare lammet veldig lenge. Burde helt klart ha oppsøkt hjelp. Rotet til utdannelsen, og hadde det forferdelig vondt. Det er mange år siden nå, men tenker enda ofte på han. Lurer også på hvordan han hadde det da han døde. Og ser for meg alt han skulle ha utrettet i livet. Savnet er fortsatt stort. Men til å leve med. Anonymkode: 04587...af1 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. september 2023 #17 Del Skrevet 13. september 2023 AnonymBruker skrev (På 12.9.2023 den 23.23): Jeg lurer på mye av det samme som du. Var han bevisst etter ulykken? Skjønte han hva som ville skje? Hadde han vondt? Eller var skadene så store at døde momentant? Det plager meg, men det kan uansett ikke måle seg med smerten av å miste han. Anonymkode: c5b60...77a Ekspander Huff, jeg tenker mye slike tanker jeg også. Vet jo at det ikke er noe nyttig på noe vis, men jeg har så mange spørsmål. Ble han obdusert? Kunne det i så fall gi noen svar? Anonymkode: 83f1f...0e9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. september 2023 #18 Del Skrevet 13. september 2023 Blizz1 skrev (På 12.9.2023 den 23.36): Min mor døde for snart 20 år siden. I nøyaktig ett år hjemsøkte hun drømmene mine, type satt ved middagsbordet og sa ingenting. Det hjalp ikke hva jeg gjorde eller hvor mye det ble bearbeidet og snakket om. Jeg så henne på himmelen og overalt. Trodde katten var henne bl.a. Helt til ettårsdagen, da vi besøkte stedet det skjedde. Samme dagen forsvant hun ut av drømmene mine og alle negative assosiasjoner forsvant. Etter det ble hun et kjært minne og jeg aksepterer at hun er borte. Nå dukker hun bare opp når vi snakker om henne i familiesammenkomster og slikt. Ekspander Jeg tenker også å besøke stedet der det skjedde, håper det kan hjelpe. Så fint at du klarer å akseptere at hun er borte og at hun nå er et kjært minne. Anonymkode: 83f1f...0e9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. september 2023 #19 Del Skrevet 13. september 2023 AnonymBruker skrev (På 12.9.2023 den 23.36): Jeg mistet min aller næreste og kjæreste da vi var midt i tyveårene. Ulykke, ingen vitner. Han ble bare borte, og ble ikke funnet før etter to måneder. Ingen vet fortsatt helt hva som skjedde. Før han ble funnet var jeg helt desperat, naturlig nok. Etterpå var jeg bare lammet veldig lenge. Burde helt klart ha oppsøkt hjelp. Rotet til utdannelsen, og hadde det forferdelig vondt. Det er mange år siden nå, men tenker enda ofte på han. Lurer også på hvordan han hadde det da han døde. Og ser for meg alt han skulle ha utrettet i livet. Savnet er fortsatt stort. Men til å leve med. Anonymkode: 04587...af1 Ekspander For en vond opplevelse. Ble han obdusert? Ga det i så fall noen svar? Anonymkode: 83f1f...0e9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. september 2023 #20 Del Skrevet 19. september 2023 Jeg mistet pappaen min i en grusom ulykke med en hogstmaskin som trillet over han. Det sto om ulykken i samtlige av landets aviser, noe som var ekstra tungt. Jeg var i tillegg gravid i uke 11 da det skjedde. Begynte å fossblø, sikker på jeg mistet babyen. Det første jeg spurte om da jeg fikk vite om ulykken var om han hadde ligget lenge, om han hadde ropt etter hjelp. Ulykken ble etterforsket, men jeg fikk vite med én gang at det hadde skjedd så fort og brutalt at han hadde ikke fått tenkt seg om en gang før det skjedde, uten å gå videre inn på detaljene. En mager trøst, men likevel. Godt å vite at han ikke pintes til døde. Dødsfallet gikk såpass inn på meg at babyen ble født tre mnd for tidlig. Dette er noen år siden nå, men jeg savner han fortsatt veldig. Vi hadde endelig fått kontakt igjen etter at han ble bestefar til min eldste. Viktig å bearbeide sorgen, ikke benekte den. Søk hjelp om det blir for tungt å være. Anonymkode: b14ad...c3a 7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå