Et dårlig forhold mellom pappa og sønn, hva er best å gjøre?

[Gjest Danielx]

fjernet

 

Endret 29. september 2023 av Gjest

[Kaisada]

Danielx skrev (1 time siden):

Jeg har en far som ikke var der i barndommen min, han har alltid vært en sjømann å rømte landet på grunn av mor. Det var en gang da jeg satt i bilen med pappa og stemor, vi var på vei til konfirmasjon til et familiemedlem på hans sin side, i bilen sa pappa til meg "Nå må du slutte med den ape-hjerna di". Han husker ikke å ha sagt det så han henvender seg alltid til sin kone, hun har sagt at han aldri har sagt det. Pappa har også sagt at jeg har sagt til dem mange ganger at overgriper lå i sengen min mens overgrepet skjedde, det har jeg aldri sagt til noen for det har ikke skjedd i det hele tatt. Jeg har alltid vært tydelig på hva som skjedde. Pappa henvender seg alltid til sin kone. Jeg føler også at han velger dem (sin kone og stedøtrene + svigersønn) framfor meg. Han orker ikke å gå gjennom det som må gås gjennom for at vi to skal få et bedre forhold til hverandre. Hva hadde dere gjort i min situasjon? Prøve å faktisk gå videre permanent eller vente i håp på at han skal forstå?

 

Det er alltid vondt når fedre ikke har vært der i barndommen og i tillegg har vært krenkende i ord mot barna. 

Hva mener du med at han snakker om en overgriper, har det skjedd et overgrep mot deg som foreldrene dine vet om uten å gjøre noe? Hvem var overgriper?

Rent generelt er det lite som kan få eldre fedre, (eller noen) til å forstå barnas perspektiv, om de ikke er svært motivert for det selv.

Her er det kanskje best å akseptere ting som de er, og gå videre uten å ha så nært forhold til de som stadig gjør en vondt. 

[Gjest Danielx]

Kaisada skrev (49 minutter siden):

Det er alltid vondt når fedre ikke har vært der i barndommen og i tillegg har vært krenkende i ord mot barna. 

Hva mener du med at han snakker om en overgriper, har det skjedd et overgrep mot deg som foreldrene dine vet om uten å gjøre noe? Hvem var overgriper?

Rent generelt er det lite som kan få eldre fedre, (eller noen) til å forstå barnas perspektiv, om de ikke er svært motivert for det selv.

Her er det kanskje best å akseptere ting som de er, og gå videre uten å ha så nært forhold til de som stadig gjør en vondt. 

Jeg var i en rettsak den 21. juni 2023 mot overgriper som forgrep seg på meg når jeg var under 14 år (en barnevakt som vi hadde på den tiden, han er ikke et familiemedlem), pappa sa under vitneavhøret sitt at jeg har sagt til han flere ganger at overgriper lå i senga sammens med meg under overgrepet, noe som aldri har skjedd. Pappa og stemor har laget sitt eget bilde. Jeg har alltid vært tydelig på hva som skjedde under overgrepet.  Han ble dømt i tingretten men anket å fikk anken godkjent, så nå blir det det rettsak i lagmannsretten den 26-27 oktober 2023. Domfelte er dømt flere ganger fra før, voldtekter, overgrep, incest, vold, frihetsberøvelse. 

Det er veldig vondt at pappa ikke var der i barndommen å i tillegg lager sitt eget bilde som har klart å så tvil når det gjelder saken min mot overgriper.

Min mor visste at barnevakten er pedofil men hun hadde 100% tiltro til at han kunne være barnevakt for oss. (det står i journalen fra barnevernet)

Pappa visste ikke det, siden han rømte landet.

Endret 10. september 2023 av Danielx

[Kaisada]

Danielx skrev (43 minutter siden):

Jeg var i en rettsak den 21. juni 2023 mot overgriper som forgrep seg på meg når jeg var under 14 år (en barnevakt som vi hadde på den tiden, han er ikke et familiemedlem), pappa sa under vitneavhøret sitt at jeg har sagt til han flere ganger at overgriper lå i senga sammens med meg under overgrepet, noe som aldri har skjedd. Pappa og stemor har laget sitt eget bilde. Jeg har alltid vært tydelig på hva som skjedde under overgrepet.  Han ble dømt i tingretten men anket å fikk anken godkjent, så nå blir det det rettsak i lagmannsretten den 26-27 oktober 2023. Domfelte er dømt flere ganger fra før, voldtekter, overgrep, incest, vold, frihetsberøvelse. 

Det er veldig vondt at pappa ikke var der i barndommen å i tillegg lager sitt eget bilde som har klart å så tvil når det gjelder saken min mot overgriper.

Min mor visste at barnevakten er pedofil men hun hadde 100% tiltro til at han kunne være barnevakt for oss. (det står i journalen fra barnevernet)

Pappa visste ikke det, siden han rømte landet.

Kjære deg! Det er helt forferdelig og grusomt det du har vært igjennom, og ingen barn skal oppleve dette.

At du i tillegg opplever at din far lager sin egen historie om det som skjedde er et nytt overgrep. At din mor visste om at mannen var pedofil er utenfor fatteevne og sier dessverre mye om din mor. 

Har du nettverk rundt deg som ikke innebærer de to personene som har sviktet deg mest i livet, (i tillegg til overgriper)?

Har du oppfølging av profesjonelle eller andre som støtter deg i denne perioden? 

Jeg føler så med deg, og er så lei meg for at du har opplevd dette. Det vil bli bedre🙏❤️🫶

[Gjest Danielx]

Kaisada skrev (27 minutter siden):

Kjære deg! Det er helt forferdelig og grusomt det du har vært igjennom, og ingen barn skal oppleve dette.

At du i tillegg opplever at din far lager sin egen historie om det som skjedde er et nytt overgrep. At din mor visste om at mannen var pedofil er utenfor fatteevne og sier dessverre mye om din mor. 

Har du nettverk rundt deg som ikke innebærer de to personene som har sviktet deg mest i livet, (i tillegg til overgriper)?

Har du oppfølging av profesjonelle eller andre som støtter deg i denne perioden? 

Jeg føler så med deg, og er så lei meg for at du har opplevd dette. Det vil bli bedre🙏❤️🫶

Jeg har halvsøstra mi som gjør det hun kan (hun besøker meg, jeg besøker henne, vi går på tur.) Jeg har kjæreste, vært i forhold med henne siden 15 februar, hun er i behandling så vi har ikke møttes enda men har planer om det når hun er ferdig med behandlingen sin. Ellers så, har jeg ingen. 

Sist gang jeg hadde psykolog, så mente hun at jeg ikke hadde behov for å snakke om noe (det var for ca 2 år siden). Jeg føler meg forlatt av helsevesenet og instanser generelt. + Stefamilie, halvsøsken på mor si side, og familie på far sin side. 

 

[exictence]

Forstår at dette må være vanskelig. Det er forferdelig å oppleve at foreldrene ikke vil prøve å forstå barnet sitt og gi støtte. Uansett om de opplever det annerledes enn barnet, må de også være lyttende og vise omsorg. Uansett. 

Danielx skrev (3 timer siden):

Det var en gang da jeg satt i bilen med pappa og stemor, vi var på vei til konfirmasjon til et familiemedlem på hans sin side, i bilen sa pappa til meg "Nå må du slutte med den ape-hjerna di". Han husker ikke å ha sagt det så han henvender seg alltid til sin kone, hun har sagt at han aldri har sagt det.

Din far skulle da ha møtt deg på en god måte uansett om han husker eller ei. Du mener at han sa det, og du har en vond opplevelse med å ha blitt snakket sånn til. Det skulle han vist forståelse for, og unnskyldt seg veldig. Kanskje han ikke husker, eller at han har fortrengt det. Likevel skulle han tatt det til seg. Fortelle deg at han slett ikke mente det. 

Trolig har han nok så mye ubalanser og vondt i sitt eget liv, og vansker med seg selv og sin kommunikasjon, at sin adferd går utover andre. Han evner faktisk ikke å være den omsorgsfulle gode pappaen han burde være.

Danielx skrev (3 timer siden):

 

Pappa har også sagt at jeg har sagt til dem mange ganger at overgriper lå i sengen min mens overgrepet skjedde, det har jeg aldri sagt til noen for det har ikke skjedd i det hele tatt.

At far lå i sengen, har jeg forstått du mente ved å lese lengre nede? 

Så ondsinnet av din far å si det. Føler med deg. Du har sagt til din far at du ikke har sagt det. Du behøver ikke å måtte forsvare deg med det lenger. Det må være enda tyngre for deg å måtte føle på å forsvare deg. 

Danielx skrev (3 timer siden):

 

 

Jeg har alltid vært tydelig på hva som skjedde. Pappa henvender seg alltid til sin kone. Jeg føler også at han velger dem (sin kone og stedøtrene + svigersønn) framfor meg.

Så vondt og leit å føle på det.

Det har nok noe med sin kone å gjøre, vil jeg tro. Det har ingenting med deg som person å gjøre.

Danielx skrev (3 timer siden):

 

Han orker ikke å gå gjennom det som må gås gjennom for at vi to skal få et bedre forhold til hverandre. Hva hadde dere gjort i min situasjon? Prøve å faktisk gå videre permanent eller vente i håp på at han skal forstå?

 

Jeg tror jeg ville valgt å prøve å se på det sånn at de er noen stakkarslige mennesker, og min far evner dessverre ikke bedre, han evner ikke å gjøre det bedre verken for sin sønn eller seg selv.

For meg kan det virke litt som han bare følger med strømmen, det som skjer det skjer, at han ikke tenker så mye, i hvert fall ikke om omsorg. Kanskje han ikke har overskudd til noe som helst av viktige ting. Han lar seg flyte med, om jeg uttrykker meg rett. 

Det er ikke for å unnskylde hans oppførsel. Men det kan kanskje gi en slags forklaring? Uansett skal ikke hans adferd gå utover deg. 

Å vente i håp vil kanskje bare resultere i skuffelse. Gå videre, ja. Men kanskje ha bare et undrende sinn.

 

Endret 10. september 2023 av exictence

[Gjest Danielx]

exictence skrev (3 minutter siden):

Forstår at dette må være vanskelig. Det er forferdelig å oppleve at foreldrene ikke vil prøve å forstå barnet sitt og gi støtte. Uansett om de opplever det annerledes enn barnet, må de også være lyttende og vise omsorg. Uansett. 

Din far skulle da ha møtt deg på en god måte uansett om han husker eller ei. Du mener at han sa det, og du har en vond opplevelse med å ha blitt snakket sånn til. Det skulle han vist forståelse for, og unnskyldt seg veldig. Kanskje han ikke husker, eller at han har fortrengt det. Likevel skulle han tatt det til seg. Fortelle deg at han slett ikke mente det. 

Trolig har han nok så mye ubalanser og vondt i sitt eget liv, og vansker med seg selv og sin kommunikasjon, at sin adferd går utover andre. Han evner faktisk ikke å være den omsorgsfulle gode pappaen han burde være.

At far lå i sengen, har jg forstått du mente ved å lese lengre nede? 

Så ondsinnet av din far å si det. Føler med deg. Du har sagt til din far at du ikke har sagt det. Du behøver ikke å måtte forsvare deg med det lenger. Det må være enda tyngre for deg å måtte føle på å forsvare deg. 

Så vondt og leit å føle på det.

Det har nok noe med sin kone å gjøre, vil jeg tro. Det har ingenting med deg som person å gjøre.

Jeg tror jeg ville valgt å prøve å se på det sånn at de er noen stakkarslige mennesker, og min far evner dessverre ikke bedre, han evner ikke å gjøre det bedre verken for sin sønn eller seg selv.

For meg kan det virke litt som han bare følger med strømmen, det som skjer det skjer, at han ikke tenker så mye, i hvert fall ikke om omsorg. Kanskje han ikke har overskudd til noe som helst av viktige ting. Han lar seg flyte med, om jeg uttrykker meg rett. 

Det er ikke for å unnskylde hans oppførsel. Men det kan kanskje gi en slags forklaring? Uansett skal ikke han adferd gå utover deg. 

Å vente i håp, vil kanskje bare resultere i skuffelse. Gå videre, ja. Men kanskje ha bare et undrende sinn.

 

Dette er veldig vanskelig å gå gjennom. Samtidig så har jeg kommet til et punkt i livet der man bare må gå gjennom ting samme hvor vanskelig det er, man blir ikke sterkere ved å skyve ting unna.  "At far lå i sengen, har jg forstått du mente ved å lese lengre nede? " Nei, der forsto du feil. Pappa og stemor mener at jeg har sagt flere ganger til dem at overgriper (barnevakten) lå i senga med meg mens overgrepet skjedde, det har jeg aldri sagt til noen, for det skjedde ikke. Han lå ikke i sengen, han var på gulvet samtidig som han sugde meg. 

[exictence]

Danielx skrev (13 minutter siden):

Dette er veldig vanskelig å gå gjennom. Samtidig så har jeg kommet til et punkt i livet der man bare må gå gjennom ting samme hvor vanskelig det er, man blir ikke sterkere ved å skyve ting unna.  "At far lå i sengen, har jg forstått du mente ved å lese lengre nede? " Nei, der forsto du feil. Pappa og stemor mener at jeg har sagt flere ganger til dem at overgriper (barnevakten) lå i senga med meg mens overgrepet skjedde, det har jeg aldri sagt til noen, for det skjedde ikke. Han lå ikke i sengen, han var på gulvet samtidig som han sugde meg. 

Forstår at det er vanskelig å gå gjennom. Synes du gjør deg gode refleksjoner. Tror og i mange tilfeller at det å skyve det unna, ikke er det beste. At da er det mer å grave problemene ned, men at de blir liggende i underbevisstheten. 

Jeg ser at jeg forstod feil. Det var nå tross alt godt at ikke din far var fysisk involvert som jeg hadde først oppfattet.

Håper din far klarer å vise deg forståelse og omsorg en gang.

[Gjest Danielx]

exictence skrev (5 timer siden):

Forstår at det er vanskelig å gå gjennom. Synes du gjør deg gode refleksjoner. Tror og i mange tilfeller at det å skyve det unna, ikke er det beste. At da er det mer å grave problemene ned, men at de blir liggende i underbevisstheten. 

Jeg ser at jeg forstod feil. Det var nå tross alt godt at ikke din far var fysisk involvert som jeg hadde først oppfattet.

Håper din far klarer å vise deg forståelse og omsorg en gang.

Dette er veldig vanskelig å gå gjennom. Jeg kommer ikke til å vente i evighet på at pappa skal vise meg forståelse og omsorg, ventinga mi på han renner litt ut hver dag. Jeg ga min mor en siste sjanse for litt over en måned siden å hun ødelag den, så mor har jeg kuttet ut permanent. Som sagt, alle sier at jeg er 32 år gammel nå å da burde jeg klare meg selv, som er korrekt. Jeg har begynt med å ta vare på meg selv. 

Endret 10. september 2023 av Danielx

[Eneri]

Det er synd du har hatt så dårlige omsorgspersoner i livet ditt. Forstår godt du har kuttet ut din mor som utsatte deg/dere for en så stor risiko ved å velge den barnevakten, til tross for det hun visste om ham. Der var vel din far ikke involvert. At han sa det han gjorde under vitnemålet i rettssaken, KAN ha vært et fullstendig feilslått forsøk på å styrke din sak: at overgriperen hadde tvunget seg oppi senga di. Vitnemålet til din far bekrefter iallefall at du har fortalt om at overgrep har skjedd; selv om enkelthetene i handlingen er oppfattet noe feil av din far .

En mann som "rømmer" fra sin omsorgsoppgave som far har antakelig ikke verdens beste omsorgsevne. Men kan du senke forventningene til forholdet dere mellom? Altså bare innse at han nok ikke er en mann som er istand til å ha et svært nært og varmt forhold til sin sønn? Kan du finne en annen form som likevel kan være noe positivt? Kan dere dele gode opplevelser? Type dra på fisketur/jakt/gjøre noe praktisk snekring sammen/båttur osv? 

Nå står du i en vanskelig situasjon med rettssak og mye som skal bearbeides. Gi deg selv tid og ikke ta store avgjørelser nå, altså bestemme deg for at du aldri vil se din far igjen. 

 

[Gjest Danielx]

Eneri skrev (31 minutter siden):

Det er synd du har hatt så dårlige omsorgspersoner i livet ditt. Forstår godt du har kuttet ut din mor som utsatte deg/dere for en så stor risiko ved å velge den barnevakten, til tross for det hun visste om ham. Der var vel din far ikke involvert. At han sa det han gjorde under vitnemålet i rettssaken, KAN ha vært et fullstendig feilslått forsøk på å styrke din sak: at overgriperen hadde tvunget seg oppi senga di. Vitnemålet til din far bekrefter iallefall at du har fortalt om at overgrep har skjedd; selv om enkelthetene i handlingen er oppfattet noe feil av din far .

En mann som "rømmer" fra sin omsorgsoppgave som far har antakelig ikke verdens beste omsorgsevne. Men kan du senke forventningene til forholdet dere mellom? Altså bare innse at han nok ikke er en mann som er istand til å ha et svært nært og varmt forhold til sin sønn? Kan du finne en annen form som likevel kan være noe positivt? Kan dere dele gode opplevelser? Type dra på fisketur/jakt/gjøre noe praktisk snekring sammen/båttur osv? 

Nå står du i en vanskelig situasjon med rettssak og mye som skal bearbeides. Gi deg selv tid og ikke ta store avgjørelser nå, altså bestemme deg for at du aldri vil se din far igjen. 

 

Min far visste ikke at en pedofil var barnevakt, samtidig så rømte han fra sitt ansvar som pappa. Jeg føler at det han sa under rettsaken, som et forræderi, han har forrådet meg to ganger. Jeg har aldri sagt til noen at barnevakten lå i sengen min mens overgrepet foregikk. Jeg har alltid vært tydelig på hva som skjedde og jeg har alltid fortalt sannheten. Man kan ikke ha et forhold til noen som aldri svarer og ikke tar kontakt i det hele tatt. Han er fraværende nå, akkurat som han var i barndommen. Når / om han svarer og korleis han svarer, tiden får vise om jeg svarer tilbake.

Endret 10. september 2023 av Danielx