Vanskelig parforhold etter barn

[AnonymBruker]

beklager dette blir langt, og i klassisk kg stil tipper jeg det kommer kommentarer om at han garantert tenker noe annet, men nå er dette min side. 
 

Vi fikk vårt første barn for 9 mnd siden. Ungen sover bra og er enkel og blid. Han sluttet å være nær meg når jeg var på tur inn i 3. trimester, men jeg tenkte at han var en av de som ikke var komfortabel med sex når jeg var tjukk og det var en baby i magen. Så tok det 6 mnd før han ønsket å ha sex igjen, selv om jeg en stund hadde gitt uttrykk for at jeg var klar igjen, og vi har hatt sex to ganger totalt etter fødsel. 

Han vil ikke snakke om noe, jeg har lagt frem mine behov, prøvd å få ut av han om det er noe galt over et glass vin, for alt jeg vet har han depresjon men det nytter ikke å finne ut av det. Jeg har tatt han med til familieterapeut uten at det kom noe fornuftig ut av det. Han har distansert seg. Han er hjemme, er en flink pappa, men forholdet vårt ser det ikke ut til at han ofrer en tanke mer. Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har gitt han avstand, sett om det er det han trenger, men det ser nesten ut til at gjør ting verre siden han da trekker seg enda mer unna og heller jobber på kvelden enn å se meg. Jeg aner ikke hva som har skjedd. Vi har jo masse planer, han vil tydeligvis ikke ut av forholdet, men jeg skjønner ikke hva han får ut av det nå. Jeg har kommet tid at jeg knapt tørr å spørre om å få tid for meg selv, for han er ikke noe flink til å skjule hva han tenker, så jeg ser jo hvor oppgitt han blir av at han må være alene med vesla. Å dette gjør meg litt bitter fordi jeg har behov for å få puste litt jeg også. 
 

jeg begynner å miste troen på at dette forholdet er liv laga. Det er så slitsomt å prøve å jobbe for dette alene. 
 

kan noen komme å si at de har vært borti det samme og at det har blitt bedre? Eller er det rett og slett ikke noe å jobbe for mer?? Jeg savner kjæresten min, jeg savner nærhet. Bare en klem, men selv det får jeg meg ikke til å be om mer. 

Anonymkode: e0adf...596

[Gjest WhisperingWind]

Hardt mot hardt.

Elsker du meg ikke lengre?

Vil du ut av dette forholdet?

Hadde startet der og sett hvor samtalen gikk.

Hadde heller vært alene enn å føle meg alene i et forhold.

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (2 minutter siden):

Hardt mot hardt.

Elsker du meg ikke lengre?

Vil du ut av dette forholdet?

Hadde startet der og sett hvor samtalen gikk.

Hadde heller vært alene enn å føle meg alene i et forhold.

Ja må kanskje være rett frem. Alene i et forhold ja, der sa du det… jeg er ensom selv om jeg ikke er alene i huset 

Anonymkode: e0adf...596

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja må kanskje være rett frem. Alene i et forhold ja, der sa du det… jeg er ensom selv om jeg ikke er alene i huset 

Anonymkode: e0adf...596

Rett frem funker. Det gir i det minste brutal sannhet så du kan ta valg basert på fakta.

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (Akkurat nå):

Rett frem funker. Det gir i det minste brutal sannhet så du kan ta valg basert på fakta.

Må nok bare gjøre det sånn. Heller få sannheten nå.. 

Anonymkode: e0adf...596

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Må nok bare gjøre det sånn. Heller få sannheten nå.. 

Anonymkode: e0adf...596

Ja, det kan selvfølgelig bli tøft, men heller det og starte på nytt nå enn årevis i et ulykkelig forhold og potensielt gå glipp av en partner som faktisk elsker deg og viser det til deg.

[lowli]

Enig med Whisperingwind. Dette høres uholdbart ut. Si hva du føler, savner, trenger og ønsker. Si hva du har lagt merke til. Om du klarer å formidle din opplevelse å side av saken har du gjort ditt. Det er til syvende og sist ditt valg å velge deg selv om han ikke gjør det. Ikke noe bra for hverken deg eller din datter å være et miljø der energien er sånn. Dere er voksne, og han burde i det minste unne deg å si hva som har skjedd. Den unnvikende adferden fra partneren din som du beskriver er en vond og stor avvisning. Håper du finner ut av det som er beste for deg🫶🫶

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

beklager dette blir langt, og i klassisk kg stil tipper jeg det kommer kommentarer om at han garantert tenker noe annet, men nå er dette min side. 
 

Vi fikk vårt første barn for 9 mnd siden. Ungen sover bra og er enkel og blid. Han sluttet å være nær meg når jeg var på tur inn i 3. trimester, men jeg tenkte at han var en av de som ikke var komfortabel med sex når jeg var tjukk og det var en baby i magen. Så tok det 6 mnd før han ønsket å ha sex igjen, selv om jeg en stund hadde gitt uttrykk for at jeg var klar igjen, og vi har hatt sex to ganger totalt etter fødsel. 

Han vil ikke snakke om noe, jeg har lagt frem mine behov, prøvd å få ut av han om det er noe galt over et glass vin, for alt jeg vet har han depresjon men det nytter ikke å finne ut av det. Jeg har tatt han med til familieterapeut uten at det kom noe fornuftig ut av det. Han har distansert seg. Han er hjemme, er en flink pappa, men forholdet vårt ser det ikke ut til at han ofrer en tanke mer. Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har gitt han avstand, sett om det er det han trenger, men det ser nesten ut til at gjør ting verre siden han da trekker seg enda mer unna og heller jobber på kvelden enn å se meg. Jeg aner ikke hva som har skjedd. Vi har jo masse planer, han vil tydeligvis ikke ut av forholdet, men jeg skjønner ikke hva han får ut av det nå. Jeg har kommet tid at jeg knapt tørr å spørre om å få tid for meg selv, for han er ikke noe flink til å skjule hva han tenker, så jeg ser jo hvor oppgitt han blir av at han må være alene med vesla. Å dette gjør meg litt bitter fordi jeg har behov for å få puste litt jeg også. 
 

jeg begynner å miste troen på at dette forholdet er liv laga. Det er så slitsomt å prøve å jobbe for dette alene. 
 

kan noen komme å si at de har vært borti det samme og at det har blitt bedre? Eller er det rett og slett ikke noe å jobbe for mer?? Jeg savner kjæresten min, jeg savner nærhet. Bare en klem, men selv det får jeg meg ikke til å be om mer. 

Anonymkode: e0adf...596

Selv sluttet jeg å se på kjæresten min som et seksuelt vesen da hun ble gravid.

Hun gikk fra å være kjæreste og elsker, til å bli mor til mine barn og en omsorgsgiver.

vi hadde ikke sex under noen av svangerskapene, og vi har sex en svært sjelden gang etter vi fikk barn. 

De siste årene har sex for vår del nesten vært mer tiltak en hva det er verdt😂. Ingen av oss gidder sex der man må legge bånd på seg, lure seg til kjappiser osv osv. da syntes vi det faktisk er bedre å bare la være. Vi er utpregede «kvalitet over kvantitet» når det kommer til sex.

Heller ingen sex, en «dårlig» sex.
 

Det er noen år siden vi fikk den yngste. Graviditet og barn forandret dynamikken i forholdet for alltid. Nærhet, intimitet og sex oss i mellom, ble dyttet langt ned på prioriteringslisten og mange andre ting ble viktigere.

Forskjellen fra oss til deg, er at vi begge forandret oss, og har det helt supert sammen. Vi savner ingen ting.

Eneste tipset jeg har egentlig, er å bare være så tydelig og direkte du bare klarer, og krev tydelighet tilbake.

 

Anonymkode: 5e842...e11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

De siste årene har sex for vår del nesten vært mer tiltak en hva det er verdt😂. Ingen av oss gidder sex der man må legge bånd på seg, lure seg til kjappiser osv osv. da syntes vi det faktisk er bedre å bare la være. Vi er utpregede «kvalitet over kvantitet» når det kommer til sex.

Heller ingen sex, en «dårlig» sex.

Anonymkode: 5e842...e11

Har dere aldri barnevakt? Aldri tid bare dere to? 

Anonymkode: 249bd...414

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har dere aldri barnevakt? Aldri tid bare dere to? 

Anonymkode: 249bd...414

Vi har barnevakt inne i mellom jo. Men det betyr ikke at vi plutselig vil ha sex, akkurat da. Bare fordi vi har barnevakt. Å ha barnevakt og tid uten barn, er ikke synonymt med at vi vil/gidder ha sex liksom.
 

Når vi har barnevakt, så er det gjerne besteforeldre som er hjemme hos oss fordi vi skal noe som medfører at vi kommer sent hjem. feks inn til «byen» på en konsert, et julebord osv.

Når vi da kommer sent hjem og barna sover, så er ikke sex det vi tenker på liksom. Da hadde det bare blitt Nettop sånn sex vi ikke gidder. Sex hvor man må gå inn for å være stille, evt et annet sted en soverommet, sex når vi egentlig er trøtte og bare vil sove, en eller begge har drukket alkohol (har aldri sex når vi har drukket) osv. Alt ting som reduserer hvor bra sexen kan være. Da er det ikke interessant for oss 😊

Så hender det et par ganger i året at vi er borte på noe uten barn. Feks en weekendtur et eller annet sted. Det er stort sett bare da vi har sex. La oss si 2-3 ganger i året. Da er vi mer en fornøyd frem til neste gang😊

 

Anonymkode: 5e842...e11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Når vi har barnevakt, så er det gjerne besteforeldre som er hjemme hos oss fordi vi skal noe som medfører at vi kommer sent hjem. feks inn til «byen» på en konsert, et julebord osv.

Når vi da kommer sent hjem og barna sover, så er ikke sex det vi tenker på liksom. 

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Anonymkode: 5e842...e11

Så dere har normalt ikke barnevakt/ situasjoner hvor barna er ute av huset på dagtid/tidlig kveld eller overnatter borte? 

Anonymkode: 249bd...414

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Så dere har normalt ikke barnevakt/ situasjoner hvor barna er ute av huset på dagtid/tidlig kveld eller overnatter borte? 

Anonymkode: 249bd...414

Ikke helt sikker på hva du tenker på.

Barna har normalt situasjoner der de er ute av huset ja. De går på skole mandag til fredag. De tusler på skolen litt etter vi har dratt på jobb.
Så hender det de er ute med venner på ettermiddagen/etter skolen, eller etter de har spist middag, frem til de må inn å feks gjøre lekser, spise kveldsmat osv. Ikke nødvendigvis begge ungene. Noen ganger den ene, noen ganger begge, og noen ganger ingen av dem. Ofte har de besøk her, av sine venner😊

De få gangene begge er ute av huset samtidig et par timer på ettermiddagen så er det jo ikke sånn at vi slipper det vi har i hendene for å kjappe oss å ha sex😂. 
 

Som sagt, så hender det 2-3 ganger i året at de begge overnatter hos besteforeldre, når vi skal bort på feks en langhelg et eller annet sted. Det er gjerne da vi har sex😊. Det er da vi har den tiden og overskuddet vi trenger for at vi i det hele tatt tenker på sex.
 

Anonymkode: 5e842...e11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ikke helt sikker på hva du tenker på.

Barna har normalt situasjoner der de er ute av huset ja...De få gangene begge er ute av huset samtidig et par timer på ettermiddagen så er det jo ikke sånn at vi slipper det vi har i hendene for å kjappe oss å ha sex😂

Anonymkode: 5e842...e11

Tenker på ting som:

Dra til bestemor og bestefar noen timer en lørdags formiddag for å bake boller, gå tur ol  mens dere har fri og er hjemme 

Ha en ukentlig/månedlig hobby der ungene er plasserte hos barnevakt og hentes eller kommer hjem etter dere

Anonymkode: 249bd...414

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har dere aldri barnevakt? Aldri tid bare dere to? 

Anonymkode: 249bd...414

Hvorfor er det så sjokkerende?

Anonymkode: 540bd...da9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor er det så sjokkerende?

Anonymkode: 540bd...da9

Rar tanke å skulle nesten aldri være fra hverandre. Vi hadde masse barnevakter i oppveksten, både hjemme hos oss, at vi var hos andre og folk vi overnattet hos - og vi bodde ikke nær besteforeldre heller (de så vi max 1-2 g/året). Vi foretrakk egentlig å sove hos andre, for da fikk vi oppleve noe nytt. Foreldrenes våre kalte selvsagt ikke det som skjedde "barnevakt" men at vi barna fikk gjøre kjempegøye ting. Men realistisk sett er det nok da de fikk skikkelig pult, med jevnlig få eller ingen unger hjemme. Mens vi syntes faktisk litt synd på dem som "dessverre" ikke fikk være med på alt det gøye 🙃

Anonymkode: 249bd...414

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tenker på ting som:

Dra til bestemor og bestefar noen timer en lørdags formiddag for å bake boller, gå tur ol  mens dere har fri og er hjemme 

Ha en ukentlig/månedlig hobby der ungene er plasserte hos barnevakt og hentes eller kommer hjem etter dere

Anonymkode: 249bd...414

Ja da. Jeg skjønner hva du tenker på 😊

Om vi hadde gått inn for det, så hadde vi klart å organisere at vi hadde hatt noen timer uten barn fra tid til annen.

Det er ikke mangel på muligheter det står på. Det står på våre prioriteringer 😊

Anonymkode: 5e842...e11

[AnonymBruker]

Kan han være alvorlig deprimert?

Anonymkode: b818f...195