Jeg er ikke som de fleste mammaer. Er det flere som er som meg?

[AnonymBruker]

Jeg har vært på forskjellige forum siden jeg var gravid med min eldste, der har jeg funnet ut at de morsinstinktene er ikke slik hos meg som de er av andre. Eldste er snart 16  
 

Vi har hatt lite barnevakt for våre barn, vi jobber turnus og har lite helgefri, når vi har fri er vi som regel med våre barn.
De er sammen oss hele tiden, de er lite ute med venner selv om det er travelt på ringeklokka og de har mange venner, men de vil være med oss. 
Så noen ganger bestemmer jeg at nå må dere gå ut bare fordi jeg trenger tid for meg selv. 
Alle elsker helg, se på tv sammen osv. Jeg synes det er stress, det er unge i hver armkrok og hund på fanget, jeg får ikke puste og det snakkes i ett så umulig å følge med på noe. 
Jeg liker å være med barna mine, men kjenner jeg kunne trengt flere pauser fra de. Når de var små var det lettere da la vi jo til 19-20 og hadde hele kvelden. Nå legger de seg likt som oss eller bitte litt før. 
Skjønner etter å ha vært på forum i mange år at dette er unormalt, alle vil være med barna 24 timer, blir aldri slitene og nyter hvert sekund av tiden. Så jeg har kanskje ikke de riktige morsinstinktene?

Jeg er heller ikke den som ser noe poeng i at barna går på en aktivitet der jeg og far skal tilbringe all vår fritid i en hall. Jeg klarer faktisk ikke å finne noe mer kjedelig enn akkurat det, men jeg ser rundt meg og de foreldrene elsker det jo. Barna mine går på aktiviteter de også, og vi er å se på de ca 2 ganger i året når det er lagt opp til at foreldrene skal se. Og det synes jeg er veldig gøy. 
Flere som er som meg? Eller er jeg helt uvanlig med å ikke nyte hvert sekund med barna?  

Anonymkode: 35d74...494

[AnonymBruker]

Det er ganske vanlig.

Anonymkode: f37ee...90e

[Ananas.]

Hvis du har vært på flere forum i mange år, så vet du jo godt at mange er som deg. 

[AnonymBruker]

Jeg har også øyeblikk hvor jeg kunne tenke meg litt fri, stille hodet osv, tror de fleste har det sånn, men ikke roper qå høyt om det. Ang aktiviteter og se på osv så kommer det jo helt an på foreldrene, deres interesser og hva de er vant med. Men jeg syns jo barna skal få prøve seg selv om foreldrene ikke nødvendigvis digger å sitte i hallen. Og hvis barna deres er så store at de legger seg omtrent samtidig med dere så er de så store at de bør være mer ute med venner, klare å aktivisere seg slev osv.

Anonymkode: 670c3...66a

[AnonymBruker]

Prøver du å gjøre deg spesiell? Hvis du har vært bare litt på forum, så vet du at MANGE har det akkurat som deg. 

Anonymkode: e2980...e86

[AnonymBruker]

Men hvorfor har du ikke oppdratt barna dine til å ta hensyn og bli selvstendige? Her i huset har de helt fra de er små innimellom fått beskjed om å være stille eller gå et annet sted fordi mamma skal lese, eller gå ut og leke litt. Å gå på en eller annen aktivitet gjør jo også at de får andre interesser enn å se på tv. 

Anonymkode: 3815a...e8b

[AnonymBruker]

Jeg synes du høres helt vanlig ut. De fleste mennesker har det vel sånn? Joda, noen ønsker å være med barna 24/7, men de opplever jeg som unntaket.

Anonymkode: 96fe8...d65

[AnonymBruker]

Du er ikke så spesielt spesiell, som du åpenbart tror. Merkelig at du ikke har selvinnsikt til å se dette selv når du sier du har vært på forumer i flere år😅 

Anonymkode: 226be...373

[AnonymBruker]

Merkelig innlegg. Tar ikke innlegg seriøst som inneholder ting som:

- Vi har lite barnevakt - Er jeg spesiell? 
- Vi jobber så mye og har lite helgefri. 
- Når vi har fri er vi med barna våre. 
- De er sammen med oss hele tiden, men de har masse venner som ringer på hele tiden osv.

Hvor har du fått det for deg at alle elsker å være med barna sine 24/7, og aldri blir slitne pluss nyter hvert sekund? 😄 Det er så urealistisk og så langt fra virkeligheten som det kunne har blitt. Og tror du egentlig vet det selv. Derfor forstår jeg egentlig ikke hva du er ute etter? 
 

Anonymkode: 4987e...4e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Prøver du å gjøre deg spesiell? Hvis du har vært bare litt på forum, så vet du at MANGE har det akkurat som deg. 

Anonymkode: e2980...e86

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du er ikke så spesielt spesiell, som du åpenbart tror. Merkelig at du ikke har selvinnsikt til å se dette selv når du sier du har vært på forumer i flere år😅 

Anonymkode: 226be...373

Ja det er akkurat det jeg gjør, ønsker å være spesiell. Nei jeg opplever at de få som sier de er sånn og ønsker tid for seg selv. De blir mer eller mindre fortalt at du er unormal, nyt tiden du får den aldri tilbake, så heldig du er som har barn som vil være med deg hele tiden. Så det er ikke normalt å ønske seg egentid og bort fra barna!  

Anonymkode: 35d74...494

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg har vært på forskjellige forum siden jeg var gravid med min eldste, der har jeg funnet ut at de morsinstinktene er ikke slik hos meg som de er av andre. Eldste er snart 16  
 

Vi har hatt lite barnevakt for våre barn, vi jobber turnus og har lite helgefri, når vi har fri er vi som regel med våre barn.
De er sammen oss hele tiden, de er lite ute med venner selv om det er travelt på ringeklokka og de har mange venner, men de vil være med oss. 
Så noen ganger bestemmer jeg at nå må dere gå ut bare fordi jeg trenger tid for meg selv. 
Alle elsker helg, se på tv sammen osv. Jeg synes det er stress, det er unge i hver armkrok og hund på fanget, jeg får ikke puste og det snakkes i ett så umulig å følge med på noe. 
Jeg liker å være med barna mine, men kjenner jeg kunne trengt flere pauser fra de. Når de var små var det lettere da la vi jo til 19-20 og hadde hele kvelden. Nå legger de seg likt som oss eller bitte litt før. 
Skjønner etter å ha vært på forum i mange år at dette er unormalt, alle vil være med barna 24 timer, blir aldri slitene og nyter hvert sekund av tiden. Så jeg har kanskje ikke de riktige morsinstinktene?

Jeg er heller ikke den som ser noe poeng i at barna går på en aktivitet der jeg og far skal tilbringe all vår fritid i en hall. Jeg klarer faktisk ikke å finne noe mer kjedelig enn akkurat det, men jeg ser rundt meg og de foreldrene elsker det jo. Barna mine går på aktiviteter de også, og vi er å se på de ca 2 ganger i året når det er lagt opp til at foreldrene skal se. Og det synes jeg er veldig gøy. 
Flere som er som meg? Eller er jeg helt uvanlig med å ikke nyte hvert sekund med barna?  

Anonymkode: 35d74...494

Jeg elsker å være med barna ja. Men jeg har vektlagt å bidra med at barna mine kan mestre ting, være sosial med alle andre. Å sitte i en hall må man ikke selv om barna er der, de klarer å trene uten mor og far. Dessuten så er det ikke så ille som jeg fryktet. Hater fotball. Men 0 problem å heie på laget til barna. 

Jeg vil heller at de har et eget liv, og mestrer åvære andre steder enn hjemme og alene. Enn at de skal sitte hjemme og henge på meg. De gjør det også. 

Anonymkode: 5cc6f...190

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Ja det er akkurat det jeg gjør, ønsker å være spesiell. Nei jeg opplever at de få som sier de er sånn og ønsker tid for seg selv. De blir mer eller mindre fortalt at du er unormal, nyt tiden du får den aldri tilbake, så heldig du er som har barn som vil være med deg hele tiden. Så det er ikke normalt å ønske seg egentid og bort fra barna!  

Anonymkode: 35d74...494

Jeg vil heller si du har feilet i oppdragelsen hvis du har store barn som ønsker å være hjemme med deg HELE  tiden. Ettersom de blir større ønsker de fleste barn å bevege seg utenfor hjemmet, være ute og leke, være med venner, spille fotball, dra på stranden osv. Og det er sånn det skal være, barn skal gradvis bygge seg et eget liv. 

Anonymkode: 3815a...e8b

[AnonymBruker]

Det høres ut som at det er ganske så likt som hos oss. Eldste er 17 og yngste 10. våre elsker også å være hjemme, men har siste året begynt å være litt mere ute. De elsker å se på film og serier med oss, men de er også en del på rommene sine. 
 

De eldste våre legger seg ofte etter oss, så vi får heller ikke den roen for oss selv på kvelden. Det hender mannen og jeg er samtidig hjemme på dagen, han med hjemmekontor og jeg jobber turnus. Da prøver vi å få til lunch sammen. Vi prøver også å ta en hotellnatt sammen innimellom. 
 

Hvis jeg trenger en liten timeout så hender det at jeg trekker meg tilbake på soverommet. Der kan jeg lese, sove, høre på musikk, studere eller se en serie. Det hender barna kikker inn for å se hvor jeg er, og det hender de legger seg i sengen med meg, men som regel respekterer de at jeg ønsker å være litt for meg selv.
 

Elsker barna og elsker hvordan vi har det. Om noen år så er de ute av redet og denne tiden kommer jeg til å savne. 

Anonymkode: c37a2...f6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Merkelig innlegg. Tar ikke innlegg seriøst som inneholder ting som:

- Vi har lite barnevakt - Er jeg spesiell? 
- Vi jobber så mye og har lite helgefri. 
- Når vi har fri er vi med barna våre. 
- De er sammen med oss hele tiden, men de har masse venner som ringer på hele tiden osv.

Hvor har du fått det for deg at alle elsker å være med barna sine 24/7, og aldri blir slitne pluss nyter hvert sekund? 😄 Det er så urealistisk og så langt fra virkeligheten som det kunne har blitt. Og tror du egentlig vet det selv. Derfor forstår jeg egentlig ikke hva du er ute etter? 
 

Anonymkode: 4987e...4e7

Hvorfor tenker folk at man ønsker å være spesiell for man oppfatter seg selv annerledes enn normen ? Altså jeg ønsker å være som de andre mammaene jeg med mamma evne, der de nyter hvert sekund med barna. 
Og det er ikke spesielt å jobbe helg, det er veldig vanlig og jeg jobber ikke mye. Jobber turnus, da jobber jeg mindre enn andre  

Men mine foreldre er døde og han sine bor langt unna, da blir lite barnevakt og det er helt greit sånn er livet  

 

Anonymkode: 35d74...494

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vil heller si du har feilet i oppdragelsen hvis du har store barn som ønsker å være hjemme med deg HELE  tiden. Ettersom de blir større ønsker de fleste barn å bevege seg utenfor hjemmet, være ute og leke, være med venner, spille fotball, dra på stranden osv. Og det er sånn det skal være, barn skal gradvis bygge seg et eget liv. 

Anonymkode: 3815a...e8b

Ja, mulig det. Eller så er de som meg som heller ikke var så mye flydde ute til jeg var over 18 år. Jeg har venner, men fortsatt trives jeg best hjemme  

Anonymkode: 35d74...494

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det høres ut som at det er ganske så likt som hos oss. Eldste er 17 og yngste 10. våre elsker også å være hjemme, men har siste året begynt å være litt mere ute. De elsker å se på film og serier med oss, men de er også en del på rommene sine. 
 

De eldste våre legger seg ofte etter oss, så vi får heller ikke den roen for oss selv på kvelden. Det hender mannen og jeg er samtidig hjemme på dagen, han med hjemmekontor og jeg jobber turnus. Da prøver vi å få til lunch sammen. Vi prøver også å ta en hotellnatt sammen innimellom. 
 

Hvis jeg trenger en liten timeout så hender det at jeg trekker meg tilbake på soverommet. Der kan jeg lese, sove, høre på musikk, studere eller se en serie. Det hender barna kikker inn for å se hvor jeg er, og det hender de legger seg i sengen med meg, men som regel respekterer de at jeg ønsker å være litt for meg selv.
 

Elsker barna og elsker hvordan vi har det. Om noen år så er de ute av redet og denne tiden kommer jeg til å savne. 

Anonymkode: c37a2...f6d

Jeg også legger meg på soverommet noen ganger, som dine så kommer de inn der også i blant. Jeg føler at når jeg sier nå vil jeg være litt alene så gjør jeg noe feil, og de vil føle det er en avvisning så synes det er vanskelig å da si nå trenger jeg tid for meg selv. Men jeg gjør det likevel noen ganger  

Anonymkode: 35d74...494

[AnonymBruker]

Du trenger ikke å si at du vil være litt alene, du kan heller si at du er sliten og må hvile litt og at dere kan snakkes etterpå, eller at du er opptatt med noe, så derfor må dere snakkes etterpå.

Jeg har aldri sagt til min sønn at jeg vil være alene, men jeg har sagt at jeg må hvile/sove/må gjøre noe arbeid/har noen mailer jeg må skrive, etc.

Anonymkode: 96fe8...d65

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig fått inntrykk av at du er som de fleste mammaer, gjennom å lese på forum. 

Jeg er blant dem som godt kunne skrevet at jeg elsker å ha barn, jeg vet jeg har skrevet på forum før at småbarnsårene er den beste tiden i livet mitt så langt. Men nå har jeg jo som du er inne på barn som er så små at de fortsatt legger seg i 20-tiden. Jeg nyter ikke hvert sekund hele tiden. Jeg liker stunden på kvelden når barna sover.  Jeg liker morgenen i dag med pcen og en kaffekopp på senga mens mannen har stått opp med ungene. Ofte er det å ha et barn i hver armkrok og hund som presser seg tettest mulig inntil beina mine verdens beste følelse, men det hender jeg kjenner på behov for space, selv jeg som vet at kl. 20.30 er det bare hunden igjen mens de to andre sover søtt. 

Jeg tror de fleste som elsker tid med barna også vet å finne tid til seg selv og partneren sin (hvis de er like introverte som meg) eller kanskje tid til venner og å møte andre voksne om de er mer ekstroverte. Men det er nok litt lett at innlegg om at en elsker å være sammen med ungene kan virke litt ovenfra og ned, og som kritikk av dem som lengter etter voksentid. Det kan godt hende jeg er skyldig i det selv, så det skal jeg passe bedre på fremover. For jeg får i hvert fall "aaaarhg, jeg vil bare være i freeeed!"- følelsen med jevne mellomrom. 

Anonymkode: 50d6c...699

[AnonymBruker]

Blir ikke disse vennene lei av å ringe på hos noen som bare vil være hjemme med foreldrene?

Anonymkode: a0de5...39f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Blir ikke disse vennene lei av å ringe på hos noen som bare vil være hjemme med foreldrene?

Anonymkode: a0de5...39f

Nei, de kommer jo ut når jeg sier nå skal dere ut  Men jeg har ikke over sosiale barn, de blir slitene av for mye. De er nok som meg og far som også er litt introverte, men vennene gir ikke opp for de er jo sammen på skolen også. 
Litt som mine venner, de har ikke gitt meg opp selv om jeg kanskje blir med 1-2 ganger i året. Det er jo det som er venner! 

Anonymkode: 35d74...494