Ønsker tradisjonelt forhold- er dette utdødd i Norge?

[AnonymBruker]

Her risikerer man sikkert omtrent å banne i kirken:

men jeg har alltid ønsket meg å være hjemmeværende. Ta vare på hus, ha gjerne et småbruk nok til å ha grønnsaker/frukt/egg. Og ha en mann som ivaretar meg, er «brødvinner» og er glad jeg har orden på det huslige og organisering, til gjengjeld tar han praktiske avgjørelser og har «endelige» ord.

 

er dette egentlig noe som man kan få til i Norge? Hvorfor handler ikke «likestilling» om likeverd , at man kan velge det man vil? 
 

Med det sagt har jeg både utdannelse og egen økonomi.

 

ønsker menn i det hele tatt dette lengre eller handler alt om inntjening og «likestilling» ? Menn kan jo verken gå gravid eller føde barn, så hvorfor kan ikke kvinner få være omsorgsutøveren om hun vil det? Få «nyte» å faktisk være med barn(a) sine- istedenfor 8-9 timer i barnehage fra 8-12 mnd alder? Ja og knapt 6 mnd hjemme da med nyfødt spedbarn. 

Anonymkode: 13768...a4d

[AnonymBruker]

Jeg er mann og far, og kunne aldri tenkt meg et sånt forhold.  At kvinner føder og ammer, gjør henne ikke mer egnet for omsorg enn en far.  Selv kunne jeg aldri tenkt meg å gi fra meg tid med ungene for at mor skulle få mer tid sammen med dem.  Jeg vil også "nyte", og mener at permisjon skal deles 50/50.  
Kan heller aldri tenke meg å forsørge en voksen, frisk og oppegående partner.  Begge må bidra, og dele på både plikter og gleder.  
Hilsen alenepappa til 2

Anonymkode: 59621...a90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Her risikerer man sikkert omtrent å banne i kirken:

men jeg har alltid ønsket meg å være hjemmeværende. Ta vare på hus, ha gjerne et småbruk nok til å ha grønnsaker/frukt/egg. Og ha en mann som ivaretar meg, er «brødvinner» og er glad jeg har orden på det huslige og organisering, til gjengjeld tar han praktiske avgjørelser og har «endelige» ord.

 

er dette egentlig noe som man kan få til i Norge? Hvorfor handler ikke «likestilling» om likeverd , at man kan velge det man vil? 
 

Med det sagt har jeg både utdannelse og egen økonomi.

 

ønsker menn i det hele tatt dette lengre eller handler alt om inntjening og «likestilling» ? Menn kan jo verken gå gravid eller føde barn, så hvorfor kan ikke kvinner få være omsorgsutøveren om hun vil det? Få «nyte» å faktisk være med barn(a) sine- istedenfor 8-9 timer i barnehage fra 8-12 mnd alder? Ja og knapt 6 mnd hjemme da med nyfødt spedbarn. 

Anonymkode: 13768...a4d

Jeg er kvinne med mann og barn. Kunne aldri tenkt meg å ha den rollen du ønsker deg. For hva gjør man den dagen en kanskje blir alene? Finner en ny forsørger eller? Vi kvinner kan mer en å bli forsørger. Hva med å bidra i samfunnet ellers i steden for å kun vare i hjemmebobla?

Anonymkode: eaa5b...38b

[AnonymBruker]

Helt enig med deg ts!  Har hatt det slik i 15 år med min eksmann.  Jeg var hjemmeværende med tilslutt 4 barn. Han jobbet.  😊  Elsket det!  Både han og jeg ville ha det slik.  Forholdet er over nå, men av helt andre grunner da.  Vi var begge gammeldagse.  Det finnes slike menn ja👍  bare å lete videre 🙂

Anonymkode: 44c36...007

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og kunne aldri tenkt meg å leve sånn. Jeg er opptatt av å ha mitt eget liv utenom familien, utfordre mitt intellekt og løse oppgaver.

Jeg er nok også farget av at vi ble forlatt av vår far da jeg var 2 år gammel. Han ville ikke treffe barna sine og betale ikke barnebidrag. For meg er det frihet å kunne forsørge meg selv og mine barn dersom noe skulle skjære seg i samlivet. 

Men det fungerer sikkert for noen. 

Anonymkode: 8552d...a17

[AnonymBruker]

Har sagt i mange år at jeg har et ønske om å være husmor. Har fortsatt ikke blitt det. Og no har ungene flyttet ut. Så kanskje jeg blir det når jeg blir pensjonist. 😂 vi har eget firma. Og alle i firmaet sier at jeg ikke får slutte🙈. Så får se om vil blir større og at jeg kan trekke meg tilbake da. 

Anonymkode: 93600...006

[AnonymBruker]

Her ønsker vi begge et liv mer mot den retningen. Ikke at han skal ha siste ord, vi skal begge være likestilte i hjemmet og økonomiske avgjørelser, men vi ønsker at jeg kan være hjemmeværende. Hadde han doblet inntekten sin ville jeg ha blitt hjemmeværende på flekken. I det minste jobbet kraftig redusert. Når jeg har vært hjemme i permisjon med barna har hverdagen fungert så mye bedre enn når jeg er på jobb. Han kommer hjem til en lykkelig og energisk kone som føler hun har hodet over vann. Vi trenger ikke å bruke kveldene på å få gjort forefallende arbeid, men kan nyte både barna og hverandre. Sexlysten er på topp hos oss begge og vi begge har tid og energi til å dyrke både forholdet og oss selv. Barna kommer hjem til rent og ryddig hus, hjemmebakt brød og middag laget fra bunnen stående klar og en mamma som har tid og energi til å følge opp lekser, fritidsaktiviteter og ha kvalitetstid med dem. 

Dessverre strekker ikke økonomien til… man ja, det hadde vært drømmen. Vi har snakket om at hvis det noen gang blir mulighet så skal jeg også sikres økonomisk med pensjonssparing og kontrakt på at jeg fortsatt eier halve huset selv om jeg ikke har bidratt økonomisk på nedbetaling av lån. Vi ville som sagt også vært likestilte i hjemmet, så det handler ikke om makt fra hans side. Han, som meg, ønsker en mer harmonisk hverdag 😊

Anonymkode: e5554...237

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Her risikerer man sikkert omtrent å banne i kirken:

men jeg har alltid ønsket meg å være hjemmeværende. Ta vare på hus, ha gjerne et småbruk nok til å ha grønnsaker/frukt/egg. Og ha en mann som ivaretar meg, er «brødvinner» og er glad jeg har orden på det huslige og organisering, til gjengjeld tar han praktiske avgjørelser og har «endelige» ord.

er dette egentlig noe som man kan få til i Norge? Hvorfor handler ikke «likestilling» om likeverd , at man kan velge det man vil? 

Med det sagt har jeg både utdannelse og egen økonomi.

ønsker menn i det hele tatt dette lengre eller handler alt om inntjening og «likestilling» ? Menn kan jo verken gå gravid eller føde barn, så hvorfor kan ikke kvinner få være omsorgsutøveren om hun vil det? Få «nyte» å faktisk være med barn(a) sine- istedenfor 8-9 timer i barnehage fra 8-12 mnd alder? Ja og knapt 6 mnd hjemme da med nyfødt spedbarn. 

Anonymkode: 13768...a4d

Du kan velge det du vil; men i forhold må man være enig om en så stor avgjørelser som at en av partnere skal være forsørger. Du må tiltrekke deg en som vil leve samme livsstil som deg. Og med mindre han du blir sammen med er temmelig rik, må du nok belage deg på å gå ned i levestandard, særlig om dere planleggere flere barn. Realistisk sett er det mer sannsynlig at du må jobbe deltid. De færreste menn kan fullforsørge ei dame i dag. Dessuten får dere neppe huslån med bare 1 inntekt.

[AnonymBruker]

Ja de finnes nok, men her ser du etter en mann som tjener godt over gjennomsnittet om du ikke har tenkt å leve veldig stusslig. I tillegg bør han nok være litt gammeldags, for skal man tjene mye må man som regel også jobbe mye, og ekstra tid med mor for barna går i så måte på bekostning av tid med far. 

Anonymkode: bdae0...fa1

[Valentin]

AnonymBruker skrev (På 9.9.2023 den 19.40):

Her risikerer man sikkert omtrent å banne i kirken:

men jeg har alltid ønsket meg å være hjemmeværende. Ta vare på hus, ha gjerne et småbruk nok til å ha grønnsaker/frukt/egg. Og ha en mann som ivaretar meg, er «brødvinner» og er glad jeg har orden på det huslige og organisering, til gjengjeld tar han praktiske avgjørelser og har «endelige» ord.

 

er dette egentlig noe som man kan få til i Norge? Hvorfor handler ikke «likestilling» om likeverd , at man kan velge det man vil? 
 

Med det sagt har jeg både utdannelse og egen økonomi.

 

ønsker menn i det hele tatt dette lengre eller handler alt om inntjening og «likestilling» ? Menn kan jo verken gå gravid eller føde barn, så hvorfor kan ikke kvinner få være omsorgsutøveren om hun vil det? Få «nyte» å faktisk være med barn(a) sine- istedenfor 8-9 timer i barnehage fra 8-12 mnd alder? Ja og knapt 6 mnd hjemme da med nyfødt spedbarn. 

Anonymkode: 13768...a4d

Jeg leter etter ei som deg. Penger har jeg nok av. Dessverre vil ikke de fleste kvinner ha et sånt forhold og jeg får høre mye kjipt for det. (Nå må jo kjemi og alt sånn stemme) Vi er her ute i landet enda. 
(Har både gård, gjeldsfri å det som er)

dessverre så har jeg ikke «utdannelse» så jeg faller i mellom på dateing apper og gitt opp egentlig hele internett da man er sånn pepperbøsse. 
 

jeg tror vi er mange som er sånn. Så det er håp der ute. Jeg tror det er mange flere kvinner som deg også. Ikke at man skal leve 1950. Men gjerne ha en deltidsjobb når kidsa er eldre osv. det jeg kan love deg er at de fleste av de mennene som kan tenke seg et sånt liv er opptatt med jobbene sine. 

[AnonymBruker]

Jeg drømmer også om et slikt liv. På nåværende tidspunkt har jeg lang utdannelse og en typisk "corporate" jobb, med høy inntekt. 

Dessverre har vi ikke nok inntekt til å kun leve av bare mannen sin inntekt. 

Mannen min deler mine ønsker, så han arbeider med å kunne øke inntekten for å forsørge oss begge. Samtidig sparer jeg en del penger slik jeg har en god buffer på siden dersom noe oppstår. 

Livet føles ut som et evig maraton med stress og mas. Og jobben krever så enormt med tid, energi og ressurser. Jeg vil heller fokusere på barna mine, hjemmet mitt og mannen min. 

Anonymkode: 5ffe5...324

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.9.2023 den 19.40):

Her risikerer man sikkert omtrent å banne i kirken:

men jeg har alltid ønsket meg å være hjemmeværende. Ta vare på hus, ha gjerne et småbruk nok til å ha grønnsaker/frukt/egg. Og ha en mann som ivaretar meg, er «brødvinner» og er glad jeg har orden på det huslige og organisering, til gjengjeld tar han praktiske avgjørelser og har «endelige» ord.

 

er dette egentlig noe som man kan få til i Norge? Hvorfor handler ikke «likestilling» om likeverd , at man kan velge det man vil? 
 

Med det sagt har jeg både utdannelse og egen økonomi.

 

ønsker menn i det hele tatt dette lengre eller handler alt om inntjening og «likestilling» ? Menn kan jo verken gå gravid eller føde barn, så hvorfor kan ikke kvinner få være omsorgsutøveren om hun vil det? Få «nyte» å faktisk være med barn(a) sine- istedenfor 8-9 timer i barnehage fra 8-12 mnd alder? Ja og knapt 6 mnd hjemme da med nyfødt spedbarn. 

Anonymkode: 13768...a4d

Jeg fulgte deg helt til du skrev at mannen skulle ha det endelige ord. Kvinner er like intelligente som menn så hvorfor skal da mannen ha det endelige ord? Det andre er jeg helt med deg på, dette er ønsker dere begge har og det er selvføgelig helt ok. 

Anonymkode: 08818...43a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.9.2023 den 20.11):

Jeg er kvinne med mann og barn. Kunne aldri tenkt meg å ha den rollen du ønsker deg. For hva gjør man den dagen en kanskje blir alene? Finner en ny forsørger eller? Vi kvinner kan mer en å bli forsørger. Hva med å bidra i samfunnet ellers i steden for å kun vare i hjemmebobla?

Anonymkode: eaa5b...38b

Dette. Jeg skjønner ikke at den vinklingen ikke kommer opp oftere i sånne diskusjoner; om jeg som frisk, voksen person skulle gå hjemme og ikke bidra med noe som helst i samfunnet (og da mener jeg utenom å oppdra barn) hadde jeg følt meg temmelig verdiløs. Og nei, det hjelper ikke om mannen din betaler "jobber masse og betaler masse" skatt, DU bidrar fortsatt ikke, DU skaper ingenting. 

Anonymkode: 0b551...854

[AnonymBruker]

Vi har et slikt forhold. Hun er hjemme, og jeg er i full jobb. Hun får ikke noe stønad fra NAV, det er jeg som forsørger henne.

Anonymkode: 62e29...bb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi har et slikt forhold. Hun er hjemme, og jeg er i full jobb. Hun får ikke noe stønad fra NAV, det er jeg som forsørger henne.

Anonymkode: 62e29...bb6

Da lurer jeg på hva du jobber med? De dummeste folka er ofte mest konservative, og dumme folk tjener sjelden godt. 

Anonymkode: 056e4...70c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Dette. Jeg skjønner ikke at den vinklingen ikke kommer opp oftere i sånne diskusjoner; om jeg som frisk, voksen person skulle gå hjemme og ikke bidra med noe som helst i samfunnet (og da mener jeg utenom å oppdra barn) hadde jeg følt meg temmelig verdiløs. Og nei, det hjelper ikke om mannen din betaler "jobber masse og betaler masse" skatt, DU bidrar fortsatt ikke, DU skaper ingenting. 

Anonymkode: 0b551...854

Men for alle er vel ikke veien til lykke å skape noe eller bidra til samfunnet. For mange er det nok å skape et lykkelig hjem og følge opp barna sine, man finner lykke i andre ting. 

Jeg for min del føler jeg har bidratt nok til "fellesskapet", jeg har vært med i oppstartsfasen til 2 firmaer som har bidratt totalt sett til rundt 600 arbeidsplasser. Og videre skattet rundt 500.000 over mange år. Men gir dette meg noe mer mening med livet eller lykke, på ingen måte. Kanskje mestringsfølelse. 

Jeg er sliten og lei av karrierelivet, og ønsker en ny og roligere epoke i livet der jeg fokuserer på barna, hjemmet mitt og mannen min. 

 

Anonymkode: 5ffe5...324

[Gjest Anonymus Notarius]

Det finnes helt sikkert menn som ønsker dette, men jeg har inntrykk av at disse gjerne har lite respekt for kvinner, eller i alle fall er veldig opptatte av hvor forskjellige menn og kvinner er (les: hvorfor menn bør bestemme).

Det er noe med det at man kan som regel ikke få i pose og sekk. Du kan ikke både være hjemmeværende og blir forsørga av mannen OG få det slik at han respekterer deg og ser på deg som en likeverdig.

Det motsatte gjelder for menn - du kan ikke både få en kvinne som bidrar like mye som deg økonomisk OG tar seg av alt husarbeidet og ser på deg som en overordnet.

De fleste i Norge i dag velger en likeverdig partner som bidrar økonomisk.

[AnonymBruker]

Du kan få kjæresten min. Han syns dette er helt greit viss det er det kvinnen ønsker, for han klarer seg uansett - så lenge kvinnen trør til og gjør noe hjemme på gården. Jeg har forøvrig planer om å gjøre det slutt med han nå, så han er ledig, og han trenger noen. I 30 årene og en supersnill fyr, men kjemien mellom oss, fra min side, stemmer dessverre ikke. Skulle ønske det gjorde det, for det livet han lever passer meg midt i blinken, men det er ikke den rette mannen og kjemien for meg.

Anonymkode: bce5a...37e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.9.2023 den 20.17):

Helt enig med deg ts!  Har hatt det slik i 15 år med min eksmann.  Jeg var hjemmeværende med tilslutt 4 barn. Han jobbet.  😊  Elsket det!  Både han og jeg ville ha det slik.  Forholdet er over nå, men av helt andre grunner da.  Vi var begge gammeldagse.  Det finnes slike menn ja👍  bare å lete videre 🙂

Anonymkode: 44c36...007

Hvem forsørger deg nå?

Anonymkode: dcd78...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.9.2023 den 20.04):

Jeg er mann og far, og kunne aldri tenkt meg et sånt forhold.  At kvinner føder og ammer, gjør henne ikke mer egnet for omsorg enn en far.  Selv kunne jeg aldri tenkt meg å gi fra meg tid med ungene for at mor skulle få mer tid sammen med dem.  Jeg vil også "nyte", og mener at permisjon skal deles 50/50.  
Kan heller aldri tenke meg å forsørge en voksen, frisk og oppegående partner.  Begge må bidra, og dele på både plikter og gleder.  
Hilsen alenepappa til 2

Anonymkode: 59621...a90

Du er alenepappa ja.. 😊

Anonymkode: df55a...dd0