Barn som dør før foreldrene

[AnonymBruker]

Hvordan er livet for dere foreldre som har mistet barn? Tenker også på voksne barn. 

Anonymkode: 89230...52b

[AnonymBruker]

?

Anonymkode: 89230...52b

[AnonymBruker]

Jeg får angst bare av tanken på å miste noen av barna, også de som er voksne 

Anonymkode: 8517d...296

[AnonymBruker]

Kan bare snakke for mine foreldre, de trodde de skulle gå til grunne, men gjorde ikke det. De tenkte som de fleste andre at det er en ting man ikke kan leve videre med, men de fleste gjør det likevel. Man går videre fordi man ikke har så mye annet valg. De kommenterte også at de aldri hadde forstått hvordan folk som hadde mistet barn klarte å smile og le igjen, være med på ting og glede seg over ting. Men de klarte det de også når det ble deres tur. De fleste klarer å få et greit liv igjen, selv om savnet alltid vil være der. 

Anonymkode: a7cae...590

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg får angst bare av tanken på å miste noen av barna, også de som er voksne 

Anonymkode: 8517d...296

Samme her  hvis jeg mistet ett av barna mine hadde jeg levd videre bare for det andre❤️

Anonymkode: 83527...569

[AnonymBruker]

Jeg har mistet et barn i kreft. Vi lever et helt greit liv nå, men håper at jeg svarer «et fint liv» om noen år.

Hennes sykdom og død var helt utenfor vår kontroll, men vi kan velge hvordan vi lever videre. For oss har det vært viktig å få en så normal hverdag som mulig. Komme tilbake på jobb, følge opp de andre barna våre og ivareta tradisjoner som f.eks jul og påske på hytta. 

Jeg kjenner på et enormt ansvar for søsknene hennes. Min største frykt er at de skal tenke tilbake på barndommen sin, og minnes at mamma og pappa bare var triste og slitne. For det har vi vært. Vi fikk ikke akkurat energi av å leve i konstant beredskap, bo på sykehus i lange perioder og leve ganske isolert fra omverden i frykt for smitte. Nå skal vi gi dem den beste oppveksten de kan få. 

Spørsmålet om hvordan vi klarer å leve videre har jeg fått utallige ganger, men aldri fra de som har mistet et barn selv. For hva skal vi egentlig gjøre? Vi må jo leve videre, og alltid med barna våre i hjertet ❤️ 

Anonymkode: 8ab2c...32f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har mistet et barn i kreft. Vi lever et helt greit liv nå, men håper at jeg svarer «et fint liv» om noen år.

Hennes sykdom og død var helt utenfor vår kontroll, men vi kan velge hvordan vi lever videre. For oss har det vært viktig å få en så normal hverdag som mulig. Komme tilbake på jobb, følge opp de andre barna våre og ivareta tradisjoner som f.eks jul og påske på hytta. 

Jeg kjenner på et enormt ansvar for søsknene hennes. Min største frykt er at de skal tenke tilbake på barndommen sin, og minnes at mamma og pappa bare var triste og slitne. For det har vi vært. Vi fikk ikke akkurat energi av å leve i konstant beredskap, bo på sykehus i lange perioder og leve ganske isolert fra omverden i frykt for smitte. Nå skal vi gi dem den beste oppveksten de kan få. 

Spørsmålet om hvordan vi klarer å leve videre har jeg fått utallige ganger, men aldri fra de som har mistet et barn selv. For hva skal vi egentlig gjøre? Vi må jo leve videre, og alltid med barna våre i hjertet ❤️ 

Anonymkode: 8ab2c...32f

🥺❤️ for en tøff tid dere har stått i, og står i❤️ kondolerer så mye! Hvor gammel ble jenta deres? 🥺

Anonymkode: e4c84...eb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

🥺❤️ for en tøff tid dere har stått i, og står i❤️ kondolerer så mye! Hvor gammel ble jenta deres? 🥺

Anonymkode: e4c84...eb3

Takk❤️ Hun ble seks år. Rakk heldigvis å starte i første klasse, og det betydde mye for henne. Er så glad for at hun fikk oppleve det! 🦋

Anonymkode: 8ab2c...32f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har mistet et barn i kreft. Vi lever et helt greit liv nå, men håper at jeg svarer «et fint liv» om noen år.

Hennes sykdom og død var helt utenfor vår kontroll, men vi kan velge hvordan vi lever videre. For oss har det vært viktig å få en så normal hverdag som mulig. Komme tilbake på jobb, følge opp de andre barna våre og ivareta tradisjoner som f.eks jul og påske på hytta. 

Jeg kjenner på et enormt ansvar for søsknene hennes. Min største frykt er at de skal tenke tilbake på barndommen sin, og minnes at mamma og pappa bare var triste og slitne. For det har vi vært. Vi fikk ikke akkurat energi av å leve i konstant beredskap, bo på sykehus i lange perioder og leve ganske isolert fra omverden i frykt for smitte. Nå skal vi gi dem den beste oppveksten de kan få. 

Spørsmålet om hvordan vi klarer å leve videre har jeg fått utallige ganger, men aldri fra de som har mistet et barn selv. For hva skal vi egentlig gjøre? Vi må jo leve videre, og alltid med barna våre i hjertet ❤️ 

Anonymkode: 8ab2c...32f

❤️

Anonymkode: 8517d...296

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk❤️ Hun ble seks år. Rakk heldigvis å starte i første klasse, og det betydde mye for henne. Er så glad for at hun fikk oppleve det! 🦋

Anonymkode: 8ab2c...32f

Herlighet 🥺❤️ tenker på dere! 

Anonymkode: e4c84...eb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har mistet et barn i kreft. Vi lever et helt greit liv nå, men håper at jeg svarer «et fint liv» om noen år.

Hennes sykdom og død var helt utenfor vår kontroll, men vi kan velge hvordan vi lever videre. For oss har det vært viktig å få en så normal hverdag som mulig. Komme tilbake på jobb, følge opp de andre barna våre og ivareta tradisjoner som f.eks jul og påske på hytta. 

Jeg kjenner på et enormt ansvar for søsknene hennes. Min største frykt er at de skal tenke tilbake på barndommen sin, og minnes at mamma og pappa bare var triste og slitne. For det har vi vært. Vi fikk ikke akkurat energi av å leve i konstant beredskap, bo på sykehus i lange perioder og leve ganske isolert fra omverden i frykt for smitte. Nå skal vi gi dem den beste oppveksten de kan få. 

Spørsmålet om hvordan vi klarer å leve videre har jeg fått utallige ganger, men aldri fra de som har mistet et barn selv. For hva skal vi egentlig gjøre? Vi må jo leve videre, og alltid med barna våre i hjertet ❤️ 

Anonymkode: 8ab2c...32f

Kondolerer ❤️ det er samt som du sier.. en har ikke noe valg, livet går videre om man vil eller ei. 
Min søster mistet sitt barn i fjor, og det har vært beintøft for oss alle sammen, og selvfølgelig tyngst for henne og mannen. 
Det går jo opp og ned. Mange tunge dager, og små lysglimt.. til mer lysglimt og mindre tunge dager. 
Dette er en sorg som alltid vil være der, men vi må gripe alt det positive for å leve et ok liv for å ikke gå til grunne selv. 
Som tante har dette vært svært vanskelig. 
Å holde fast på rutiner og hverdag er kjempeviktig. Å unne seg å smile og ha gode dager uten dårlig samvittighet. 
 

Anonymkode: 4707d...a38

[AnonymBruker]

Kan kun svare for mamma, siden hun mistet ett av sine barn til kreft for flere år siden. Barnet, altså mitt søsken, gikk på barneskolen, og sykdomsperioden varte i to-tre år. Mye inn og ut av sykehus, en unge som ble tynnere og tynnere, grå i huden, mister hår og livsgnist. 
For oss var det helt jævlig. Et levende mareritt. 
Moren min var nær å ta livet sitt på et tidspunkt etter begravelsen, og livet var vanskelig for oss alle i den perioden. 

Spol frem noen år, og vi lever tilsynelatende normale liv. Men vi er alle fortsatt preget av det som skjedde. Spesielt mamma.

 

Anonymkode: cf521...82e

[AnonymBruker]

Mistet datteren min selv. Livet går jo videre, enten man vil eller ikke. Men savn og sårbarheten og sorgen henger over daglig. Man lærer seg mye på et helt annet nivå, etter slikt tap. Høres kanskje brutalt ut, men sorg over å miste et nært familiemedlem eller venn, betyr ingenting for meg lenger. Den kan jeg leve med. Men sorgen og tapet av eget barn, blir for hardt og vondt. Det setter både ekteskap og familie liv på prøve for å si det sånn.... 

Anonymkode: 57fd8...131

[AnonymBruker]

Jeg kan bare svare for mamma som alt for brått mistet en sønn i sommer. Den første tiden er jo fylt av sjokk etter beskjeden. Så blir den fylt av praktiske oppgaver,her må bare livet gå videre som hun sier selv om sorgen alltid vil være der.

Anonymkode: 1617c...ace