Dere som faller i skyggen av de andre søsknene i familien

[AnonymBruker]

Jeg er en av de. Følelsen jeg får er at jeg ikke klarer være megselv sammen med de. Føler jeg detter ned til den jeg var som barn. Ingenting jeg oppnår legges merke til. Få stiller spørsmål eller lytter til det jeg forteller. For de har oppnådd så mye større ting, og foreldrene er mer intressert i å høre om de. 

Jeg har aldri noe god følelse når jeg kjører hjem fra familieselskaper. Kjenner lite glede av å være med de, eller at det gir meg noe. Bare gleder meg til å komme hjem og leve livet mitt igjen. 

Dere som har det litt likt som meg, hvordan løser dere dette? Er det gyldig grunn for å være minst mulig med familien eller er det dårlig gjort? Det og prøve å forklare for de hvordan det er og oppleves fra mitt ståsted er nytteløst siden jeg vet de ikke vil forstå og kommer til å si at jeg skaper drama.

Anonymkode: 6bfd8...aec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er en av de. Følelsen jeg får er at jeg ikke klarer være megselv sammen med de. Føler jeg detter ned til den jeg var som barn. Ingenting jeg oppnår legges merke til. Få stiller spørsmål eller lytter til det jeg forteller. For de har oppnådd så mye større ting, og foreldrene er mer intressert i å høre om de. 

Jeg har aldri noe god følelse når jeg kjører hjem fra familieselskaper. Kjenner lite glede av å være med de, eller at det gir meg noe. Bare gleder meg til å komme hjem og leve livet mitt igjen. 

Dere som har det litt likt som meg, hvordan løser dere dette? Er det gyldig grunn for å være minst mulig med familien eller er det dårlig gjort? Det og prøve å forklare for de hvordan det er og oppleves fra mitt ståsted er nytteløst siden jeg vet de ikke vil forstå og kommer til å si at jeg skaper drama.

Anonymkode: 6bfd8...aec

Hos oss er det litt rart, for den som får til ting får verken hjelp, støtte, blir lyttet til eller sett. Den som er evig ufør, alkoholiker og evt psykiske sykdommer (men tar ikke tak i de), den får alt. Til og med som barn så fikk yngre søsken alt og jeg fikk svært lite. Yngre søsken fikk spesialbestilt gave fra utlandet som var kjempe dyrt, mens jeg fikk noen bøker. Ingen spurte hva jeg ønsket.

I blant passer man bare ikke sammen med familien sin. 

Anonymkode: 7eedb...a65

[AnonymBruker]

Først og fremst: Er det helt reell forskjellsbehandling eller bare noe du føler? Du er kanskje helt sikker på det første, men det trenger ikke være sannheten, eller hele sannheten. Det er alltid to sider av samme sak og at du føler noe er ikke det samme som at det er en bevisst handling fra den andres side. Snakk med dem, fortell dem hva du føler og gi dem sjansen til å tenke over egen atferd og se om det er noe de kan endre på. Det er synd å ta drastiske valg om å ha mindre kontakt med familie uten å ha skapt en mulighet for endring. 

Anonymkode: a4821...6e0

[AnonymBruker]

Broren min er utdannet lege og jeg er utdannet lektor med tilleggsutdanning (like lang utdanning, 6 år), men det er alltid broren min som omtales som den som er vellykket fordi han er lege🙃 pappa presisterte å spørre halvveis ut i utdanningsløpet mitt «hva var det du studerte igjen?». Så ja, jeg havner i skyggen kan du si. Jeg har nettopp fått mitt andre barn, har hus, bil og fast jobb, er 30 år. Blir fortsatt pratet til som om jeg er 12 år, for det er jo legestorebroren min som kan alt om alt og har så gode argumenter og meninger om samfunnet, så det er jo så interessant å høre på han🙃 dette til tross for at han er i midten av 30-årene, kun tenker på å feste og ikke kommer til å gi dem noen barnebarn noensinne. Men han vil jo alltid være den lille gullgutten deres, så det spiller ingen rolle!😬

 

Puh, det var godt å få det ut😅 nei, jeg er ikke så bitter som jeg høres ut, har et godt forhold til storebroren min, men jeg kommer absolutt i skyggen av han…🫠

Anonymkode: 96833...57b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Broren min er utdannet lege og jeg er utdannet lektor med tilleggsutdanning (like lang utdanning, 6 år), men det er alltid broren min som omtales som den som er vellykket fordi han er lege🙃 pappa presisterte å spørre halvveis ut i utdanningsløpet mitt «hva var det du studerte igjen?». Så ja, jeg havner i skyggen kan du si. Jeg har nettopp fått mitt andre barn, har hus, bil og fast jobb, er 30 år. Blir fortsatt pratet til som om jeg er 12 år, for det er jo legestorebroren min som kan alt om alt og har så gode argumenter og meninger om samfunnet, så det er jo så interessant å høre på han🙃 dette til tross for at han er i midten av 30-årene, kun tenker på å feste og ikke kommer til å gi dem noen barnebarn noensinne. Men han vil jo alltid være den lille gullgutten deres, så det spiller ingen rolle!😬

 

Puh, det var godt å få det ut😅 nei, jeg er ikke så bitter som jeg høres ut, har et godt forhold til storebroren min, men jeg kommer absolutt i skyggen av han…🫠

Anonymkode: 96833...57b

Meg igjen, beklager at jeg ikke kom med noen råd😆 men du skal vite at du ikke er alene! Det går seg forhåpentligvis til!

Anonymkode: 96833...57b

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Broren min er utdannet lege og jeg er utdannet lektor med tilleggsutdanning (like lang utdanning, 6 år), men det er alltid broren min som omtales som den som er vellykket fordi han er lege🙃 pappa presisterte å spørre halvveis ut i utdanningsløpet mitt «hva var det du studerte igjen?». Så ja, jeg havner i skyggen kan du si. Jeg har nettopp fått mitt andre barn, har hus, bil og fast jobb, er 30 år. Blir fortsatt pratet til som om jeg er 12 år, for det er jo legestorebroren min som kan alt om alt og har så gode argumenter og meninger om samfunnet, så det er jo så interessant å høre på han🙃 dette til tross for at han er i midten av 30-årene, kun tenker på å feste og ikke kommer til å gi dem noen barnebarn noensinne. Men han vil jo alltid være den lille gullgutten deres, så det spiller ingen rolle!😬

 

Puh, det var godt å få det ut😅 nei, jeg er ikke så bitter som jeg høres ut, har et godt forhold til storebroren min, men jeg kommer absolutt i skyggen av han…🫠

Anonymkode: 96833...57b

Lege er et yrke som har en utrolig stor status i Norge.

Jeg hadde en kjæreste for noen år siden og hans far var lege uten at jeg var så opptatt av det.

Når jeg omsider presenterte kjæresten for min mamma så kom det vel frem og etterpå sier hun til meg "faren til xxx er jo lege, det har du ikke sagt noe om!"

😂

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (1 time siden):

Lege er et yrke som har en utrolig stor status i Norge.

Jeg hadde en kjæreste for noen år siden og hans far var lege uten at jeg var så opptatt av det.

Når jeg omsider presenterte kjæresten for min mamma så kom det vel frem og etterpå sier hun til meg "faren til xxx er jo lege, det har du ikke sagt noe om!"

😂

Hahha! Behandles som kongelige😅

Anonymkode: 96833...57b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hahha! Behandles som kongelige😅

Anonymkode: 96833...57b

det er mest folk fra u-land som behandler leger som noe høystatus. Her i Norge kan jo hvem som helst kjøpe seg en slik utdannelse billig i Øst-Europa.

Anonymkode: b42f6...3be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hos oss er det litt rart, for den som får til ting får verken hjelp, støtte, blir lyttet til eller sett. Den som er evig ufør, alkoholiker og evt psykiske sykdommer (men tar ikke tak i de), den får alt. Til og med som barn så fikk yngre søsken alt og jeg fikk svært lite. Yngre søsken fikk spesialbestilt gave fra utlandet som var kjempe dyrt, mens jeg fikk noen bøker. Ingen spurte hva jeg ønsket.

I blant passer man bare ikke sammen med familien sin. 

Anonymkode: 7eedb...a65

Samme her. Søsken behandles som psykisk utviklingshemmet som får hjelp til alt mens jeg får kjeft om jeg spør en sjelden gang. Får aldri gaver mens de andre får alt. Det er vel dette med narsissister og gullunger..

Anonymkode: b42f6...3be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

det er mest folk fra u-land som behandler leger som noe høystatus. Her i Norge kan jo hvem som helst kjøpe seg en slik utdannelse billig i Øst-Europa.

Anonymkode: b42f6...3be

Det er tull! 😅 Beinhardt å studere medisin i Øst-Europa. Ja, lettere å komme inn, men søren meg ikke lett å gjennomføre. 

Anonymkode: 242b7...529

[AnonymBruker]

Ja, jeg lever også med forskjellsbehandling fra foreldre. Det eldste søskenet har fått penger, hjelp, oppfølging og ikke minst støtte og anerkjennelse. Mens jeg alltid har blitt sett på som et problem samme hva jeg gjør og oppnår. Faren min vet ikke hvor gammel jeg er en gang. 
 

Du spør om det er greit at du treffer de mindre pga dette, og her vil jeg si et rungende JA! Det er skikkelig vondt å oppleve forskjellsbehandling, og det lureste du kan gjøre er å skjerme deg fra det. Med litt avstand vil du kanskje også oppleve at du orker i si i fra? For det å si ifra handler i om grensesetting og å ikke ta imot dette pisset fra dem. Dette er deres problem og ikke ditt, så å si fra vil hjelpe deg til å ikke gå og bære på dette. Og beskytt deg selv❤️

Anonymkode: af556...2b1