Hvordan leve slik at man trenger ingen?

[AnonymBruker]

Hvordan kan man leve slik at man trenger ingen? 

Er det noen her som klarer det, altså uten familie, venner, vennskapelige kollegaer, kjæreste, sex, intimitet og folk som generelt bryr seg? Er det mulig? 

Anonymkode: 52d5d...d0d

[AnonymBruker]

Jeg lever tilnærmet sånn. Bor alene, jobber 100% fra hjemmekontor og har lite kontakt men venner og familie. Men jeg er ekstremt introvert og har det best i mitt eget selskap. For meg er det ingen problem å leve sånn (og jeg har jo valgt det selv), men det passer nok ikke for alle.

Anonymkode: 02894...c27

[AnonymBruker]

Mennesker er fra naturens side avhengig av fellesskap for å klare seg. Fra vi er født må vi inn i fellesskapet (familien) for å overleve. Få klarer å overleve uten menneskelig kontakt som voksne også. Det er både et psykologisk behov og fysisk (vi trenger variasjon i mat, hudkontakt, osv).

De som velger et totalt einstøing-liv er gjerne de som ikke klarer å tilpasse seg andre mennesker og samfunnet, det er noe galt et sted eller det har skjedd noe med dem.

Anonymkode: 41613...44e

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mennesker er fra naturens side avhengig av fellesskap for å klare seg. Fra vi er født må vi inn i fellesskapet (familien) for å overleve. Få klarer å overleve uten menneskelig kontakt som voksne også. Det er både et psykologisk behov og fysisk (vi trenger variasjon i mat, hudkontakt, osv).

De som velger et totalt einstøing-liv er gjerne de som ikke klarer å tilpasse seg andre mennesker og samfunnet, det er noe galt et sted eller det har skjedd noe med dem.

Anonymkode: 41613...44e

I Norge som både er kuppert og langstrakt, har mennesker klart seg utmerket alene i flere århundrer. Av og til har det vært fordi alle andre har dødd eller flyttet, om av og til er det mennesker som liker seg alene. I en befolkning vil det alltid være en stor gruppe som er "normalen" og noen som tenker, oppfører seg, tar valg og gjør ting som er annerledes. For de som er "normalen" har det alltid vært rotete med de som ikke følger mønsteret men det er de som er rare og annerledes som historisk sett har drevet samfunnet mot innovasjon og endring. Det sosiale kan både gjøre folk til en saueflokk som sier: det er noe galt med den svarte sauen, som ikke er prikk lik alle andre. Det å tilpasse seg andre er å akseptere andre. Det å være redd for annerledeshet og like det trygge og kjente er naturlig. Det at noe gjelder folk flest, betyr ikke at det motsatte er feil. Od det er veldig gøy med de som tenker utenfor boksen, mener jeg.

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (5 minutter siden):

I Norge som både er kuppert og langstrakt, har mennesker klart seg utmerket alene i flere århundrer.

Det spørs hva man mener med «utmerket»… Forøvrig helt enig med deg om at det er mer spennende når mennesker er forskjellige og foretar ulike valg. Jeg selv f.eks er ekstremt introvert, men skjønner jo at jeg trenger kontakt med andre mennesker for min egen overlevelse. Hvis ikke ville jeg brukt hvert sekund av våken tilstand på ren overlevelse. 

Anonymkode: 41613...44e

[AnonymBruker]

Jeg også trives best alene, forsøker å tvinge meg til sosialisering da jeg vet det teoretisk er bra for meg. Liker meg nok best i en liten oversiktlig trygg folk. Trenger veldig lite sosialisering men jeg trenger noe.

Like mye trenger jeg nok at de jeg skal forholde meg til ligner litt på meg. Her blir jeg veldig fort den som tar for lite kontakt i andres øyne. De tar det gjerne som avvisning selv om det ikke er det, bare svært ulike behov. 

Da trives jeg best med de som også er slik. Som sa riktignok er vanskelig å finne fordi de ligner på meg 🤭

På den annen side når jeg finner noen sånne diamanter er vi venner i årevis fordi det krever lite vedlikehold og er en felles forståelse om at vi er venner selv om vi ikke klenger på hverandre . 

Jeg blir feks aldri den bestevenninna siden jeg har så lite behov den rollen finner de alltid andre til. 

Anonymkode: 3ff58...eff

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det spørs hva man mener med «utmerket»… Forøvrig helt enig med deg om at det er mer spennende når mennesker er forskjellige og foretar ulike valg. Jeg selv f.eks er ekstremt introvert, men skjønner jo at jeg trenger kontakt med andre mennesker for min egen overlevelse. Hvis ikke ville jeg brukt hvert sekund av våken tilstand på ren overlevelse. 

Anonymkode: 41613...44e

Det å trives i eget selskap mener jeg er undervurdert. Og det å se på seg selv for å vurdere hva som passer alle, tror jeg ikke Jeg mener også at de aller fleste har godt av sosialisering, men alle trenger ikke A4-familie. Korona var interessant. Jeg var en av de som hadde det beste året i mitt liv, mens andre gikk på veggen.

[AnonymBruker]

Jeg lever ikke totalt uten sosial kontakt men jeg greier meg veldig bra alene og er ikke avhengig av noen. Jeg har en uavhengig tilknytningsstil og jeg har erfaring med at mine behov ikke er like viktige som mine omsorgspersoner sine. Derfor føler jeg meg friere og mer meg selv når jeg er alene. Det er også på en side bra for meg å øve på å ta egne valg, føle følelser, og ta hensyn til meg selv. Etterhvert håper jeg på å bli flinkere til det sammen med andre, da er man ordentlig fri. Jeg er 120% introvert og savner aldri å være med folk. Blir sliten av det og koser meg alltid alene. Kan bli veldig sliten og trist hvis jeg ikke får mye alenetid. 

Anonymkode: fd9ae...7a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Mennesker er fra naturens side avhengig av fellesskap for å klare seg. Fra vi er født må vi inn i fellesskapet (familien) for å overleve. Få klarer å overleve uten menneskelig kontakt som voksne også. Det er både et psykologisk behov og fysisk (vi trenger variasjon i mat, hudkontakt, osv).

De som velger et totalt einstøing-liv er gjerne de som ikke klarer å tilpasse seg andre mennesker og samfunnet, det er noe galt et sted eller det har skjedd noe med dem.

Anonymkode: 41613...44e

Tidenes mest seiglivede myte. En er ikke avhengig av fellesskap om en ikke selv vil ha det.

Anonymkode: 402d4...257