Fornærmet når tennåringen lyver til meg

[AnonymBruker]

Blir dere fornærmet når tenåringene lyver til dere? Jeg kjenner at jeg blir oppriktig litt sur, fornærmet, lei meg og tar det personlig. Men jeg husker jo selv i min ungdom… 

Her har jeg funnet ut at ungdommen har hatt fest hjemme når jeg var borte. Hen vet ikke at jeg vet enda. Enda jeg har spurt flere ganger om hva som skjedde her når jeg ikke var hjemme. Ungdommen sa at hen sov. Usikker på hvordan jeg skal ta det opp / om jeg skal ferske hen. 
 

Tar dere dere nær av når ungdommen lyver til dere slik? Og hvordan håndterer dere det? Kjenner dette er vanskelig. 

Anonymkode: b82f3...572

[Hadi]

Nei, jeg blir ikke fornærmet, men litt skuffet.

Å vise tenåringen at du tar deg nær av dette, er en oppskrift på dårlig relasjon og avstand. 
Selvfølgelig forteller de ikke alt til foreldrene. 
Gjorde du det selv?

Du kan fortelle hva du har oppdaget og håpe på en innrømmelse, men det er ikke sikkert du får det. 
Dårlig strategi å spørre mange ganger når du egentlig fisker etter noe. Spørsmålene dine bør være så gode at du tåler svarene du får. 

[AnonymBruker]

Hadi skrev (7 timer siden):

Nei, jeg blir ikke fornærmet, men litt skuffet.

Å vise tenåringen at du tar deg nær av dette, er en oppskrift på dårlig relasjon og avstand. 
Selvfølgelig forteller de ikke alt til foreldrene. 
Gjorde du det selv?

Du kan fortelle hva du har oppdaget og håpe på en innrømmelse, men det er ikke sikkert du får det. 
Dårlig strategi å spørre mange ganger når du egentlig fisker etter noe. Spørsmålene dine bør være så gode at du tåler svarene du får. 

Ja, nettopp. Så jeg prøver selvsagt ikke vise det. 
 

Jeg spurte før jeg visste hva som var skjedd. Nå vet jeg, og er usikker på hvordan jeg går frem. Men jeg kan ikke hjelpe å ikke føle på en fornærmet måte. Bare lurte på om det var noe andre kjenner seg igjen i. Eller om det rett og slett er tullete å føle det slik fordi «ungdom er ungdom» 

Ts

Anonymkode: b82f3...572

[AnonymBruker]

Jeg hadde selvfølgelig konfrontert tenåringen med denne festen. Hadde sagt rett ut at jeg har funnet ut av hva som foregikk mens jeg var borte. Hvorfor tenker du at du ikke skal det?

Anonymkode: f981a...617

[AnonymBruker]

Hvis noe er ødelagt så fikser du det. Når ungdommen vil ha noe, spør etter penger eller lignende så sier du desverre, jeg har ikke råd. Det kosta så så mye å fikse det og det.. og så ser du bare dumt på tenåringen. 

Anonymkode: fb4b6...dcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Ja, nettopp. Så jeg prøver selvsagt ikke vise det. 
 

Jeg spurte før jeg visste hva som var skjedd. Nå vet jeg, og er usikker på hvordan jeg går frem. Men jeg kan ikke hjelpe å ikke føle på en fornærmet måte. Bare lurte på om det var noe andre kjenner seg igjen i. Eller om det rett og slett er tullete å føle det slik fordi «ungdom er ungdom» 

Ts

Anonymkode: b82f3...572

For å svare direkte på spørsmålet ditt: det er sært å bli fornærmet fordi en tenåring lyver til deg. Løy du aldri til dine foreldre, når du var i samme alder? 

Anonymkode: 89e81...21b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

For å svare direkte på spørsmålet ditt: det er sært å bli fornærmet fordi en tenåring lyver til deg. Løy du aldri til dine foreldre, når du var i samme alder? 

Anonymkode: 89e81...21b

Takk! Jo, jeg gjorde vel det. Litt. Men jeg har følt at vi har hatt et så godt forhold, og trodde hen kunne være ærlig med meg. Men da forstår jeg at jeg ikke trenger å legge sørlig i dette. 😊

Anonymkode: b82f3...572

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg hadde selvfølgelig konfrontert tenåringen med denne festen. Hadde sagt rett ut at jeg har funnet ut av hva som foregikk mens jeg var borte. Hvorfor tenker du at du ikke skal det?

Anonymkode: f981a...617

Joda, jeg skal det. Bare usikker på hvordan jeg skal ta det. Akkurat nå kjenner jeg at jeg er mer skuffet over løgnene enn selve festen. 
 

ts

Anonymkode: b82f3...572

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, nettopp. Så jeg prøver selvsagt ikke vise det. 
 

Jeg spurte før jeg visste hva som var skjedd. Nå vet jeg, og er usikker på hvordan jeg går frem. Men jeg kan ikke hjelpe å ikke føle på en fornærmet måte. Bare lurte på om det var noe andre kjenner seg igjen i. Eller om det rett og slett er tullete å føle det slik fordi «ungdom er ungdom» 

Ts

Anonymkode: b82f3...572

Når jeg hadde hjemme-alene fester i min ungdom (for 10-15 år siden) så ble pappa dritsur på meg. Tviler sterkt på at ungdommen din tar mentalt og emosjonelt skade av at mora hens blir forbanna, bare så det er sagt. Jeg løy ikke til pappa, jeg sa jo hva som hadde skjedd - det var en grunn til at han skjønte det, at det var spor etter oss liksom. Forstår godt at han ble forbanna 😄

Anonymkode: 0bb7e...b6e

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Her har jeg funnet ut at ungdommen har hatt fest hjemme når jeg var borte. Hen vet ikke at jeg vet enda. Enda jeg har spurt flere ganger om hva som skjedde her når jeg ikke var hjemme. Ungdommen sa at hen sov. Usikker på hvordan jeg skal ta det opp / om jeg skal ferske hen. 

Det er faktisk dårlig gjort dette her av deg. Du vet han lyver, men i stedet for å si det tvinger du han til å lyve mer. Du gjør det vanskeligere for han å være ærlig 

Anonymkode: 26a5b...2b7

[AnonymBruker]

Det samme skjedde her nylig, tenåringen skulle ha tre venner på besøk en kveld jeg og mannen skulle bort på besøk noen timer. Valgte under sterk tvil å gi den tilliten. Selvsagt ble huset fullt av ungdom få minutter etter at vi dro og siden vi hadde det på følelsen dro vi hjem etter kort tid for å sjekke. Tatt på fersken der altså.

Ble sint der og da, fordi tenåringen unyttet tilliten vår. Jeg kjente på skuffelse og tok meg også litt nær av at hen løy til meg. Men dagene etterpå fikk jeg det på avstand og klarte å sette det inn i konteksten "ting tenåringer ofte gjør" som ikke betyr at vi har en dårlig relasjon, men at grenser testes, de lever under stort sosialt press og man får bare være overbærende samtidig som man er tydelig på hva som er greit og ikke. Samt uttrykke at "dette ble jeg veldig skuffa over, nå blir det lenge til neste gang du får lov å være alene en lørdags kveld" .

Anonymkode: 43331...585

[AnonymBruker]

Nei, jeg blir ikke fornærmet. Jeg kan bli skuffet og sint. 

Lyve og stjele er de to tingene som ungdommene får konsekvenser for. Den første hadde litt vanskelig for å lære dette. De to andre, har tatt dette lettere. I vår familie er det stor takhøyde for å gjøre feil, men man skal stå for handlingene sine. Lyve eller dekke over, det vil koste i form av brudd på tillit og få konsekvenser der etter. 

Anonymkode: fca8c...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er faktisk dårlig gjort dette her av deg. Du vet han lyver, men i stedet for å si det tvinger du han til å lyve mer. Du gjør det vanskeligere for han å være ærlig 

Anonymkode: 26a5b...2b7

Les hva jeg skriver da. Jeg fant ikke ut av dette før ETTER jeg hadde spurt hen. Vi har ikke snakket om dette etter jeg fant ut av at han har løyet. 

Anonymkode: b82f3...572

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det samme skjedde her nylig, tenåringen skulle ha tre venner på besøk en kveld jeg og mannen skulle bort på besøk noen timer. Valgte under sterk tvil å gi den tilliten. Selvsagt ble huset fullt av ungdom få minutter etter at vi dro og siden vi hadde det på følelsen dro vi hjem etter kort tid for å sjekke. Tatt på fersken der altså.

Ble sint der og da, fordi tenåringen unyttet tilliten vår. Jeg kjente på skuffelse og tok meg også litt nær av at hen løy til meg. Men dagene etterpå fikk jeg det på avstand og klarte å sette det inn i konteksten "ting tenåringer ofte gjør" som ikke betyr at vi har en dårlig relasjon, men at grenser testes, de lever under stort sosialt press og man får bare være overbærende samtidig som man er tydelig på hva som er greit og ikke. Samt uttrykke at "dette ble jeg veldig skuffa over, nå blir det lenge til neste gang du får lov å være alene en lørdags kveld" .

Anonymkode: 43331...585

Takk! 🙏 Ja, det er nettopp det. At man plutselig begynner å lure på om man har en dårligere relasjon en man har trodd, sant. Men jeg skjønner at jeg bare må bite dette i meg, og heller fokusere mer på selve festen enn løgnene. Prøve å ikke la dette bety så mye for vårt forhold. Jeg er bare redd hen ikke kommer til å innrømme selv etter jeg sier at jeg vet. Jeg kan nemlig ikke røpe hvordan jeg vet. 

Anonymkode: b82f3...572

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk! 🙏 Ja, det er nettopp det. At man plutselig begynner å lure på om man har en dårligere relasjon en man har trodd, sant. Men jeg skjønner at jeg bare må bite dette i meg, og heller fokusere mer på selve festen enn løgnene. Prøve å ikke la dette bety så mye for vårt forhold. Jeg er bare redd hen ikke kommer til å innrømme selv etter jeg sier at jeg vet. Jeg kan nemlig ikke røpe hvordan jeg vet. 

Anonymkode: b82f3...572

Da ville jeg latt det gå for denne gang. Det får heller bli ei stund til før hen får være hjemme aleine igjen. Hvem vet, kanskje ungdommen forsnakker seg?

Anonymkode: 7bcd0...c53

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, nettopp. Så jeg prøver selvsagt ikke vise det. 
 

Jeg spurte før jeg visste hva som var skjedd. Nå vet jeg, og er usikker på hvordan jeg går frem. Men jeg kan ikke hjelpe å ikke føle på en fornærmet måte. Bare lurte på om det var noe andre kjenner seg igjen i. Eller om det rett og slett er tullete å føle det slik fordi «ungdom er ungdom» 

Ts

Anonymkode: b82f3...572

Det er ikke tullete.

Selvfølgelig vil tenåringen prøve seg for å se om det går.

Men jeg mener at du må konfrontere barnet ditt med at du vet hva som har skjedd og at det ikke er greit å lyve til deg om så viktige ting. Så tar du samtalen om gjensidig tillit og hvor viktig det er at dere har tillit til hverandre og at det går begge veier. 

Jeg synes det er farlig for tenåringen å lære at det er bare å lyve seg vekk fra problemer istedet for å ta ansvar. Det handler om hva slags voksen person vil du at ditt barn blir. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, nettopp. Så jeg prøver selvsagt ikke vise det. 
 

Jeg spurte før jeg visste hva som var skjedd. Nå vet jeg, og er usikker på hvordan jeg går frem. Men jeg kan ikke hjelpe å ikke føle på en fornærmet måte. Bare lurte på om det var noe andre kjenner seg igjen i. Eller om det rett og slett er tullete å føle det slik fordi «ungdom er ungdom» 

Ts

Anonymkode: b82f3...572

«Du jeg hørte i går at du hadde hatt fest på lørdagen. Jeg blir litt skuffet når du lyver til meg. Og så blir jeg litt redd for at uvedkommende skal komme og ødelegge festen eller gjøre dere noe. Jeg syns ikke det er greit at du har fest når jeg sa nei. Håper likevel du vet at jeg er der for deg om noe skulle skje?»

Anonymkode: 61e6d...f68