Emosjonell spising - hvordan fikse

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd alt av slankemedisin på resept og alle kurer. Vil ikke opereres. Antar nå jeg har emosjonell spising. Ikke overspising, er lav så trenger bare spise over 1500 kalorier for å bli enorm. 

Jeg er sjeldent lei meg og har ingen psykiske lidelser. Men spiser når jeg stresser eller er glad. Er ofte i godt humør og har en stressende karriere (kan ikke hoppe av, forsørger familie). 

Det må jeg få en slutt på, men aner ikke hvordan. Noen som har greid det, og hva er hemmeligheten?

Anonymkode: 1a2bc...b15

[AnonymBruker]

Her er vekten din og helsen generelt avgjørende. Du sier ikke noe om det. Om du er normalvektig og spiser godt i sosialt lag, eller stress-spiser så vil jeg si at du er ganske normal. 

Antar likevel at du er overvektig siden du snakker om medisiner eller operasjon. Når du sier at du ikke overspiser for å døyve negative følelser eller som ledd i traumelindring, som er kriteriene for en overspisingslidelse, så er du dessverre bare en standard overvektig person som er nødt til å begrense mengdene du spiser. Alle overvektige spiser "emosjonelt";  om det er en spiseforstyrrelse, "litt for glad i mat", stresslindring eller whatever annet. Forstår ikke at du tenker at du er så annerledes enn de fleste andre med kilo for mye. 

Du vil gå ned i vekt ved å ta tak selv, legge en plan og følge den, eller benytte deg av et behandlingsapparat som kan tilby medisin eller operasjon om overvekten er stor. 

Bruk det at du er en ressurssterk, glad og psykisk frisk person til din fordel her. Du må bare mobilisere fokus og vilje. 

Anonymkode: 80428...7e0

[ThereGoesBob]

Hemmeligheten er vel å hele tiden jobbe for å ha et jevnt blodsukker. Det er når man har lavt blodsukker man oftest tar de dårlige avgjørelsene. Mye kjemi man må forstå seg på egentlig denne menneskekroppen.

[AnonymBruker]

Jeg er høy og trenger likevel ikke mer enn 1500kcal for å ikke legge på meg. Ble sånn etter 35år, før kunne jeg spise litt mer fritt. Har aldri vært overvektig, men har konstant lyst på noe (jada spiser masse animalske rene proteinkilder og mye grønnsaker). Tror egentlig det er veldig vanlig å ha det sånn, særlig for kvinner. For å unngå å bli overvektig må jeg rett og slett lage konkrete planer for dagens og ukens kosthold. Jeg må ha mange regler (feks aldri ta snacks eller kake på jobb, aldri drikke kalorier, ikke godteri utenom mensen, ikke ha søtt liggende i skapene hjemme, alltid få inn 5om dagen, fisk til middag 3 dager i uken osv). Vil jo si at sult/craving absolutt henger sammen med følelser for de fleste, vi føler for å feire og trøste med mat/snacks. Jeg veier meg ofte, for å ta tak tidlig når jeg går opp noen kilo. Det vil si mini-slankekurer et par ganger i året. Så jeg vil vel si du høres helt normal ut. Så er det jo opp til din evne til planmessighet, impulsivitet, motivasjon og andre sider ved personligheten som påvirker hvor hardt du klarer å jobbe med dette. Og ikke minst forfengelighet, hvor sterkt er ønsket om en slank kropp (det er veldig sterkt for meg), for motivasjonen ang helse kan nok være litt vanskeligere å stå i paradoksalt nok. Men at det er en evig jobb, det stemmer for de fleste voksne kvinner.

Anonymkode: 4dde0...a6b