Gå til innhold

Hvorfor blir jeg så påvirket av mennesker? Enser de sin energi og humør..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Blir så sliten av enkelte mennesker... Uten å ha noen årsak, de bare tapper meg. Enkelte kan gjøre meg deprimert. Mange ganger stemmer ting jeg tenker, den såkalte magefølelsen. Jeg bare vet ting, så viser det seg at det stemmer også. Hvorfor er jeg slik?,

Anonymkode: 1b6a8...c56

  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det har med barndommen eller oppbeksten å gjøre, gjerne. At du har lært å måtte følge med på andres humør for å unngå visse ting eller oppnå andre ting. 

Anonymkode: 6debb...32e

  • Liker 10
  • Nyttig 3
Skrevet (endret)

Jeg har en teori om dette. IQ er evne til å se systemer som gjør at du kan regne eller tenke deg frem til neste step. Sosial intelligens er også å se systyemer. Å ha evne til å føle at noe er off basert på tidlige erfaringer eller små endringer i en situasjon eller i en person. Noen mennesker er slitsomme rett og slett fordi de enten ikke passer din personlighet eller tar mer enn de gir. Folk som klager mye eller har en adferd som er vanskelig å forutse er eksemler på mennesker som mange opplever som krevende. Jeg mener at magefølelse er en liten endring som gjør at noe føles "feil" men av og til er det så lite at man ikke helt vet hva det er. Kroppens naturlige reaksjon på fare er blant annet vondt i magen eller uro. Jeg tror ikke dette er hokus pokus. Noen er bare mer følsomme enn andre.

Endret av Helene1982
  • Liker 1
  • Nyttig 5
Skrevet (endret)

Mulig du føler deg ansvarlig for hvordan andre har det. Istedetfor å føle at en annen person kan ha en dårlig dag og det tåler de og det er deres problem, så føler du et ansvar for at du må gjøre eller si noe for at dagen deres ikke skal bli verre. Kanskje føler du at du må hjelpe dem bli i bedre humør. Det sliter deg ut å ta ansvar for hvordan andre har det. (Det kan også være som innlegg nr 2 sier: at du ubevisst leter etter dårlig humør hos andre fordi du er vant til fra barn av at det betyr at noen vil være slem mot deg. Det er derfor en trussel du ubevisst leter etter og når du finner tegn får du en dårlig følelse for da blir kroppen din redd for at noen skal være slem mot deg)

Magefølelse er resultat av mange år med observasjon og erfaringer. Du merker noe på folk som du har sett før, men som du ikke er bevisst på. For eks, kanskje en venn av deg fikler litt med hendene når han er stressa. Du merker ikke dette bevisst, men en del av deg plukker opp at han virker rastløs og du føler noe er galt.

Dersom neon sliter deg ut uten at du vet hvorfor, så handler nok det om at de egentlig er sure, frekke eller kranglete og du blir sliten av det. Men du merker ikke bevisst at de oppfører seg dårlig. Følelsene dine merker det, da. Det kan være på grunn av dårlig forbindelse mellom deg og dine følelser. Du føler deg dårlig av ting, men du vet ikke hvorfor. Det kan komme av at du er så distansert fra følelsene dine at du ikke merker når noe plager deg. Du sitter bare med en dårlig følelse uten at du vet hvorfor. Noen ganger kan du føle deg nedstemt i flere dager uten at du skjønner hvorfor, for du har ikke merket at noe galt har skjedd. Det er typisk symptom på manglende forbindelse med følelsene dine. Du har faktisk blitt lei deg for noe, men du aner ikke hva.

Endret av Refreng
Skrevet

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver ts, og synes refleksjonene til det de over her skriver er veldig fine. Føler at jeg merker med én gang hvis noen er sure, stressa el., men også glade og tilfredse.

Anonymkode: 9aad2...b54

  • Nyttig 2
Skrevet
Helene1982 skrev (15 timer siden):

Jeg har en teori om dette. IQ er evne til å se systemer som gjør at du kan regne eller tenke deg frem til neste step. Sosial intelligens er også å se systyemer. Å ha evne til å føle at noe er off basert på tidlige erfaringer eller små endringer i en situasjon eller i en person. Noen mennesker er slitsomme rett og slett fordi de enten ikke passer din personlighet eller tar mer enn de gir. Folk som klager mye eller har en adferd som er vanskelig å forutse er eksemler på mennesker som mange opplever som krevende. Jeg mener at magefølelse er en liten endring som gjør at noe føles "feil" men av og til er det så lite at man ikke helt vet hva det er. Kroppens naturlige reaksjon på fare er blant annet vondt i magen eller uro. Jeg tror ikke dette er hokus pokus. Noen er bare mer følsomme enn andre.

Så hvor kommer IQ'en inn her? Mener du vi som er mer følsomme har mindre eller høyere IQ? 

Anonymkode: 1b6a8...c56

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver ts, og synes refleksjonene til det de over her skriver er veldig fine. Føler at jeg merker med én gang hvis noen er sure, stressa el., men også glade og tilfredse.

Anonymkode: 9aad2...b54

Ts her, ja jeg er enig. Er veldig lett påvirkelig mao. Veldig frustrerende. Kan sense andres dagsform omtrent... Etter en dag med masse folk har jeg TUSEN inntrykk i kroppen, kan merke sorg, kjærlighet og depresjon i kroppen. Først nå etter fylte 35🙉

Anonymkode: 1b6a8...c56

  • Hjerte 2
Skrevet

Jeg og.. merker sinnstemninger veldig fort&kan nesten høre folk tenke, forutser også adferd..

UTROLIG SLITSOMT

Anonymkode: df1f3...b38

  • Nyttig 2
Skrevet
Refreng skrev (13 timer siden):

Mulig du føler deg ansvarlig for hvordan andre har det. Istedetfor å føle at en annen person kan ha en dårlig dag og det tåler de og det er deres problem, så føler du et ansvar for at du må gjøre eller si noe for at dagen deres ikke skal bli verre. Kanskje føler du at du må hjelpe dem bli i bedre humør. Det sliter deg ut å ta ansvar for hvordan andre har det. (Det kan også være som innlegg nr 2 sier: at du ubevisst leter etter dårlig humør hos andre fordi du er vant til fra barn av at det betyr at noen vil være slem mot deg. Det er derfor en trussel du ubevisst leter etter og når du finner tegn får du en dårlig følelse for da blir kroppen din redd for at noen skal være slem mot deg)

Magefølelse er resultat av mange år med observasjon og erfaringer. Du merker noe på folk som du har sett før, men som du ikke er bevisst på. For eks, kanskje en venn av deg fikler litt med hendene når han er stressa. Du merker ikke dette bevisst, men en del av deg plukker opp at han virker rastløs og du føler noe er galt.

Dersom neon sliter deg ut uten at du vet hvorfor, så handler nok det om at de egentlig er sure, frekke eller kranglete og du blir sliten av det. Men du merker ikke bevisst at de oppfører seg dårlig. Følelsene dine merker det, da. Det kan være på grunn av dårlig forbindelse mellom deg og dine følelser. Du føler deg dårlig av ting, men du vet ikke hvorfor. Det kan komme av at du er så distansert fra følelsene dine at du ikke merker når noe plager deg. Du sitter bare med en dårlig følelse uten at du vet hvorfor. Noen ganger kan du føle deg nedstemt i flere dager uten at du skjønner hvorfor, for du har ikke merket at noe galt har skjedd. Det er typisk symptom på manglende forbindelse med følelsene dine. Du har faktisk blitt lei deg for noe, men du aner ikke hva.

Det kan godt hende. Jeg mener ikke dette innlegget vondt, det er bare så slitsomt. Har også en god egenskap som bidrar til folk som sliter lett kan prate med meg. De gjør det også. Jeg blir en slags hobbypsykolog og syntes det gir mye men blir sliten og tappet av det...😑Ts

Anonymkode: 1b6a8...c56

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg og.. merker sinnstemninger veldig fort&kan nesten høre folk tenke, forutser også adferd..

UTROLIG SLITSOMT

Anonymkode: df1f3...b38

Jaaa😵‍💫😵‍💫 enig! 

Anonymkode: 1b6a8...c56

Skrevet

Jeg mener at det ikke behøver å ha en sammenheng. Det er som å være flink i norsk og matte. Noen er god i begge deler, men ikke nødvendigvis. Men jeg mener at begge deler handler om å se systemer. IQ er mer konkret, mens de som er følsomme ser de små signalene andre ikke ser. Ingen magi, men de kan som regel se at noen er gravide da de har en glød eller at noen sliter, selv om de ikke sier noe.

Skrevet

Jeg kjenner meg igjen i dette. Tror nok de fleste kan kjenne på en stemning, men ikke alle lar seg påvirke. 

Jeg har hatt en oppvekst hvor du aldri visste helt hva du kom hjem til. Så jeg har fra ung alder tolket alt fra lukter, kroppspråk, stemning og har vært årvåken. Det å forutse situasjoner og adferd blir en slags overlevelsesmekanisme. Dette er utrolig slitsomt for du blir i en slags beredskap. 

Dette gjelder ofte barn som har vokst opp med fysisk eller/og psykisk vold eller med foreldre som f.eks har avhengighetsproblemer osv osv. 

Anonymkode: 0888d...559

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Skrevet

høy-sensitiv. 

Tror jeg lider av det samme .. 😌

Anonymkode: 39b70...878

Skrevet (endret)
Helene1982 skrev (14 minutter siden):

Jeg mener at det ikke behøver å ha en sammenheng. Det er som å være flink i norsk og matte. Noen er god i begge deler, men ikke nødvendigvis. Men jeg mener at begge deler handler om å se systemer. IQ er mer konkret, mens de som er følsomme ser de små signalene andre ikke ser. Ingen magi, men de kan som regel se at noen er gravide da de har en glød eller at noen sliter, selv om de ikke sier noe.

Pr i dag, finnes det minst 7 forskjellige intelligenser, kanskje vi snakker om selvinnsikt og intuitiv inteligens

Endret av Apis
Skrevet

Jeg som trodde at jeg var alene om dette😅

Litt betryggende å høre at det finnes noen som er lik meg der ute... hva er det egentlig for noe? Jeg har alltid vært en følsom type med mye empati, skulle gjerne blitt litt "tøffere"...

Anonymkode: df1f3...b38

Skrevet
Apis skrev (6 minutter siden):

Pr i dag, finnes det minst 7 forskjellige intelligenser, kanskje vi snakker om selvinnsikt og intuitiv inteligens

jeg har som vanlg mine egne systemer 😅 Og for meg er alt logikk. Mitt poeng er at det ikke er rarere enn en tallrekke. jeg tror også de fleste har en effektiv magefølelse, men at man velger å ignorere den.

  • Liker 1
Skrevet

Jeg hadde en merkelig opplevelse på bussen en gang.

Satt meg bak på bussen, der satt det en voksen mann og jeg merket med en gang "at han på en måte fanget meg opp" det var en slik energi at jeg flyttet meg med en gang ,og fikk med en gang en merkelig følelse av komplett avsky for han. Han sa til meg ( før jeg flyttet meg ) sitt i ro!

Jeg bare sa høyt nei og flyttet meg foran til bussjåføren, var faktisk redd.

Gikk av bussen og tok en annen, jeg har aldri opplevd lignede tilfelle siden.

Anonymkode: df1f3...b38

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg kjenner meg igjen i dette. Tror nok de fleste kan kjenne på en stemning, men ikke alle lar seg påvirke. 

Jeg har hatt en oppvekst hvor du aldri visste helt hva du kom hjem til. Så jeg har fra ung alder tolket alt fra lukter, kroppspråk, stemning og har vært årvåken. Det å forutse situasjoner og adferd blir en slags overlevelsesmekanisme. Dette er utrolig slitsomt for du blir i en slags beredskap. 

Dette gjelder ofte barn som har vokst opp med fysisk eller/og psykisk vold eller med foreldre som f.eks har avhengighetsproblemer osv osv. 

Anonymkode: 0888d...559

Ts her... Jeg har ikke opplevd vold i barndommen, hadde FN fantastisk barndom. 

Men! Jeg har en far som mistet sin far tidlig og levde kun med sin mor. Min mamma mistet sin gode mamma bare 12år gammel. Hun vokste opp med en voldelig far, pluss at han slet med sterke alkohol problemer. Så vet ikke om det kan ha påvirket meg i en viss grad? 

De klarte seg utrolig nok begge to og har vært verdens beste for meg i oppveksten. Men det må vel ha preget (spes min mamma noe.)

Anonymkode: 1b6a8...c56

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det har med barndommen eller oppbeksten å gjøre, gjerne. At du har lært å måtte følge med på andres humør for å unngå visse ting eller oppnå andre ting. 

Anonymkode: 6debb...32e

Signerer denne! Er helt lik, og har ikke skjønt det før i voksen alder. Jeg ble psykisk mishandlet, og har i mange år nektet å forholde meg til det.

Har jobbet mye med meg selv de siste årene. Det å tørre å ta plass, og tåle å stå i det. For en stund siden kom en kollega bort til meg og var rasende. Normalt ville jeg «klappet sammen», men jeg lot han blåse ut. For det handlet om hans frustrasjon over noe han ikke hadde gjort riktig. Og for første gang tok jeg ikke ansvar for andre sine følelser. Var en god opplevelse.

Anonymkode: e4a85...0f0

  • Liker 1
  • Hjerte 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det har med barndommen eller oppbeksten å gjøre, gjerne. At du har lært å måtte følge med på andres humør for å unngå visse ting eller oppnå andre ting. 

Anonymkode: 6debb...32e

Enig. Men samtidig er man da gjerne overfølsom og har lett for å tolke ting som noe annet enn det er. 

Anonymkode: 64357...9a3

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...