Jeg forstår ikke hvordan man skal oppdra ungen uten noe kjefting!!

[AnonymBruker]

Naturlige konsekvenser. Og vær bestemt, jeg kjefter, med få unntak ikke på barna mine, men sier bestemt i fra. At barnet ikke vil gå inn etter å være ute er helt naturlig, en naturlig konsekvens er ikke å la være å gå ut. Barna vet ikke hva som skal skje og trenger mange beskjeder slik at de kan forberede seg på hva som skal skje.

Si ifra ti minutter før dere skal gå inn, så igjen fem minutter før, så går dere inn. Og ikke gi noe valg der, vær konsekvent. Gjerne fortell hva dere skal gjøre inne, barnet koser seg jo ute å vil naturligvis fortsette med det. 

Straff funker ikke, men konsekvenser gjør, å de må være naturlige. Slår barnet med en leke får det ikke leke med den o.l

Forbered barnet i alle situasjoner før endring, og barn har følelser utpå kroppen, alarmsystemene deres går i full fyr, å du må være der, akseptere følelsene demmes så går det seg til.

Anonymkode: 78ede...fb2

[AllahBallah]

Omg,

enhver har godt av en runde kjeft en gang i blant, gjelder voksne også det!

[AnonymBruker]

Jeg tenker naturlige konsekvenser har noe for seg. Skader du noen, fysisk eller psykisk (eller deres ting) så skal du si unnskyld etterpå, og altså IKKE på en overfladisk måte, det skal være ektefølt. Og akkurat det kan man tilpasse hvert enkelt barn.

Ødelegger du noe så må du reparere det eller erstatte det (her kommer ukelønn godt inn). Søler du må du vaske det selv osv.

Anonymkode: ae853...7c1

[AnonymBruker]

Å ikke kjefte betyr ikke at vi ikke sier ifra. Jeg kjefter ikke på partneren min. Jeg kjefter ikke på elevene mine. Det betyr virkelig ikke at jeg ikke sier fra hvordan jeg vil at ting skal være. Nå kjefter jeg (nesten) ikke på ungene mine heller, etter å ha øvd mye på å la være. Jeg har vært mor i 18 år, og jeg skulke ønske jeg hadde lært mye av det jeg har lært de siste 5 årene veldig mye tidligere. 

Anonymkode: 24f16...10d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Har du noen bøker du anbefaler som tar seg på begge områder? Som ikke rent handler om å pakke inn barna men også som du sier hvordan man kan være bestemt uten at det blir for mye eller for lite ect. Gjerne lydbok. 

Anonymkode: 7fce0...01b

 Det er ikke meg du siterer, men jeg anbefaler Hedvig Montgomery. Den første boka, deretter den som passer for den alderen barnet eller barna dine er. 

Anonymkode: 24f16...10d

[AnonymBruker]

https://www.bt.no/familieogoppvekst/i/Mob8Xr/trass-og-konflikter-i-smaabarnsaarene-barnehagepedagogens-raad-mot-de-klassiske-foreldretabbene#cc-comments

Anonymkode: 187eb...927

[Maleficenta]

Rotemor skrev (30 minutter siden):

Du trenger kursing! Du mangler naturlig pedagogisk sans, antagelig. Har du lite empati ettersom du ikke klarer å forebygge/forhindre konflikt på generell basis?

Dette handler IKKE om dagens generasjon. Det handler om DEG og at du ikke mestrer. Skaff hjelp.

(Og hva faen er greia med å straffe med at barn ikke skal gå ut?? Wtf. Bedre at de sitter inne og spiller,eller?)

litt enig men av og til må msn ty til kjeft når man har forsøkt å være pedagigisk uten effekt ti ganger

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 Det er ikke meg du siterer, men jeg anbefaler Hedvig Montgomery. Den første boka, deretter den som passer for den alderen barnet eller barna dine er. 

Anonymkode: 24f16...10d

Takk 😄Da skal jeg sjekke det litt ut ☺️

Anonymkode: 7fce0...01b

[Rotemor]

Maleficenta skrev (6 minutter siden):

litt enig men av og til må msn ty til kjeft når man har forsøkt å være pedagigisk uten effekt ti ganger

Det er jeg enig i også. Det må være noe som markerer alvoret i blant.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Irettesett ungen før andre gjør det, så slipper du at ungen får kjeft av fremmede. 

Anonymkode: a5a8c...1d6

Når barn er ute alene og en voksen er tilstedet f.eks, så er det en situasjon der en annen forelder irettesetter barnet ditt. Her jeg bor sitter det som oftest en en ute, som passer på litt. Så byttes det litt på. Men det finnes jo flere situasjoner her som hos familie også, når jeg ikke er tilstedet. Aldri opplevd en fremmed har kjeftet på barnet mitt. Men har hatt naboer eller familie som er strenge, og det takles ikke bra. 

Anonymkode: 7fce0...01b

[AprilLudgate]

Det finnes en mellomting mellom ultrapedagogisk og kjeft  

Sålenge du holder deg der stort sett går det fint. 
 

Klassisk kjeft fører ingen vei, men vil skje avogtil. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg forstår ikke hvordan i dagens generasjon av alt skal være typ så jeg forstår, erkjenner følelsene dine. Kan noen gi meg oppskriften på hvordan man gjør det når det skjer gang på gang? Dette cos greiene her fungerer jo aldri, alt er en kamp. Her er det ett barn som bli lei seg av alt, skal vi gå inn så blir det masse grining, før hun nei så blir det masse grining, vil noen gjøre noe annet så blir det masse grining. Gir jeg en konsekvens som da går vi ikke noe mer ut i dag fordi du ikke visste vi kunne gå fint inn litt, så er det samme regla dagen etterpå. Som at å lage rabalder for å få forståelse og enerkjennelse på følelsene sine skal skje hele dagen. Jeg forstår bare ikke hvordan man skal oppdra dagen generasjon. 

Anonymkode: 7fce0...01b

Når hun begynner å gråte, så kan du sette deg ned med henne, sette henne på fanget og snakke med henne rolig. Det er noe som trigger henne. Så hjelp henne til å forstå sine egne føleser. « Jeg ser at du blir lei deg (navn).. jeg vil gjerne at vi skal finne ut av det ilag hvorfor du blir lei deg nå» Og så kan du høre på hva hun sier.. og prøve å hjelpe henne til å forstå sine egne føleser. 
Er hun redd for noe? I så fall hva? Trenger hun rutine? Blir hun redd at forandringer? 

Om hun blir redd av forandringer så kan det hjelpe å forberede henne mer på ting. At dere skal være ute litt, i en time og så skal dere inn igjen og lage middag for eksempel og så kan dere gå ut igjen. Det er ikke sikkert hun har noe svar på det selv hvorfor hun blir lei seg.. men vær undrene og så kan dere finne ut av det ilag. Men kan være rolig under hele seansen, en trenger absolutt ikke å «kjefte», gjenta om og om igjen at man skal inn og bli sint og få sint-energi. Det kan heller hjelpe å komme nært, ha kroppskontakt, lytte, vise omsorg og vise at man er en trygg person man kan snakke med alt om med. 

Om du bare vil hun skal være lett å ha med å gjøre, stille, pliktoppfyllende og underdanig.. undertrykke sine egne føleser.. så er hun sikkert grei å ha med å gjøre i barndommen.. men. år hun blir voksen og møter en partner.. så kan hun få problemer.. hva om hun fortsetter med å være underdanig, stille og pliktoppfyllende.. det legger opp til at hun kan bli misbrukt av andre mennesker i femtiden.. vær heller glad for at hun ønsker å kommunisere til deg og at dere kan finne ut av ting ilag. 

Hun trenger bare litt hjelp nå til å finne ut hva hun føler.. og å vite at det er helt okey å ha følelser 

Anonymkode: b7273...b24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ingen konsekvenser er jo galskap. Skal første møte med konsekvenser være politiet? Her bruker vi konsekvenser som Time-out, ikke godteri og fjerning av kosedyr/ leke for kort periode hvis de virkelig har gjort noe galt. Ser på det som sunn oppdragelse.

Anonymkode: adb8f...357

Men i all verden! Du kan da ikke ta kosedyret fra ungen når han/hun gjør noe galt! Skjønner det er frustrerende når de ikke hører etter, men det hjelper da ikke å ta tryggheten fra de, eller å true med å ta tryggheten fra de. 

Anonymkode: 9576a...bba

[AnonymBruker]

Kjefting er en helt naturlig del av en barneoppdragelse når det er nødvendig. Kjenner jeg blir helt matt av alt gnålet om at  kjefting ikke er lov og heller ikke at barn skal oppdras på noen måte utover å kjenne på følelsene sine. For noe evinnelig vås. Barn trenger rammer, tydelighet når de gjør noe galt og klare tilbakemeldinger når noe ikke er greit. I tillegg masse anerkjennelse, kjærlighet og å bli sett. 

Anonymkode: 468d4...ff8

[AnonymBruker]

Jeg tror at du bare må fortsette og gjøre så godt du kan. Prøv å ikke tenk at du ikke gjør ting riktig, og at andre er bedre, for barn er veldig forskjellige. Jeg er selv heldig og har en som er grei å ha med å gjøre, uten at det betyr at jeg gjør alt pedagogisk riktig. En av de nærmeste vennene til min datter, en rolig jente, har en lillesøster som er svært viljesterk (og skriker ganske ofte) selv om hun har fått samme oppdragelse som eldste, så det er ikke tvil om at personlighet har mye å si.

Det er bra å gi tydelige beskjeder, forberede de på overganger og ha tydelige grenser. Men å kjefte hjelper ikke. 

Anonymkode: 9576a...bba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kjefting er en helt naturlig del av en barneoppdragelse når det er nødvendig. Kjenner jeg blir helt matt av alt gnålet om at  kjefting ikke er lov og heller ikke at barn skal oppdras på noen måte utover å kjenne på følelsene sine. For noe evinnelig vås. Barn trenger rammer, tydelighet når de gjør noe galt og klare tilbakemeldinger når noe ikke er greit. I tillegg masse anerkjennelse, kjærlighet og å bli sett. 

Anonymkode: 468d4...ff8

Joda, men alt det går det jo greit å gi de uten å kjefte? Man kan jo snakke sammen og si fra på en tydelig, men ordentlig måte. 

Jeg tror egentlig at folk i tråden har ulik definisjon av hva det er å kjefte? Jeg ser for meg en forelder som blir sint og hever stemmen, opptrer truende, kanskje litt usaklig også. Å si ifra på en streng, men rolig måte, er ikke kjefting synes jeg. 

Anonymkode: 9576a...bba

[AnonymBruker]

Kom på noe. Hvis min leker og ikke vil gi seg, så  synes jeg det hjelper veldig å forberede litt før vi avslutter. Typ "Nå får du skli tre ganger til, og så skal vi gå inn". Og så synes jeg det hjelper å forklare hvorfor de ikke får lov til noe. Altså, ikke gå igang med en avhandling, men å forklare grunnen kort og greit og gjenta hvis de maser. Ikke bare si nei til ting. Men det gjør du sikkert..

og konsekvenser må ikke komme ut av det blå, men være avtalt på forhånd. Og så må man alltid overholde det man har sagt, for eksempel gå hjem,  ikke komme med "tomme trusler". 

Anonymkode: 9576a...bba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Joda, men alt det går det jo greit å gi de uten å kjefte? Man kan jo snakke sammen og si fra på en tydelig, men ordentlig måte. 

Jeg tror egentlig at folk i tråden har ulik definisjon av hva det er å kjefte? Jeg ser for meg en forelder som blir sint og hever stemmen, opptrer truende, kanskje litt usaklig også. Å si ifra på en streng, men rolig måte, er ikke kjefting synes jeg. 

Anonymkode: 9576a...bba

Et definisjonsspørsmål sikkert. Jeg synes kjefting er helt legitimt å benytte dom begrep i så måte. Poenget er at barn skal forstå når de gjør noe galt og dette ikke er greit. Om det innebærer å heve stemmen så gjør det faktisk ikke noe. 

Anonymkode: 468d4...ff8

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker said:

Har du noen bøker du anbefaler som tar seg på begge områder? Som ikke rent handler om å pakke inn barna men også som du sier hvordan man kan være bestemt uten at det blir for mye eller for lite ect. Gjerne lydbok. 

Anonymkode: 7fce0...01b

Jeg har to tips som ikke er helt nye, men er lettleste og gir gode verktøy.

Den ene er  "Kjeft mindre" av Erik Sigsgaard. Lenge siden jeg leste den, men sånn som jeg husker den så ga den konkrete ting å gjøre i stedet for kjefting, ting som ikke bare er kos eller å la barnet løpe fritt  men helt gode alternativer i situasjoner som for blir kjefting.

Den andre er "Kunsten å si nei - med god samvittighet" av Jesper Juul. Det er viktig å si nei til barna sine. Men man kan gjøre det på en ok måte. Og når man har sagt nei, så må man klare å stå i det og være trygg på sine egne nei.

Anonymkode: 06797...f0f

[AnonymBruker]

Barn tåler å se at foreldrene er misfornøyde og sinte over deres dårlige oppførsel. Man kan ikke forstå dem i hjel heller, at de alltid skal få koseprat og pjusk på armen uansett hvor dårlig de oppfører seg. Kjefting og konsekvenser hører med, men selvsagt ikke i overdrevne doser. Pick your battles, er det noe som heter, og enkelte ting er det rett og slett ikke nødvendig å krangle med barnet om. Vil tenåringsjenta gå med bar mage og liten topp ute på skolen når det er 7 grader ute, så la henne få erfare hvordan det er å fryse. Ikke lag krangel om det. Si i fra at "jeg tror det er lurt å ta med en genser til eller en jakke", og protesterer hun fordi hun vil være kul å se på, trekk på skuldrene og si at "jaja, det er du som må fryse. Det er fryktelig ubehagelig, men det er din kropp. Ha det"

Det er bare et eksempel på kamper det ikke er vits i å ta. Andre ting kjører man hårda bud på. Som tannpuss for eksempel. Det SKAL gjennomføres, og det skikkelig, hver eneste dag.

Anonymkode: 88522...132