AnonymBruker Skrevet 8. september 2023 #1 Skrevet 8. september 2023 Jeg er normalt alltid den sterke. Uansett hva livet har kastet på meg (og det er ikke småtteri) har jeg stått på beina. Brettet opp ermene og smilt… For noen år siden fikk jeg brystkreft og behandlingen har gitt så mange senskader at jeg nå er ufør. Er også 100% alene med en sønn på 14 år som krever sitt. I dag orker jeg ikke annet enn å ligge på sofaen og føler livet bare passerer forbi meg. Noen ganger tenker jeg det hadde vært bedre å dø enn dette her, men så har jeg jo gutten min som fortsatt trenger meg.. Jeg sliter med å finne mening i livet. Og økonomien er dårlig så bare det å dra og svømme (som egentlig er bra for meg) utgår. Hvordan finner man tilbake til glede og styrke når man ikke har energi til å snakke i tlf engang? Anonymkode: 515ae...6ef 4
AnonymBruker Skrevet 8. september 2023 #2 Skrevet 8. september 2023 Er psykisk syk, og en ting jeg har lært er jo at alt blir bra igjen, før det går utfor igjen, så blir det bra igjen. Man må rett og slett finne et lite lys og jobbe seg opp mot det. Du har jo barn og at de skal ha et godt liv er jo et godt lys å bruke. Anonymkode: 3451a...14e 1
AnonymBruker Skrevet 8. september 2023 #3 Skrevet 8. september 2023 Klem til deg TS🤗 Jeg har ikke så mange tips å komme med. Kan du klare å gå deg en tur ute i naturen? For meg gir det litt nullstilling i hodet. Bruker å gå ut i et kvarter uansett vær når det stormer som værst i hodet. Det er IKKE best å dø, husk at barnet ditt trenger deg! Hva hadde barnet ditt sagt dersom det fikk vite hvilke tanker du har rundt dette? Ikke la barnet ditt slite med dårlig samvittighet over en forelder som ønsket å dø av fri vilje. Sender noen styrkeklemmer til deg❤️ Anonymkode: 5225f...089 1
AnonymBruker Skrevet 8. september 2023 #4 Skrevet 8. september 2023 Jeg tror det viktigste er å tillate deg selv å være dårlig i dag. Akseptere at sånn er det i dag. Det er så lett å føle seg mislykket fordi man har en dårlig dag, men husk at selv det lykkeligste menneske har dårlig dager. Selv de som aldri har vært i nærheten av det du har gått igjennom. Så, når du har fått hvilt deg, med god samvittighet, så har du energi nok til å finne den styrken igjen. Man trenger ikke å være sterk hele tiden. Å være sterk er ikke synonymt med å klare alt, å ikke ha dårlige dager, å ikke føle på håpløshet og maktesløshet. Men for oss som har hatt og har et tøft liv, blir ofte alt forsterket når vi har dårlige dager. Du har en mening med livet, blant annet sønnen din. Sønnen din trenger ikke at du er på topp heletiden. Jeg hadde en slik dag i går. I dag er ting bedre. ❤️ Når du har kommet deg litt opp igjen, kan du høre med nav ang svømming? Spleis, fb grupper eller familie om hjelp til svømming? Anonymkode: 8f7c4...07f 1
AnonymBruker Skrevet 8. september 2023 #5 Skrevet 8. september 2023 Hold ut. Min erfaring er at tid hjelper mot nesten alt. Plutselig føler du deg litt bedre og så ser du muligheter du ikke så før. Har du noen å snakke med om hvordan du har det? Jeg synes det er ille at du ikke får kommet deg på svømming pga. økonomi. Her jeg bor kan man svømme gratis sammen med team for psykisk helse i kommunen. Finnes det noe liknende hos deg? Anonymkode: 74b6a...a55
Matas Skrevet 8. september 2023 #6 Skrevet 8. september 2023 Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen, Matas, moderator.
Anbefalte innlegg