Overstimulert baby? Hjelp

[juve5]

Jeg har slitt med at min snart 10 uker gammel baby har skrikt mye siden hun ble født. Litt etter litt har jeg forstått de forskjellige gråte lydene hennes men skrikingen forblir et mysterium. De siste ukene har jeg egentlig bare isolert oss, sluttet å gå ut for hun får så skrike anfall da. Og jeg har ikke hjerte til at hun skal skrike i bilen, eller skrike hos familie å ikke finne roen igjen på mange timer, skrike i offentlighet uten at det går an å trøste henne. 
 

jeg har blitt kjempe rutinert å streng på våkenvinduet hennes, forstå når hun er trøtt og trenger søvn, høre og se når hun er sulten, se og høre år hun trenger å endre omgivelser ++++ føler meg snart ekspert på å lese henne haha neida joda. Hjemme går det som regel greit når jeg tar henne. Hun gråter vesentlig mye mer når mannen tar henne. Uansett, jeg prøver i ny og ne å ta henne med ut for å se om noe har endret seg men det gjør det stort sett ikke. 
 

Jeg tror uansett at problemet er at hun blir fort overstimulert. Da lurer jeg på hvordan jeg kan dra ut med henne uten at turen ut til bilen og turen til steder blir for mye for henne? Vi har pleid å kjøre når hun har sovnet men det er ikke lett å få til alltid. Spesielt ikke når vi må rekke noe. 
 

dere som har god peiling på babyer og overstimuli, hvordan er våkenvinduet til babyen deres? Hvor mange aktiviteter gjør dere om dagen med babyen? Fks hvor mye mage trening, ligge under babygym, prating etc. legger dere babyen til å sove før dere ser tegn til trøtthet? Hvordan kommer dere ut? Her har det vært mye prøving og feiling men den overstimulien den klarer jeg faktisk ikke å forhindre så mye. Trenger råd🙈

Per nå har hun et våkenvindu på ca 1.5 time før hun gjesper eller gnir seg øynene, da skynder jeg meg med å legge henne. Legger jeg henne før ligger hun bare i senga å stirrer i taket og det kan hun gjøre leeenge. Byssing er uaktuelt for det hater hun, vogn har hun aldri klart å sovne i, bæresjal og bæresele er det verste hun vet. Hun vil kun ligge over skuldra eller bli bært så hun ser omgivelsene men det er ikke hjelpsomt når hun liksom skal bli trøtt å lukke øynene. 
 

når hun er våken kan hun spise mat, bytte bleie, gjøre litt mage trening eller aktivisere finmotorskillsene, eller prate. Men er det mange ting å gjøre i våkenvinduet? Burde jeg plukke ut noen få ting om gangen og så passe på at hun får mye ro etter en aktivitet? 
Og, hvordan roer dere baby når hen først blir overstimulert? Frøkna her tar ikke smokk og jeg får aldeles ikke lov av henne til å være nær henne når hun først er overstimulert. Hva gjør man da? Utenom å forebygge såklart. Hjemme kan jeg ta henne med på et mørkt kjølig rom, legge dyne over oss og tilby pupp. Da kan hun roe seg å sovne men det er jo ikke mulig å gjøre ute eller hjemme hos andre.

 

[AnonymBruker]

jeg var selv så redd overstimulering med min første barn, veldig. Seende tilbake, tror jeg at babyen min kjedet seg ihjel. Fordi etter at jeg har fått barn nummer to, så jeg jo tydelig hvor forskjellige livet til nummer to har vært, fra starten. Hen har jo alltid vært "midt oppi det", for storesøsken var rundt og lagde leven, så var det henting og levering i barnehagen, som er jo også stimuli. Og alle turene på lekeplasser og andre steder i helgene, fordi vi måtte underholde eldste. Og yngste har jo alltid vært mye enklere med å gjøre, og mye enklere med legging på dagtid, selv om stakkars hen måtte til tider legge seg og sove midt i bråket, f.eks. Og selv om alle barna er forskjellige, og trenger forskjellig ting, så er det slikt at veldig mange opplever at barn nummer to er mye enklere. Kan det være at frykten for overstimuli er litt overdreven? 

10 uker gammel baby begynner å "våkne" og være mer interessert i omgivelser, enn før. Alt er gøy å se på men mest ting i bevegelse. Derfor vognturer er så spennende, og gjerne ikke liggende flatt på ryggen men slik at man kan se litt. 

og denne mystiske strikkingen, er det kanskje kolikk? som er jo ikke diagnose, bare en betegnelse på uforklarlig gråt hos spedbarn. 

Anonymkode: 87a6c...2f0

[AnonymBruker]

Har i stor grad klart å unngå overstimulering. Vi gjorde fint lite de første månedene. Slappet stort sett av hjemme og tok noen trilleturer når det passet. Koste oss med babysang på tv og pekebøker. Fikk også ligge litt alene i lekegrind eller i babygym for å venne seg til å ikke alltid ha meg til å underholde. Litt magetrening innimellom men ikke så rigid på det.

Begge mine ble også veldig grinete om de ble overstimulert. Det skjedde gjerne om det var dager der vi var mye ute, på besøk eller fikk besøk. Masse nye inntrykk på en gang. Det de trenger mest i den alderen er trygghet, omsorg og å få dekket behov for mat, bleieskift og søvn. Trenger ikke ta de med på så mye før de er eldre og kan sitte/krabbe. 

Anonymkode: c7b94...434

[AnonymBruker]

juve5 skrev (2 timer siden):

Jeg har slitt med at min snart 10 uker gammel baby har skrikt mye siden hun ble født. Litt etter litt har jeg forstått de forskjellige gråte lydene hennes men skrikingen forblir et mysterium. De siste ukene har jeg egentlig bare isolert oss, sluttet å gå ut for hun får så skrike anfall da. Og jeg har ikke hjerte til at hun skal skrike i bilen, eller skrike hos familie å ikke finne roen igjen på mange timer, skrike i offentlighet uten at det går an å trøste henne. 
 

jeg har blitt kjempe rutinert å streng på våkenvinduet hennes, forstå når hun er trøtt og trenger søvn, høre og se når hun er sulten, se og høre år hun trenger å endre omgivelser ++++ føler meg snart ekspert på å lese henne haha neida joda. Hjemme går det som regel greit når jeg tar henne. Hun gråter vesentlig mye mer når mannen tar henne. Uansett, jeg prøver i ny og ne å ta henne med ut for å se om noe har endret seg men det gjør det stort sett ikke. 
 

Jeg tror uansett at problemet er at hun blir fort overstimulert. Da lurer jeg på hvordan jeg kan dra ut med henne uten at turen ut til bilen og turen til steder blir for mye for henne? Vi har pleid å kjøre når hun har sovnet men det er ikke lett å få til alltid. Spesielt ikke når vi må rekke noe. 
 

dere som har god peiling på babyer og overstimuli, hvordan er våkenvinduet til babyen deres? Hvor mange aktiviteter gjør dere om dagen med babyen? Fks hvor mye mage trening, ligge under babygym, prating etc. legger dere babyen til å sove før dere ser tegn til trøtthet? Hvordan kommer dere ut? Her har det vært mye prøving og feiling men den overstimulien den klarer jeg faktisk ikke å forhindre så mye. Trenger råd🙈

Per nå har hun et våkenvindu på ca 1.5 time før hun gjesper eller gnir seg øynene, da skynder jeg meg med å legge henne. Legger jeg henne før ligger hun bare i senga å stirrer i taket og det kan hun gjøre leeenge. Byssing er uaktuelt for det hater hun, vogn har hun aldri klart å sovne i, bæresjal og bæresele er det verste hun vet. Hun vil kun ligge over skuldra eller bli bært så hun ser omgivelsene men det er ikke hjelpsomt når hun liksom skal bli trøtt å lukke øynene. 
 

når hun er våken kan hun spise mat, bytte bleie, gjøre litt mage trening eller aktivisere finmotorskillsene, eller prate. Men er det mange ting å gjøre i våkenvinduet? Burde jeg plukke ut noen få ting om gangen og så passe på at hun får mye ro etter en aktivitet? 
Og, hvordan roer dere baby når hen først blir overstimulert? Frøkna her tar ikke smokk og jeg får aldeles ikke lov av henne til å være nær henne når hun først er overstimulert. Hva gjør man da? Utenom å forebygge såklart. Hjemme kan jeg ta henne med på et mørkt kjølig rom, legge dyne over oss og tilby pupp. Da kan hun roe seg å sovne men det er jo ikke mulig å gjøre ute eller hjemme hos andre.

 

Har meget god erfaring med babyer som blir overstimulerte.
Da jeg fikk mitt første barn ANTE jeg INGENTING om dette.
Og så fikk jeg ei som i etterkant viser seg å hake av nesten alle tegnene på å være særlig sensitiv.
Jeg forsto jo etterhvert at hun ble overstimulert. Problemet var bare at en helt normal rolig dag kunne være for mye for henne. Særlig ved utviklingssprangene. Som jeg etterhvert lærte meg å følge så jeg kunne tilrettelegge ekstra når jeg visste det var mye for henne fra før. Jeg oppdaget fordelen av white noise. Det var GENIALT for mitt barn. Når hun ble overstimulert (av ingenting tilsynelatende) klarte hun ikke sovne... men med white noise konka hun kjapt ut. Tok jo noen mnd før jeg fant ut av alt dette selvsagt. Herregud for en bratt læringskurve. Og for vår del, sett tilbake, så skjønner jeg jo nå at innen hun ble synlig trøtt var skaden allerede skjedd mange ganger. Hun tålte egentlig ikke å være våken så lenge som våkenvinduet var, om man skal si det slik. Men ikke klarte hun å sovne tidligere heller, for da var hun jo ikke trøtt. Det var ingen vei ut av det, uansett hvor mye jeg prøvde ditt eller datt. Nå har jeg forstått såpass at det makes sense. Det gikk bare ikke opp. Så glad jeg løste det med bæresele og white noise, da fikk hun søvnen hun tremgte, selv om jeg følte meg som en taper som ikke bare kunne legge babyen i vogna så sovna den. Slik andres babyer gjorde...

Men så er kanskje bare 20% av oss særlig sensitive også, så ikke rart 80% bare legger seg og sover...
Men hun her har tatt inn hele verden med stor iver fra dagen hun kom ut av magen. "Det var jammen ei våkent lita ei" fikk vi høre på fødestua. Ja det skal vi love deg  Hun er råsmart. Hun kunne alle bokstaver fra hun fylte 4 og leste før hun ble 5. Hun lærer pokker så fort, og leksene nå i 2. klasse tar noen dager bokstavelig talt 10 sekunder. Hun er sterk fysisk, og sterk mentalt. Elsker alle aktiviteter hun kan stadig mestre nye ting i. Samtidig har hun stort behov for ro i hverdagen og er veldig hjemmekjær. Får nok sosialt via skole og sfo, aldri hatt behov eller ønsket særlig mye besøk ut over det. Hun kan fortsatt slite med å sovne, særlig i overganger, så som etter skolestart. Vi bruker fortsatt lydbøker og rolig musikk for å klare å slå av hjernen og sovne. Hun kan bli i veldig dårlig humør når det blir for mye over tid, da må vi roe ned. Hun gir ganske tydelige signaler heldigvis. Og hun eeeeelsker å være med voksne, å få bidra til voksenoppgaver er det beste hun vet. Andre barn har aldri interessert henne så mye som hva voksne driver med. Veldig typisk for de som er særlig sensitive. Og ja, noen er så sensitive at de orker at noen tar på dem...helt reelt.

Så kan hende du bør begynne å lese seg opp på særlig sensitive barn, for det kan høres ut som at du også har fått et slikt herlig barn! Selv om det kan medføre sin frustrasjoner. Uansett veldig glad jeg valgte å lytte til hennes behov, og tåle å ha den "rare" babyen (men alle synes hun var megasøt, for hun var jo så "med" og så kommunikativ, helt fra starten, elsket å være sosial, selv om det knakk henne på et blunk). Så fikk det være at vi ikke kunne bli med på den trilleturen, fordi hun ikke kom til å sove om noen snakket, bare et av mange eksempler. Kun stillhet eller white noise som funket. Om noen snakket skulle hun være våken og med. Passet bare med trilletur med VÅKEN baby, da hun ble stor nok til å tåle litt flere inntrykk, mellom 6 mnd og året en gang. Og innen da hadde jeg lært  meg hva som funket for henne når det kom til søvn, så kunne bedre planlegge det.

Og prøv å se det positive, disse barna er magiske, utgjør viktige sosiale roller viser det seg når de blir større. verden ville ikke vært det samme uten dem. 

Anonymkode: 5ccd1...843