Hater familien min

[AnonymBruker]

Noen andre her som skulle ønske de ikke var født i den familien de er i? Dette et forum for oss som trenger og snakke om det. 

Jeg har en familie som har svart listet meg lenge, og ikke har grenser... Jeg er så på bånn nå på grunn av hvordan de driver på, jeg her traumer etter mange år med dem, og de bryr seg ingenting. 

Anonymkode: 55fca...0f8

[Forundret..]

Du er ikke alene. Du må bare legge det fra deg, hvis ikke så driter du ned ditt eget liv. 

Ikke rull deg i dritten, reis deg opp og skap deg et godt liv! Ingen andre kan gjøre det for deg! 

Carpe diem!!

[AnonymBruker]

nei, du er ikke alene. Men du vet, du har jo en gyllen sjanse å starte alt på nytt, ikke med dem, men alene. Du kan velge hvor du kan bo, helt selv, du trenger ikke å ta hensyn til familien og ønskene deres, siden de ikke bryr seg. Du kan begynne på nytt, hvor som helst. Den friheten er det ikke alle som har, og selv om det er liten trøst, så er det en måte å lure deg selv å se positivt på det. La oss si du bor på Vestlandet, så nå kan du flytte til Østlandet, eller bor du i en større by, kan du flytte til en liten vakker plass, uansett hva du velger, eller hvordan det ender, du vil få en erfaring som vil forandre deg som person, og antageligvis til det bedre. Jeg har selv flyttet til nord Norge, for studier, endte opp med å bo der i 5 år, og har aldri angret. Og dette er over 20 år siden. Også er det veldig, veldig godt og helbredende, å få sin diskfunksjonelle familie på avstand over lengre tid. Jo lengre du er vekk fra dem, jo enklere det blir for deg å sette grenser for deg selv, angående videre forhold til dem. Altså grenser, for hva du tolererer og  ikke, fra slekten. 

Anonymkode: ec489...cfc

[AnonymBruker]

Forundret.. skrev (23 minutter siden):

Du er ikke alene. Du må bare legge det fra deg, hvis ikke så driter du ned ditt eget liv. 

Ikke rull deg i dritten, reis deg opp og skap deg et godt liv! Ingen andre kan gjøre det for deg! 

Carpe diem!!

Tusen takk 

Ts

Anonymkode: 55fca...0f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

nei, du er ikke alene. Men du vet, du har jo en gyllen sjanse å starte alt på nytt, ikke med dem, men alene. Du kan velge hvor du kan bo, helt selv, du trenger ikke å ta hensyn til familien og ønskene deres, siden de ikke bryr seg. Du kan begynne på nytt, hvor som helst. Den friheten er det ikke alle som har, og selv om det er liten trøst, så er det en måte å lure deg selv å se positivt på det. La oss si du bor på Vestlandet, så nå kan du flytte til Østlandet, eller bor du i en større by, kan du flytte til en liten vakker plass, uansett hva du velger, eller hvordan det ender, du vil få en erfaring som vil forandre deg som person, og antageligvis til det bedre. Jeg har selv flyttet til nord Norge, for studier, endte opp med å bo der i 5 år, og har aldri angret. Og dette er over 20 år siden. Også er det veldig, veldig godt og helbredende, å få sin diskfunksjonelle familie på avstand over lengre tid. Jo lengre du er vekk fra dem, jo enklere det blir for deg å sette grenser for deg selv, angående videre forhold til dem. Altså grenser, for hva du tolererer og  ikke, fra slekten. 

Anonymkode: ec489...cfc

Tusen takk, det var et veldig godt råd 

Ts

Anonymkode: 55fca...0f8