utro for fetisjens skyld?

[AnonymBruker]

Dette er tredje gangen jeg prøver å formulere spørsmålet mitt på en måte som gjør dilemmaet mitt forståelig.

Jeg har vært en aktiv leser her i mange år men dette er første gangen jeg tar til ordet selv. Jeg føler ikke at jeg kan snakke med venninner om dette, det er for risikabelt for forholdet mitt hvis det skulle komme ut (noe jeg nesten kan garantere at det ville gjort).
Det var også utrolig vanskelig å skulle stille spørsmålet på en måte som ikke får meg til å fremstå helt amøbe eller at folk skal tro det er et "trolle-innlegg" og spøke, spekulere og komme med sleivete kommentarer og vitser.
Jeg trenger virkelig noen svar, jeg har bært på dette lenge og komme til et punkt der jeg må ta et valg. For de fleste andre mennesker ville det ikke vært et spørsmål engang, og de fleste ville svart at jeg enten burde dumpe han eller snakke med han om det og kanskje møte han på halvveien. Men for å forstå hvorfor det ikke er et helt åpenbart svar for min del, skjønte jeg at jeg må skrive litt om livet mitt - hvertfall sånn at man kanskje får mulighet til å forstå og komme med råd.

Jeg vokste opp sammen med helsøsteren min (2 år eldre) og moren min i en drabantby i Oslo. Faren vår har vi sett lite til opp igjennom men jeg og søsteren min husker godt hvordan han var da vi var små.
De gangene han kom på besøk så var det ganske klart at det ikke var for oss han kom, men for å besøke mamma. Han hadde aldri med gaver eller noe til meg eller søsteren min men hadde ofte med seg vin/sprit til mamma.
I blandt gadd han knapt å hilse på oss i døra engang og det pleide å ende med at vi måtte lukke døren til rommet vårt og høre på pappa som kjeftet og mamma som gråt. Da hun endelig bestemte seg for å ikke slippe han inn mer, så kjørte han sak mot mamma og fikk samværsrett. Han hadde ikke plass til oss hjemme hos seg selv, så samværene måtte være hos oss, der det var plass. Lang historie kort, mamma ble anklaget for løgn og pappa spilte rollen om far som ønsker stor deltakelse i oppdragelsen på en troverdig måte, slik at han hadde rett til å komme hjem til oss for å terrorisere mamma i helger og en ukedag her og der.

For å skåne oss for pappas raseri begynte mamma på et tidspunkt å "adlyde" når pappa kom på besøk. Hun gjorde alt han sa, så han ikke skulle bli sint og at vi skulle slippe å være vitne til mishandlingen og sikkert for å skåne meg og søsteren min.
Han tvang henne alltid til å drikke seg full og resten av helgen var de inne på soverommet til mamma.
Vi fikk alltid beskjed av mamma om å snike oss ut døra og leke ute eller besøke venner når pappa og hun skulle "snakke voksenprat" som hun kalte det.
I perioder var han ekstremt intens og i andre perioder hadde han kjærester og kom nesten ikke hjem til oss i det hele tatt - hvis de ikke hadde kranglet eller gjort det slutt.

Da jeg var mellom 8 og 10 hadde han nesten sluttet å komme på besøk og flyttet langt unna med kjæresten sin.
Vi har ikke hatt noe kontakt og vi så med en gang at "julegavene" var fra mamma. Hun ville at vi skulle få en følelse av å ha en far, selvom jeg og søsteren min skjønte det hele veien.
Mamma fikk seg etterhvert en snill, nerdete kjæreste og ble fort gravid. Vi fikk en lillebror og det var først da vi så de som en velfungerende familie, at jeg og søsteren skjønte hva vi hadde vært igjennom med vår far og hvor dysfunksjonelt det hadde vært.
Følelsen av urettferdighet, raseri og anklager mot mamma for å "ta fra oss" pappa-tiden vår haglet stadig mot mamma. Søsteren min var like rasende som meg i starten men hun husket vel ting bedre enn meg. Hun ble roligere og jeg ble enda mer rasende.

Til slutt ble det så ille at jeg ble flyttet til et ungdomshjem sammen med verstingene. Kriminelle og rusmisbrukere.
Gikk glipp av store deler av grunnskolen denne perioden, noe som gjorde at jeg hang etter på vgs. Ble kjæreste med en av de andre ungdommene og fikk oss en stor og fin leilighet i sentrum da vi ble 18. Begge jobbet og jeg var så stolt over å ha den kuleste leiligheten, dit alle ville komme på besøk for å feste. I hvertfall sånn i starten, helt til jeg fortalte kjæresten at jeg savnet kjærestetid og at jeg ikke orket fest hver dag mens jeg jobbet i tillegg. Han ble sint og sa at ingen skulle bestemme over hans hjem noe mer.
Jeg la meg mye alene det året og passet på mine egne saker, som jobb og ta opp fagene jeg strøk i på vgs. Jeg var mye på biblioteket for å få ro til å lese. Det hendte også at jeg var på besøk hos venninner. Jeg jobbet overtid når jeg kunne og betalte alltid regninger og husleie i god tid.

En dag sto namsmannen  på døra. De skulle bytte lås og det viste seg at pengene jeg hadde ført over til felleskontoen det siste året ikke hadde gått til utgifter men videre til hans konto. Ingen av regningene var betalt heller, utenom mobilen min.
Plutselig sto jeg med enorm(!) gjeld og en haug med ubetalte regninger. Prøvde både mekling og anmeldelse men fikk ikke hjelp, siden jeg var ung og naiv som ikke dobbeltsjekket hvilket kontonummer min del av husleia var overført til og at jeg ikke sjekket at de andre beløpene for regninger kom frem til rett person. En dyr lærepenge.

Flyttet til mamma igjen men denne gangen var jeg knust. Kunne ikke si noe til henne heller, da hun var imot at vi skulle flytte dit og sammen i utgangspunktet. Holdt dette inni meg, helt til brevene dukket opp i hennes postkasse.
Hun åpnet dem ikke men spurte mye. Jeg nektet, stakk ut døra og begynte å feste. Etterhvert i hverdagene også. Ble sykmeldt og drakk meg fra sans og samling hver dag. Ble kastet ut av mamma og bodde hos andre unge alkiser eller hos diverse kjærester.
Så sa jeg opp jobben, ga opp livet og ble sosialklient. Jeg så ingen fremtid.

Da jeg fylte 30 måtte nav behandle meg som en voksen og jeg hadde aktivitetsplikt for å få sosialstønad. Jeg fikk god hjelp av en snill veileder som ga meg en myk start, fant ut hva jeg var interessert i og meldte meg på malerkurs, keramikk-kurs osv og hjalp meg med eget bosted. Riktignok kommunalt og bare akkurat nok penger til livets opphold, så lenge jeg var sparsommerlig. Begynte å ta opp fag på kveldene og meldte meg opp i teoretisk matte.
Her møtte jeg samboer.

Han var morsom, populær og godt likt. Han var fra en velstående familie og hadde brukt de siste 10 årene på å starte sin egen bedrift, investert penger og tjent seg godt opp til livets opphold. Han var morsom og kul og veldig lett å prate med. Da vi ble kjent ble jeg veldig stolt av å prate med han. Han inviterte meg og inkluderte meg mer og mer i privatlivet sitt og vi ble kjærester.
Jeg har gått fra han to ganger den første tiden fordi jeg ikke turte å fortelle om min skamfulle situasjon. Den andre gangen luktet han lunta og dukket opp hjemme hos meg - i sosialboligen i et beryktet nabolag. Jeg var så flau at jeg ble sint. Han tok det heldigvis pent og på en respektfull måte. Vi begynte å være mer hos han og til slutt fikk jeg tilbud om å flytte inn. Da kunne jeg si opp sosialboligen og han hjalp meg, slik at pengene jeg betalte i husleia heller ble brukt til gjeld. Han ringte rundt til kreditorer og forhandlet ned summene. I starten klarte jeg ikke å se på bunkene med inkassoer men etterhvert, da jeg så at han fikk det til ble det jammen gøy også-

Jeg har tilbudt meg å betale han eller tilbake og spurt hva han vil ha for å få meg ut av knipa. Han ler og sier at han aldri hadde fått ro i sjela med å vite at hans egen kjæreste hadde hatt så store bekymringer på noe som var så lett å fikse. Han sier ofte at han ønsker en fremtid med meg, å gifte seg og se på muligheten for å stifte familie. Jeg har blitt tatt imot med åpne armer hos familien hans og har de siste tre årene reist mer enn jeg noen gang har gjort. Jeg får ofte fine klær og smykker (var litt stusselig flyttelass jeg tok med) og har i disse årene jobbet på kontor og bestemt meg for å studere juss. Han er så snill, så generøs og god at jeg aldri kan se for meg en tilværelse uten han. Vi har felles humor og felles interesser. Vi er veldig likestilt. Vi har også passet på å ikke bli for oppslukt i hverandre at vi glemmer å ha venner. 

Jeg har venner fra nyere tid. Folk jeg har gått på kurs med eller fra skole eller jobb. Han har litt forskjellige og han har inkludert meg veldig i sin vennekrets. Han kjenner både jenter og gutter. Jeg vet at noen av jentene var mye hos han i starten av forholdet mens det var slutt og jeg har overhørt ved tilfeldigheter samtaler med han og kompiser. Jeg har også funnet diverse bdsm-utstyr i garasjen, gjemt godt i en kiste under gammelt skrot.
Sex-livet vårt er ganske klassisk, ingenting unormalt. Heldigvis. Kompisen hans fortalte søsteren min (i fylla) i et bryllup at kjæresten min hadde en fetisj der flere av kompiser og venninnene hadde vært inkludert. Med tanke på oppvekst og trygghet osv, er det det siste jeg kunne tenke meg å bli med på. Jeg vil ikke prøve engang. Jeg er livredd for å finne spor som gjør det naturlig for han å ta opp dette med meg og tar meg selv i å håpe at han er utro for å få utløp for behovet.

Hvis temaet kommer opp noen gang, så vet jeg at han ville forstått. Hvis jeg sier noe til venninner (som ikke vet om bakgrunnen min) får jeg beskjed om å dumpe han, at jeg fortjener bedre og feilaktige påstander om mangel på respekt for meg og det kvinnelige kjønn. Om vi lager en avtale, ville det ikke tatt så lang tid før ryktene florerer. Han er veldig kjekk og populær og det er stadig en dame her og der, noen så drøye at de sjekker han opp med meg tilstede. Han avviser de høflig og viser tydeligere at han er med meg. Føler ikke engang behov for å si ifra selv, for jeg er så trygg på tilliten og forholdet.
jeg kan ikke fortsette å være redd men jeg føler at det er han som må ta det opp med meg, siden det er en privatsak. Men de tingene og utstyret jeg har funnet er sånn next-level utstyr og ikke akkurat ubrukt…

Vil ikke miste han for noe i verden! Men jeg vil ikke bli med på dette heller, så hvis jeg hadde fått et ultimatum ville jeg gått fra han.

Kan jeg gi han fri utro-tilgang? Eller bare sørge for å reise bort litt og late som at jeg ikke vet? Tror det siste bli best for meg men er det slemt?

Anonymkode: 431ff...6f8

[AnonymBruker]

Det er ganske utrolig å skrive så langt uten å si noe som helst. 

Kan du korte HI ned til maks fem setninger? Og vær konkret er du snill. 

Anonymkode: 0fe02...e77

[AnonymBruker]

Syntes dette er rart og litt sykt og jeg blir litt kvalm av tanken. Redd for å bli "invitert" med på sånt men er også redd for at han ikke lenger ønsker å dele fremtiden sin med meg. Er også veldig redd for hva vennekretsen kommer til å si og hviske om forholdet vårt eller at det skal forandre det vi har.

Hvordan håndterer man den slags?

Anonymkode: 431ff...6f8

[AnonymBruker]

Beklager, men du er bare et trygt skalkeskjul for han. Han trenger noe normalt som ingen reagerer på, og jeg skal garantere at han der lever et dobbelt liv. Kan du leve med det? Klarer du det så er du nok trygg resten av livet, pirker du i dette vil han føle skam og da har du startet noe…. 

Anonymkode: 981c7...6db

[Sansx]

Bdsm er vel ikke skambelagt i dag? Dessuten er det ingen som bryr seg hva som foregår hos andre. Er du ikke litt nyskjerrig på om det kan være noe for deg? 

[AnonymBruker]

Ble skuffet. Trodde dette handlet om at du hadde fetisj for å være utro. Men du er jo bare redd for å ha vanlige kjærestesamtaler. 

Anonymkode: ae300...8ff

[AnonymBruker]

Hvorfor lage et problem av noen som ikke er et problem? 
 

Hva så om han tidligere har holdt på med BDSM osv? Han er sammen med deg fordi han liker deg. Hadde han hatt et problem med sexlivet, hadde han ikke blitt sammen med deg. Tror du skal lese deg litt opp på forskjellen mellom kinks og fetisj 😊

Anonymkode: 72e37...ac1

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en kink ja, og ikke en fetisj. Jeg har også kinker som involverer å bli tatt av to menn, ha sex mens andre ser på etc. - ting jeg har gjort i fortiden da jeg var singel. Kjæresten min er ikke interessert i noe av dette, men jeg vurderer da ikke å være utro av den grunn. Er strålende fornøyd med sexlivet vårt. 

Anonymkode: 40df4...201

[Ellah]

Har han på noen måte sagt at han savner dette eller tatt opp fetisjen med deg? 

Jeg ville latt det være opp til han, om han tar det opp så må du finne ut om det er noe du vil være med på eller om du vil åpne forholdet så han kan utforske uten deg. Om det er noe han i det hele tatt vil. Jeg hadde iallefall synes det var rart om min kjæreste kom til meg og sa jeg kunne få lov til å være utro, helt uten at jeg hadde gitt inntrykk for at det var noe jeg ville. Eventuelt kan du jo snakke med han om fetisjer? Det kan være veldig gøy og med på å sprite opp sexlivet uavhengig av om man etterpå utfører fetisjen eller ikke. Er jo mulig det er litt mildere bdsm som også passer for deg? Eventuelt at han eller du har noe annet dere tenner på som dere kan utforske sammen.

Kjæresten min har noen fetisjer, noe jeg gjerne er med på og andre jeg aldri ville gjennomført - og noe som jeg trodde jeg ikke ville gjort, men som etter mye prating og sakte testing ble mer interessant. Jeg synes uansett om jeg vil være med eller ikke at det er fint at han snakker med meg om det. Kan ikke tenke meg at han vil åpne forholdet siden jeg ikke vil være med på alt - det er også ting jeg vil gjøre som han ikke vil være med på uten at jeg vil åpne forholdet, det er jo han jeg isåfall vil gjøre det med. 

[Andro]

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor du skriver hele livshistorien din for å fortelle at kjæresten din har hatt et sexliv før du møtte ham.

[AnonymBruker]

Bare nei. Slett denne tråden og start på nytt, kortere og mer konkret. Dette blir for dumt.

Anonymkode: 9d99b...20d

[Gjest theTitanic]

Han har ikke spurt deg om å bli med på fetisj eller om å ha andre. Dette tilhører hans fortid. Å ha vært med på noe før, betyr ikke at han MÅ være med noe nå. Fetisj er ikke et grunnleggende behov noen må. Har han ikke spurt deg ennå så kommer han nok ikke til å gjøre det heller. Han vet sikkert at det ikke interesserer deg.  Han har gjort mye for å ha deg og hjulpet deg. = han ønsker et liv med deg og du ønsker et liv med ham. 

Du overtenker veldig. 

[AnonymBruker]

Det kan jo hende det var en ex som var sykt opptatt av dette og ikke han. At han ble med på det for hennes skyld i en periode, men at det egentlig ikke er hans greie. 

Høres ut som om han har valgt deg over BDSM iallefall. Det ligger jo der nedstøvet og dere har vært sammen -hvor lenge nå?

Anonymkode: a4797...1ad

[Perle]

Dette var jo verre enn "Fifty shades of gray"...🫠

 

Endret 8. september 2023 av Perle