Vet ikke om dette er forholdet for meg

[AnonymBruker]

Mine nærmeste venner har sagt det fra starten av forholdet vårt. At jeg trenger en som møter meg på det følelsesmessige samt setter meg på plass (helst det siste). Jeg er sta og det som bare rakkeren, vant med å få det som jeg vil uten å være en drittunge. Men i et forhold er det så viktig å ha egne meninger og uttrykke egne ønsker. 
 

Det har jeg innsett mer og mer at samboeren min ikke har og gjør. Han jatter med og uttrykker sjeldent egne ønsker. Mest sannsynlig fordi jeg er så klar på mine meninger og ønsker? Jeg har aldri nektet han eller kranglet med han fordi han mener noe annet. 
 

Men synes en «sunn» diskusjon om et tema vi er uenig i er interresant. Vekker synspunkt fra begge sider samt skaper rom for en samtale. Dette er ikke noe han bidrar til. Dersom han først synes en bil er fin, og jeg sier meg uenig. Synes han ikke denne bilen er fin lengre…

Blir så klar… å håper virkelig ikke jeg har ødelagt han… synes kanskje vi burde gjøre det slutt, så han evnt finner ut av hva han vil? Dette kan umulig være bra. Elsker han så sinnsykt mye, men han elsker seg ikke selv ved å være så underlegen.

Anonymkode: 72e39...bb3

[AnonymBruker]

Har du tatt det opp med han?

Anonymkode: a4a03...4d4

[AnonymBruker]

Har snakket om det mange ganger. Hvor han sier han skal bli flinkere til å stå på sitt. Men det blir nesten bare værre

Anonymkode: 72e39...bb3

[AnonymBruker]

Men må du da si at bilen er stygg? For meg høres det mer ut som du kveler din samboer med dine meninger. Han er lei rett og slett.

Et sted må du faktika tenke litt over hvordan du diskuterer. Er det sterke meninger eller fordi du altid vil ha rett? 

Anonymkode: 0d5a0...d79

[AnonymBruker]

Jeg må da vel ikke alltid si at bilen er stygg. Det var et eksempel. Kan godt være han er lei. Men da må han uttrykke det eller finne seg noen han kan være seg selv med. 
 

Er nok en blanding av sterke meninger og fordi jeg ønsker å ha rett. Men er ikke fremmed for å være ydmyk og si at jeg tok feil.

Anonymkode: 72e39...bb3

[Andro]

Det har jeg også sagt om meg selv: Min partner må tåle å stå i en storm, uten å stikke av eller bli ufin. Bare stå praten gjennom, saklig og rolig, og kunne se det fra flere sider før vi konkluderer eller enige om å være uenige. Jeg opplever det som en avvisning at noen feiger ut fra en samtale.
Jeg er aldri masete, kverulant eller høyrøsta, bare veldig engasjert og litt sta. De som er i livet mitt liker meg slik, men jeg innser at jeg kan være en håndfull med den iveren jeg har.

[AnonymBruker]

Kan det hende at han har vokst opp i en familie hvor det ble dårlig stemning om han sa i mot foreldrene? At han rett og slett har fått det inn med navlestrengen at hans meninger er null verdt?

Jeg hadde en jatte-kjæreste selv i ungdommen. Null egne meninger. Skulle vi på kino, måtte jeg velge film. Sa jeg en politisk mening, kunne han si seg hjertens enig. Han kunne også utbrodere med argumenter for det. Og hvis jeg testet han senere ved å si det motsatte, så var han helt enig da også, og kunne fortelle mye om hvorfor han mente det. Jeg ble ikke sur om han ble uenig. Tror heller jeg kanskje viste at jeg var fed up med at jeg aldri møtte motstand. Etter at jeg gjorde det slutt, sa han at jeg var dominerende og at han aldri fikk bestemme. Jeg vet 150% at det ikke stemmer. Men sluttet gjerne å spørre hvilken film, siden jeg aldri fikk noe forslag.

Anonymkode: 6eee1...d0d

[Gjest Elooon]

Høres ut som han har dårlig selvtillit? 

Så klart må alle få ha sine meninger. Gå rundt å være enig med andre hele tiden av en eller annen grunn er ikke bra i det hele tatt. Har du snakket med han om det og det ikke hjelper, så ta det opp igjen. Bare å si det kan ikke fortsette slik at han som voksen mann ikke tørr å ha egne meninger. Han bør være litt sta han også. 

Bra å være sta. Hadde ikke vært jeg som hadde skiftet mening om noen sa at en bil jeg liker er stygg. Nei da hadde det blitt diskusjon. Han bør lære seg å stå på sitt han også, som de fleste mennesker bør. Ha sin egen mening alltid, og ja noen ganger må man bli sett på plass. 

Bare vær helt ærlig å si det går ikke mer. Han kan ikke bare si det skal bli bedre. Han må vise det også. 

Om dette forholdet er noe for deg eller om du skal gjøre det slutt er det kun du selv som kan svare på, men rådet mitt er å snakke med han igjen bestemt først, gi han en siste sjans. Går det ikke så går det ikke. 

Endret 8. september 2023 av Elooon

[Carrot]

er du "klar" eller er du egentlig bare en dominant bølle TS? Det er nemlig en stor forskjell på de to.. Du sier du er 

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg er sta og det som bare rakkeren, vant med å få det som jeg vil uten å være en drittunge. Men i et forhold er det så viktig å ha egne meninger og uttrykke egne ønsker

Er du åpen for at partneren har meninger som ikkk er som dine da? Kanskje motstanden partneren møter gjør det lite interessangt å ha eller fronte egne meninger fordi du er vanskelig og det er enklere for husfreden å velge sine kamper og la det ligge.. 

[AnonymBruker]

Er han sånn med andre? Eller kun rundt visse mennesker? 

Jeg er eller var lik som deg, work in progress. Jeg må påpeke meningene mine, til og med liker en diskusjon. Men jeg kan være ganske hardt, rett frem, besewisser, autoritær og påståelig. Jeg liker å overtale andre 😬

For enkelte mennesker så skaper det en utrygghet. Selv om de har egne meninger, sier de det ikke for å bevare roen, for de ikke tør eller ønsker. Noen har tom ikke behovet for det. 

Mye handler om formidlingen og hvordan man sier det, og om det da er åpent for andres meninger/formidler at man er åpen for det. 

Jeg har noen nære gode venninner som har påpekt hvordan jeg er når jeg har en mening og hva det gjør med dem. Formidlingen min og at jeg er veldig bastant. Det åpner ikke opp for andres meninger. 

I stede for å være bastant, måtte si sin mening etc, prøv heller å vær nysgjerrig på den andre uten å måtte påpeke sine meninger. Eks hvis han sier han synes bilen er fin, spør hvorfor og hva han synes er fint med bilen. Da skaper du rom for hans mening og tar bort fokuset på deg og dine meninger. Det er en øvelse, men en sunn en. Og etterhvert vil dere begge bli trygge på å si deres meninger, men på en sunn og balansert måte. 

Jeg tror ikke det er sunt å måtte si sin mening titt og ofte. Både det og det å ikke si meningen sin er en form for usikkerhet på ulike måter. Jeg tror heller ikke du har ødelagt han. Han har ansvar for sitt og du ditt. Men ønsker du en endring i han må du nok øve deg på å bli mer nysgjerrig på han, spørre han og øve deg på å legge bort dine meninger. Tenk litt over hvorfor du har et så stort behov for å si dine meninger og om det kan formidles på en bedre måte. 

Du trenger ikke å gjøre det slutt ❤️ Men jobbe med deg selv og forholdet. Dette ordner seg nok med litt jobbing. 

Anonymkode: bcf94...ea8

[AnonymBruker]

Carrot skrev (39 minutter siden):

er du "klar" eller er du egentlig bare en dominant bølle TS? Det er nemlig en stor forskjell på de to.. Du sier du er 

Er du åpen for at partneren har meninger som ikkk er som dine da? Kanskje motstanden partneren møter gjør det lite interessangt å ha eller fronte egne meninger fordi du er vanskelig og det er enklere for husfreden å velge sine kamper og la det ligge.. 

 

Elooon skrev (49 minutter siden):

Høres ut som han har dårlig selvtillit? 

Så klart må alle få ha sine meninger. Gå rundt å være enig med andre hele tiden av en eller annen grunn er ikke bra i det hele tatt. Har du snakket med han om det og det ikke hjelper, så ta det opp igjen. Bare å si det kan ikke fortsette slik at han som voksen mann ikke tørr å ha egne meninger. Han bør være litt sta han også. 

Bra å være sta. Hadde ikke vært jeg som hadde skiftet mening om noen sa at en bil jeg liker er stygg. Nei da hadde det blitt diskusjon. Han bør lære seg å stå på sitt han også, som de fleste mennesker bør. Ha sin egen mening alltid, og ja noen ganger må man bli sett på plass. 

Bare vær helt ærlig å si det går ikke mer. Han kan ikke bare si det skal bli bedre. Han må vise det også. 

Om dette forholdet er noe for deg eller om du skal gjøre det slutt er det kun du selv som kan svare på, men rådet mitt er å snakke med han igjen bestemt først, gi han en siste sjans. Går det ikke så går det ikke. 

Jeg kan nok ikke svare deg fra mitt ståsted om jeg oppleves som en dominant bølle eller ikke. Men min intensjon er ikke å være bøllete eller dominant. 
Jeg skriver at jeg er vant med å få det som jeg vil, fordi jeg som oftes gjør det. Da partneren min sier seg enig i «alt». Han er kun uenig om han er sint, og da er han uenig i alt. Derfor vet jeg også at han ikke er ærlig om følelsene og meningene sine til vanlig.

Har tatt det opp med han, at jeg ønsker den «motstanden» jeg møter når han er sint, også ellers i hverdagen. Bare i en mye roligere form. Ønsker ikke krangle, ønsker bare å ha en samboer som jeg kan ha lidenskapelige samtaler med, hvor jeg også må argumentere på hvorfor jeg mener jeg har rett.

Men staheten min er ikke bare en styrke den heller, å den har han bedt meg om å jobbe med. Noe jeg har gjort. Føler også at jeg undertrykker mine meninger når han skal være så underlegen. Fordi i frykt for å oppleves dominant og vrang tier jeg bare.

Jeg må nok som du sier Elon, ta det opp med han igjen. Jeg ønsker å bli en bedre person av meg selv, men det er vanskelig når alt er i skjønneste orden hele tiden. 

Anonymkode: 72e39...bb3

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan du ordlegger deg. Sier du at den andre tar feil? Eller sier du at du mener noe annet?

F.eks om han sier at en bil er fin. Sier du da at "herregud, alle kan vel se at den bilen er dritstygg! Ser du ikke de svære hjulkapslene som ser ut som de er kjøpt på Nillle?" Eller sier du at du ikke liker den bilen så godt pga hjulkapslene, og at du liker bedre den nye til Audi.

Anonymkode: 6eee1...d0d

[Carrot]

Det kan virke som om du tillegger andre (partneren din) ansvar for egne greier. Hvis du ikke er fornøyd med den personen du har valgt å dele livet med å velg om igjen. 

[Ryzorman]

Noen ganger trenger man ikke å si alt man tenker på eller ser!

Noen ganger er det greit å bare holde kjeft om ting.

[lillevill]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mine nærmeste venner har sagt det fra starten av forholdet vårt. At jeg trenger en som møter meg på det følelsesmessige samt setter meg på plass (helst det siste). Jeg er sta og det som bare rakkeren, vant med å få det som jeg vil uten å være en drittunge. Men i et forhold er det så viktig å ha egne meninger og uttrykke egne ønsker. 
 

Det har jeg innsett mer og mer at samboeren min ikke har og gjør. Han jatter med og uttrykker sjeldent egne ønsker. Mest sannsynlig fordi jeg er så klar på mine meninger og ønsker? Jeg har aldri nektet han eller kranglet med han fordi han mener noe annet. 
 

Men synes en «sunn» diskusjon om et tema vi er uenig i er interresant. Vekker synspunkt fra begge sider samt skaper rom for en samtale. Dette er ikke noe han bidrar til. Dersom han først synes en bil er fin, og jeg sier meg uenig. Synes han ikke denne bilen er fin lengre…

Blir så klar… å håper virkelig ikke jeg har ødelagt han… synes kanskje vi burde gjøre det slutt, så han evnt finner ut av hva han vil? Dette kan umulig være bra. Elsker han så sinnsykt mye, men han elsker seg ikke selv ved å være så underlegen.

Anonymkode: 72e39...bb3

Prøver å forstå hvordan du har det så jeg lurer på et par ting 

Du er oppriktig nyskjerrig på hvorfor han mener det han mener, og så blir du ensom når han ikke sier hva han mener, fordi han liker helst å bare være enig? 

Du kjeder deg fordi du ikke blir utfordret på å lære noe nytt når din diskusjonspartner ikke skaffer seg egne meninger? 

Det er helt rett at det er viktig i en diskusjon å ha to forskjellige meninger. Men når vi har en som er sta og målet til personen er å overtale og "få det som hen vil" så er diskusjonen i seg selv veldig lite givende for den som ikke er sta. Målet i en diskusjon er ikke å "få det som en vil" eller "vinne" men å lære mer. Tror det er der dere sliter jeg. eller?

Endret 8. september 2023 av lillevill

[AnonymBruker]

Så fordi du er er fyrverki og alt går på følelser så skal ikke han få lov å være rolig og sindig? Hvorfor er det han som skal endre seg og ikke du? 

Anonymkode: 0cc51...6dd

[lillevill]

Ryzorman skrev (20 minutter siden):

Noen ganger trenger man ikke å si alt man tenker på eller ser!

Noen ganger er det greit å bare holde kjeft om ting.

Ja som feks om man synes en bil er fin eller ikke. 😄 Det er jo subjektivt og egentlig bare morsomt og lite nyttig. Om en bil er god å kjøpe eller ikke er litt mer interessant. 

[lillevill]

lillevill skrev (2 minutter siden):

At jeg trenger en som møter meg på det følelsesmessige samt setter meg på plass

Høres ut som du ser etter en pappa?

Vet ikke hvor gammel du er jeg. Men du er selv ansvarlig for å regulere følelsene dine og innrømme dine feil der du tar feil. Men jeg går utifra at du er voksen da. For alt jeg vet kan jo du være 14 år.

[Gjest Refreng]

Mannen din har åpenbart traumer. Mulig han som barn opplevde raseri, slåing, kjefting eller annet misbruk om han satte grenser og sa meningen sin. Det har gjort at i ryggraden hans sitter en frykt av at det skal skje hver gang det er potensiale for konflikt. For eks dersom han må si en mening som går imot en annen person sin mening.

Mannen din trenger empati og bearbeiding av traumene sine. Han trenger å lære at han ikke lenger er et barn som ikke kan beskytte seg selv fra misbruk fra andre mennesker som var sterkere og større. Han må lære at andre mennesker ikke er hans foreldre (eller mobbere) som vil nekte han å ha sin egen mening.

[lillevill]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ønsker å bli en bedre person av meg selv, men det er vanskelig når alt er i skjønneste orden hele tiden. 

Forventer du at kjæresten din skal oppdra deg og "fikse" det du er dårlig på? Da er du ute å kjører. Det er du som er ansvarlig for din egen utvikling. 😄 Morsom tråd da..