Utestengt fra jentegjengen

[AnonymBruker]

Da jeg gikk på vgs så gikk jeg med kullet som var et år yngre enn meg, fordi jeg var syk første skoleår (jeg er fremdeles syk, og har en sykdom som gjør at jeg har svært lite energi. Har vært syk hele denne tiden). Etterhvert fikk jeg lappen, og hadde bil, da ett år før de andre i klassen fikk lappen. Min bestevenninne i klassen spurte svært ofte om jeg kunne kjøre henne hjem, og foreldrene hennes bodde 30min kjøring (en vei) unna skolen, og var helt motsatt vei av hjem til meg. 
 

Etter en stund så skrev jeg en melding til henne og sa at jeg følte meg ganske utnytta siden hun alltid spurte om jeg kunne kjøre henne hjem, og fordi hun aldri ga meg penger til drivstoff. I tillegg brukte jeg jo ufattelig mye energi på å bruke en time hver gang på å kjøre henne hjem, og jeg var syk. 
 

Da hun fikk meldingen var hun sammen med de andre jentene i gjengen fra klassen, og leste denne meldinga høyt til de andre. Hun begynte å grine, og alle tok hennes parti. Det siste året på vgs ble jeg utestengt fra jentegjengen, ble kastet av russebilen vi skulle ha sammen, ingen sa så mye som «hei» til meg, og jeg ble ekskludert fra alt. Hele klassen hang seg på. Så det siste året på vgs var helt jævlig for meg. 
 

Prøvde å si unnskyld flere ganger, og at jeg sikkert burde tatt det face to face og sagt det på en penere måte, men til ingen nytte.. Noen ganger kan ting komme litt feil ut når man er veldig sliten og/eller syk. Men jeg føler fremdeles at jeg ble utnytta. Utestenginga og mobbinga (baksnakking og ryktespredning) gjorde at jeg slet veldig psykisk i tillegg, og det har ødelagt veldig mye for meg. Føler alltid at jeg gjør ting galt, og har veldig få venner fordi jeg egentlig ikke tror at det er så gøy å være venn med meg, både pga sykdommen, men også pga erfaringen fra vgs.. 

 

Hva tenker dere? Håper på noen forklarende og støttende ord.

Anonymkode: d01d8...a28

[AnonymBruker]

Hvor lenge siden er dette? Det var kjipt gjort av dem, men tenåringsjenter kan være litt slik. Tror det beste for deg er å komme deg videre og se fremover.

Anonymkode: 9c9ea...57a

[AnonymBruker]

Bedritent gjort av dem. Fullt forståelig at du tok det opp og at dette ikke kunne fortsette. Du har ikke gjort noe galt. Trist lesning. God klem

Anonymkode: af100...24b

[AnonymBruker]

Det var sinnsykt kjipt gjort ja, uten tvil. Mobbing og ekskludering. 

Men tenker du gi tilbakemelding om det siden du spør om råd? 

Anonymkode: 2c71e...660

[AnonymBruker]

Det er 5 år siden, men det dukker fremdeles opp i tankene og jeg får en vond klump i magen.. Kom på det nå fordi jeg gikk forbi en av de jentene på senteret istad..

 

Vil gjerne ha råd, tilbakemelding, deres synspunkter på dette. Kommer ikke til å kontakte dem, nei, men prøver å tenke noen lure tanker for at jeg skal føle meg litt bedre..

 

Tusen takk for støtten!

 

TS

Anonymkode: d01d8...a28

[AnonymBruker]

Ja, de var kjipe. Men sånt skjer. Det beste er om du kan gå videre. Få nye venner, nytt nettverk og nye interesser. 

Anonymkode: 9c9ea...57a

[AnonymBruker]

Skjønner at dette har vært, og fortsatt er, en vond opplevelse for deg. Mennesker kan være ganske så slemme mot hverandre.

Kan dere hatt ulik opplevelse av hva som hadde skjedd, når det gjelder dette med utnytting? Om hun spurte deg om å være sjåfør, og du sa ja, uten å kreve noe som helst for det noen gang, så kan det jo ha opplevdes litt voldsomt å få en krass melding om utnytting ut av det blå? Ikke for å legge skyld over på deg, men for en bedre forståelse av begge sider av saken. Jeg får inntrykk av, ut fra det du skriver i hi, at du bar på mye av frustrasjonen over å bli spurt om å være sjåfør for deg selv. Dette kan jo være noe å ta med seg videre i livet. Sett grenser for deg selv, ikke la deg selv komme i situasjoner hvor du føler deg utnyttet. Sier du ja til å stille på noe, men egentlig ikke orker, så kan du ikke forvente at andre skal forstå av seg selv at du egentlig ikke orket dette som du sier ja til. Stå opp for deg selv! Folk respekterer vanligvis det. 

Anonymkode: 772b9...988

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hvor lenge siden er dette? Det var kjipt gjort av dem, men tenåringsjenter kan være litt slik. Tror det beste for deg er å komme deg videre og se fremover.

Anonymkode: 9c9ea...57a

Jah men da så, da er det liksom greit? 

Anonymkode: 00aaa...7a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Skjønner at dette har vært, og fortsatt er, en vond opplevelse for deg. Mennesker kan være ganske så slemme mot hverandre.

Kan dere hatt ulik opplevelse av hva som hadde skjedd, når det gjelder dette med utnytting? Om hun spurte deg om å være sjåfør, og du sa ja, uten å kreve noe som helst for det noen gang, så kan det jo ha opplevdes litt voldsomt å få en krass melding om utnytting ut av det blå? Ikke for å legge skyld over på deg, men for en bedre forståelse av begge sider av saken. Jeg får inntrykk av, ut fra det du skriver i hi, at du bar på mye av frustrasjonen over å bli spurt om å være sjåfør for deg selv. Dette kan jo være noe å ta med seg videre i livet. Sett grenser for deg selv, ikke la deg selv komme i situasjoner hvor du føler deg utnyttet. Sier du ja til å stille på noe, men egentlig ikke orker, så kan du ikke forvente at andre skal forstå av seg selv at du egentlig ikke orket dette som du sier ja til. Stå opp for deg selv! Folk respekterer vanligvis det. 

Anonymkode: 772b9...988

Alle var fullt klar over at jeg var sjuk. Jeg var så og si aldri på skolen. Men hver gang jeg var der så ble det mas om kjøring, og jeg fikk aldri tilbud om penger til drivstoff heller. Jeg burde sikkert sagt nei, men er «flink pike» så det å si nei er utrolig vanskelig for meg. Jeg føler jo at de burde skjønt det selv, at det kosta meg veldig mye energi, tid og penger å kjøre dem hjem hele tida.. Eller tar jeg feil? Tenker ikke folk på sånt?

Anonymkode: d01d8...a28

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er 5 år siden, men det dukker fremdeles opp i tankene og jeg får en vond klump i magen.. Kom på det nå fordi jeg gikk forbi en av de jentene på senteret istad..

 

Vil gjerne ha råd, tilbakemelding, deres synspunkter på dette. Kommer ikke til å kontakte dem, nei, men prøver å tenke noen lure tanker for at jeg skal føle meg litt bedre..

 

Tusen takk for støtten!

 

TS

Anonymkode: d01d8...a28

Det sitter nok i fordi du vet at du ble utnyttet og når du satte grenser for deg selv så ble dette brukt i mot deg. Denne gjengen var dessverre aldri vennene dine, og alle som «hengte seg på» via å behandle deg dårlig fordi du var i en konflikt med din venninne angrer vel kanskje litt nå når de er voksen og snur seg tilbake og tenker på hva de har gjort. Ja: det var kanskje umodent av deg å ta det på SMS, men det er ikke bare umodent at en hel gjeng vender seg mot deg og fryser deg ut, det er ondskapsfullt. Noen ganger «letes» det etter noe å «ta» noen for, så kan «gjengen» føle seg sterk sammen når de retter sitt kollektive misnøye mot en enkelt. Dette skaper et falskt samhold fordi det er i det minste ikke en selv som blir fryst ut.

Vil du ha noen trøstende ord? - Du er bedre enn dem. De er en gjeng idioter. De er flokkdyr som hiver seg over flokkens svakeste for å selv få tilhørighet. Dette gjør de fordi de selv er redd for å falle utenfor. Med andre ord: de er en saueflokk!

Ikke la dem spise mer av følelsene dine. se dem for hva de er. Du er sterk, du har stått i ganske heftig sykdom (skal mye til for å bli holdt igjen ett år i skolen i Norge) Og du har en livserfaring de aldri kan måle seg med.

Ikke gi dem mer av deg selv. Nyt livet ditt, hev hodet! 
 

 

 

Endret 7. september 2023 av Full Ugle

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (21 minutter siden):

Det sitter nok i fordi du vet at du ble utnyttet og når du satte grenser for deg selv så ble dette brukt i mot deg. Denne gjengen var dessverre aldri vennene dine, og alle som «hengte seg på» via å behandle deg dårlig fordi du var i en konflikt med din venninne angrer vel kanskje litt nå når de er voksen og snur seg tilbake og tenker på hva de har gjort. Ja: det var kanskje umodent av deg å ta det på SMS, men det er ikke bare umodent at en hel gjeng vender seg mot deg og fryser deg ut, det er ondskapsfullt. Noen ganger «letes» det etter noe å «ta» noen for, så kan «gjengen» føle seg sterk sammen når de retter sitt kollektive misnøye mot en enkelt. Dette skaper et falskt samhold fordi det er i det minste ikke en selv som blir fryst ut.

Vil du ha noen trøstende ord? - Du er bedre enn dem. De er en gjeng idioter. De er flokkdyr som hiver seg over flokkens svakeste for å selv få tilhørighet. Dette gjør de fordi de selv er redd for å falle utenfor. Med andre ord: de er en saueflokk!

Ikke la dem spise mer av følelsene dine. se dem for hva de er. Du er sterk, du har stått i ganske heftig sykdom (skal mye til for å bli holdt igjen ett år i skolen i Norge) Og du har en livserfaring de aldri kan måle seg med.

Ikke gi dem mer av deg selv. Nyt livet ditt, hev hodet! 
 

 

 

Tuuusen takk! Var akkurat dette jeg trengte å høre 🙏🏽🩷

Anonymkode: d01d8...a28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Alle var fullt klar over at jeg var sjuk. Jeg var så og si aldri på skolen. Men hver gang jeg var der så ble det mas om kjøring, og jeg fikk aldri tilbud om penger til drivstoff heller. Jeg burde sikkert sagt nei, men er «flink pike» så det å si nei er utrolig vanskelig for meg. Jeg føler jo at de burde skjønt det selv, at det kosta meg veldig mye energi, tid og penger å kjøre dem hjem hele tida.. Eller tar jeg feil? Tenker ikke folk på sånt?

Anonymkode: d01d8...a28

Jeg er/var "flink pike" selv, typisk ja-menneske, så jeg forstår deg veldig godt. Man tenker at andre burde forstå at man må gi og ta, se hverandre. Noen er flinke der. Andre er ikke det. Man må stå opp for seg selv, ikke la seg tråkke på. Om man gir og gir til andre og samtidig sliter ut seg selv sitter man igjen tappet for energi og bitter. Mye bedre om man lærer å kjenne sine egne grenser, og ta mer hensyn til seg selv, rett og slett. Man kan fortsatt være et godt menneske som hjelper og ser andre rundt seg, uten at det må gå på bekostning av egen helse. Det hjalp i hvert fall meg å senke forventningene til at andre SER meg, og heller være mer bestemt på hva som er greit og ikke for meg. Man bør øve på å si nei når man egentlig ikke har tid/overskudd/får lite eller ingenting igjen for det selv, og kommunisere tydelig at eks. kostnader må fordeles, kjøring må byttes på osv.

Anonymkode: 772b9...988

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Da jeg gikk på vgs så gikk jeg med kullet som var et år yngre enn meg, fordi jeg var syk første skoleår (jeg er fremdeles syk, og har en sykdom som gjør at jeg har svært lite energi. Har vært syk hele denne tiden). Etterhvert fikk jeg lappen, og hadde bil, da ett år før de andre i klassen fikk lappen. Min bestevenninne i klassen spurte svært ofte om jeg kunne kjøre henne hjem, og foreldrene hennes bodde 30min kjøring (en vei) unna skolen, og var helt motsatt vei av hjem til meg. 
 

Etter en stund så skrev jeg en melding til henne og sa at jeg følte meg ganske utnytta siden hun alltid spurte om jeg kunne kjøre henne hjem, og fordi hun aldri ga meg penger til drivstoff. I tillegg brukte jeg jo ufattelig mye energi på å bruke en time hver gang på å kjøre henne hjem, og jeg var syk. 
 

Da hun fikk meldingen var hun sammen med de andre jentene i gjengen fra klassen, og leste denne meldinga høyt til de andre. Hun begynte å grine, og alle tok hennes parti. Det siste året på vgs ble jeg utestengt fra jentegjengen, ble kastet av russebilen vi skulle ha sammen, ingen sa så mye som «hei» til meg, og jeg ble ekskludert fra alt. Hele klassen hang seg på. Så det siste året på vgs var helt jævlig for meg. 
 

Prøvde å si unnskyld flere ganger, og at jeg sikkert burde tatt det face to face og sagt det på en penere måte, men til ingen nytte.. Noen ganger kan ting komme litt feil ut når man er veldig sliten og/eller syk. Men jeg føler fremdeles at jeg ble utnytta. Utestenginga og mobbinga (baksnakking og ryktespredning) gjorde at jeg slet veldig psykisk i tillegg, og det har ødelagt veldig mye for meg. Føler alltid at jeg gjør ting galt, og har veldig få venner fordi jeg egentlig ikke tror at det er så gøy å være venn med meg, både pga sykdommen, men også pga erfaringen fra vgs.. 

 

Hva tenker dere? Håper på noen forklarende og støttende ord.

Anonymkode: d01d8...a28

Slike "venner" vil man ikke ha. Jeg tenker at du skal være glad til for at du fikk se deres sanne jeg og at du ikke trenger å bruke tid, energi eller drivstoff på disse. 

Anonymkode: 6b656...8e1

[AnonymBruker]

Vær glad du ble kvitt de.. uansett hvor kjipt det var. Slike venner trenger man ikke. Å be om skyss en halvtime ofte er mye å be om. 
Hvis de andre i gjengen var saueflokk sier det mye om de. Spes nå 5 år etter og de ser tilbake på denne tiden hvordan de var. 
Ble også fryst ut av gjengen min rett etter vgs. Vet fortsatt ikke hva jeg gjorde galt. De bestemte seg for å ikke ha noe med meg å gjøre lenger. 
det som er litt skadefryd er at jeg er godt gift, barn, hus og utdanning jobb.. 

To av de bor like ved meg. Skilt, alenemødre, hun ene er helt isolert og har ingen venner. Kun sin mor. 
Fortsatt den dag i dag sier de ikke hei på butikken. Jeg bryr meg ikke 1% engang. 
Jeg har mange venner og kunne aldri tenkt meg tilbake til de. 
dette er over 10 år siden. 
 

ikke snu deg tilbake, bare se framover. Finn deg skikkelige venninner 

Anonymkode: a7e6d...629