Hvordan komme seg opp igjen nå.....

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å komme meg opp igjen nå. Livet har bare vært det ene slaget etter det andre. Jeg kan liksom aldri ha det bra, ihvertfall ikke over tid. Og jeg påfører meg ikke selv vondt, ihvertfall ikke med meningen. Setter ikke meg selv i offerollen, er sterk og alltid kjemper. Men noen ganger blir alt liksom for voldsomt til å takle. 

Jeg har gått masse i terapi med god effekt. Men etter jeg var ferdig, klar for livet, klar for jobb.....endelig skulle jeg leve...... så kom det ene smellet etter det andre som ikke var under min kontroll. Jeg har mistet huset, jobben, mannen min, helsen min, den trygge økonomien.......eneste jeg føler jeg lever for er barna. Men akkurat nå tror jeg at de hadde hatt det bedre i et annet hjem. 

Fra jeg var født til nå har bare vært fylt med traumer, vonde hendelser og vonde mennesker. Selvsagt noe godt oppi alt også. Men når livet er mest vondt, er det lett å tenke at snart klarer man ikke mer. Hvordan kan man liksom komme seg igjennom alt? Jeg har bedt kommunen om hjelp. Dps er jeg skrevet ut av. Penger har jeg jo ikke annet enn til å overleve. Prøver å lese en del selvhjelpsbøker og høre på podcaster. 

Jeg har nettopp brutt ut av et langt psykisk voldelig forhold. Jeg aner ikke hvem jeg er lengre. Selvtilliten er på bunn. Jeg er brutt så langt ned det bare går. Nå står jeg nok engang alene, noe jeg egentlig har gjort lenge, men trodd noe annet. Familien min støtter nok bare han og familien er svært destruktiv. 

Jeg har alltid funnet glede i barna mine, som har holdt meg oppe i de tøffeste tidene. Men selv det er borte. Jeg må på et eller annet magisk vis få et kraftig spark bak å klare å være sterk igjennom dette. Finne min indre styrke som jeg vet er der et sted. Men hvordan? Jeg ønsker å gi barna mine, og meg selv, et stabilt og godt liv. Men føler at alle traumer, tanker og følelser stopper meg eller innhenter meg og at det er så mye vondt og smertefult som skjer hele tiden. Ønsker bare ro. 😬

Nå er alt så bekmørkt. Så smertefult og vondt. Sånn kan jeg ikke ha det og jeg fortjener bedre. 

Anonymkode: 52a8b...034

[AnonymBruker]

Kanskje du trenger å bearbeide alle hendelsene på nytt, rolig og i ditt eget tempo hos en god og lyttende psykolog? Det høres voldsomt mye ut, det du har gått gjennom.

Anonymkode: 144c1...55d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kanskje du trenger å bearbeide alle hendelsene på nytt, rolig og i ditt eget tempo hos en god og lyttende psykolog? Det høres voldsomt mye ut, det du har gått gjennom.

Anonymkode: 144c1...55d

Ja, jeg burde kanskje det. Men vanskelig når man ikke har tilgang på noen 😬 og i tillegg må ta hånd om 2 barn alene, der den ene har ekstra utfordringer. 

Akkurat nå trenger jeg å komme meg opp av det mørke hullet for barnas del. ❤️ 

Det har vært ekstremt. Hvor mye skal man liksom tåle? Hvor sterkt kan et menneske være? Hadde jeg fått et blåmerke hver gang det hadde skjedd noe voldsomt eller ødeleggende hadde jeg nå ligget på sykehuset med en oppsvulmet og blå kropp. Men alle blåmerkene mine er skjult godt på innsiden. Og de er smertefulle og vonde. 

Ts

Anonymkode: 52a8b...034

[AnonymBruker]

Nå skal jeg ikke legge ut om mitt liv, det er så tragisk at man bare må le av det. 

Uansett hvor dårlig jeg har vært så har jeg barn, mine  barn skal ikke oppleve det jeg har gjort. Og da fikk jeg styrke til å handle. 

Man må finne  noe å jobbe mot, et lys der fremme, for meg var det barna. For at de skulle få en god oppvekst lærte jeg å holde hodet høyt og gå på, samme hva. 

Du er jo sterk når du kommer deg ut av et voldelig forhold, den styrken må du bruke. Du lever, så sterk er du. For det er faktisk ikke alle som klarer å holde seg i live når de sliter. 

Etter at barna flyttet ut for 6 år siden, ble jeg syk og har blitt ufør. Brukt opp alt jeg hadde de årene med barna, men var så klart verdt det. Nå kan jeg ta ting med ro og tillate meg selv å være psyk. 

Vanskelig å gi råd når man har forskjellige personligheter. Hva som hjalp for meg, vil ikke nødvendigvis hjelpe på deg.

Men mens du venter på psykolog,  bruk fastlegen, de er til for slikt også. Jeg fikk time hver uke der.

Anonymkode: 9badc...473

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Nå skal jeg ikke legge ut om mitt liv, det er så tragisk at man bare må le av det. 

Uansett hvor dårlig jeg har vært så har jeg barn, mine  barn skal ikke oppleve det jeg har gjort. Og da fikk jeg styrke til å handle. 

Man må finne  noe å jobbe mot, et lys der fremme, for meg var det barna. For at de skulle få en god oppvekst lærte jeg å holde hodet høyt og gå på, samme hva. 

Du er jo sterk når du kommer deg ut av et voldelig forhold, den styrken må du bruke. Du lever, så sterk er du. For det er faktisk ikke alle som klarer å holde seg i live når de sliter. 

Etter at barna flyttet ut for 6 år siden, ble jeg syk og har blitt ufør. Brukt opp alt jeg hadde de årene med barna, men var så klart verdt det. Nå kan jeg ta ting med ro og tillate meg selv å være psyk. 

Vanskelig å gi råd når man har forskjellige personligheter. Hva som hjalp for meg, vil ikke nødvendigvis hjelpe på deg.

Men mens du venter på psykolog,  bruk fastlegen, de er til for slikt også. Jeg fikk time hver uke der.

Anonymkode: 9badc...473

❤️❤️❤️

Du virker som en utrolig flott person ❤️ 

Jeg har også alltid klart å finne styrke i det at jeg er mamma og ønsker det beste for dem. Men nå har den styrken g motivasjonen forsvunnet. Det er såpass ille at jeg ikke ønsker å være rundt de lengre, for jeg vet ikke hva jeg kan gi og har ikke ork til å gi noe særlig. Jeg føler bare at min psykisk helse er ødeleggende og forvirrende for dem. Og jeg får ikke noe glede av de heller som jeg alltid har gjort. Det er litt skremmende.

Jeg kan ikke planlegge livet fremover, for jeg vet ikke hva som skjer. Jeg vet ikke hva jeg kan se frem til. Hvor jeg må flytte,om jeg har bil, hva jeg sitter igjen med, hva jeg klarer.......alt er bare uvisst. Og alt virker så håpløst når man heletiden klarer å kjempe seg opp, forså å få slag etter slag. 

Litt som du sier, det er så tragisk at det nærmest blir komisk. Er det mulig å få så mye dritt og motgang. 

Takk for at du skrev ❤️ 

Ts

Anonymkode: 52a8b...034

[Gjest Elooon]

Noen ganger kan livet føles håpløst og får motgang etter motgang, men det er da man må tenke at «nei ikke faen om jeg gir opp og skal sitte å synes synd på meg selv» og kjempe for å bli sterkere enn noen gang. Slikt gjør at man kommer langt her i livet og får det som man vil. Husk du bestemmer over ditt eget liv og livet er for kort til å la motganger ødelegge det. Det er nå du skal se fremover og huske at det bare kan gå opp. Selv om alt føles mørkt og smertefullt nå. 

Det er helt riktig det siste du skriver. Sånn kan du ikke ha det og du fortjener bedre. Mitt tips er å godta at det skjer ting som er smertefullt i livet, kjenne på følelsene og godta at skjedd er skjedd, men nå skal du legge det bak deg, gjøre det bedre for deg selv, og bare kjempe for å komme oppover. Gjør deg selv lykkelig igjen og begynn med alt som gir deg glede. For eksempel barna dine. Minn deg selv på hvor heldig du er som har de og hvor heldig de er som har deg.

[AnonymBruker]

Elooon skrev (50 minutter siden):

Noen ganger kan livet føles håpløst og får motgang etter motgang, men det er da man må tenke at «nei ikke faen om jeg gir opp og skal sitte å synes synd på meg selv» og kjempe for å bli sterkere enn noen gang. Slikt gjør at man kommer langt her i livet og får det som man vil. Husk du bestemmer over ditt eget liv og livet er for kort til å la motganger ødelegge det. Det er nå du skal se fremover og huske at det bare kan gå opp. Selv om alt føles mørkt og smertefullt nå. 

Det er helt riktig det siste du skriver. Sånn kan du ikke ha det og du fortjener bedre. Mitt tips er å godta at det skjer ting som er smertefullt i livet, kjenne på følelsene og godta at skjedd er skjedd, men nå skal du legge det bak deg, gjøre det bedre for deg selv, og bare kjempe for å komme oppover. Gjør deg selv lykkelig igjen og begynn med alt som gir deg glede. For eksempel barna dine. Minn deg selv på hvor heldig du er som har de og hvor heldig de er som har deg.

Takk for gode ord ❤️

Motgangen har vært der fra jeg var født😬 Traumer på traumer. Voldsomme livshendelser. Ødeleggelser. Naturkatastrofer med dødsfall. Uforventet dødsfall. Alvorlig sykdom. Miste hus/hjem. Med mer. Og alt dette fører med seg. 

Jeg har klart å reise meg gang på gang. Men aner ikke hvordan jeg skal klare det nå. Det er så riktig det du sier og alltid vært strategien min. Og jeg har vært råsterk innblandet i masse smerte og håpløshet. Nå tror jeg det rett og slett har blitt for mye. For mye for et menneske å takle. Alt har bare låst seg. 

Jeg har slitet mye med tidvis depresjon, men har teknikker hvordan jeg kommer meg opp igjen, hver gang. Det går ikke nå, uansett hvor mye jeg prøver. Det blir bare verre. Jeg har også prøvd å bare akseptere og la meg selv sørge. Men det fungerer heller ikke. Alt blir bare vondere og vondere for vært minutt som går. I sted satt jeg å hylgråt og skrek i dusjen. Jeg måtte be noen andre ta barna og reiste bort bare fordi jeg ikke takler å være med de, snakke med de eller se de. Det er veldig ulikt meg. 

Ts 

 

Anonymkode: 52a8b...034

[AnonymBruker]

kan du få faren til barna til å ta seg av dem? 

Anonymkode: c7584...217

[AnonymBruker]

Hva med å ta kontakt med fastlegen eller psykisk helse i kommunen (eller begge)? Be om hjelp. ❤️

Anonymkode: 4a2fb...33d

[Gjest Elooon]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for gode ord ❤️

Motgangen har vært der fra jeg var født😬 Traumer på traumer. Voldsomme livshendelser. Ødeleggelser. Naturkatastrofer med dødsfall. Uforventet dødsfall. Alvorlig sykdom. Miste hus/hjem. Med mer. Og alt dette fører med seg. 

Jeg har klart å reise meg gang på gang. Men aner ikke hvordan jeg skal klare det nå. Det er så riktig det du sier og alltid vært strategien min. Og jeg har vært råsterk innblandet i masse smerte og håpløshet. Nå tror jeg det rett og slett har blitt for mye. For mye for et menneske å takle. Alt har bare låst seg. 

Jeg har slitet mye med tidvis depresjon, men har teknikker hvordan jeg kommer meg opp igjen, hver gang. Det går ikke nå, uansett hvor mye jeg prøver. Det blir bare verre. Jeg har også prøvd å bare akseptere og la meg selv sørge. Men det fungerer heller ikke. Alt blir bare vondere og vondere for vært minutt som går. I sted satt jeg å hylgråt og skrek i dusjen. Jeg måtte be noen andre ta barna og reiste bort bare fordi jeg ikke takler å være med de, snakke med de eller se de. Det er veldig ulikt meg. 

Ts 

 

Anonymkode: 52a8b...034

Da er det viktig å få profesjonell hjelp når det blir for mye for en selv å takle. Det er viktig både for deg selv og barna. Det kommer til å ordne seg denne gang også❤️

Livet kan være jævlig urettferdig og hardt for noen, mens noen opplever aldri motgang bare får og får. Det er ikke rettferdig i det hele tatt, men dessverre det vil alltid være urettferdigheter. Uansett hvor mange motganger noen må ha så er livet for kort til å ikke kjempe hver eneste gang for havne opp igjen og bli lykkelig. Noen ganger må en ha hjelp til det. Noen ganger må man slappe helt av og samle krefter først. Uansett hvor håpløst alt føles noen ganger så aldri gi opp, for det som er veien til å få det godt igjen, alltid. 

[AnonymBruker]

Elooon skrev (1 time siden):

Da er det viktig å få profesjonell hjelp når det blir for mye for en selv å takle. Det er viktig både for deg selv og barna. Det kommer til å ordne seg denne gang også❤️

Livet kan være jævlig urettferdig og hardt for noen, mens noen opplever aldri motgang bare får og får. Det er ikke rettferdig i det hele tatt, men dessverre det vil alltid være urettferdigheter. Uansett hvor mange motganger noen må ha så er livet for kort til å ikke kjempe hver eneste gang for havne opp igjen og bli lykkelig. Noen ganger må en ha hjelp til det. Noen ganger må man slappe helt av og samle krefter først. Uansett hvor håpløst alt føles noen ganger så aldri gi opp, for det som er veien til å få det godt igjen, alltid. 

❤️❤️

Takk 🙏

Og jeg vet jo at andre har det verre enn meg. Noen kan være så uheldig å ligge i en rønne høy på noe. Helt grusomt 💔

Jeg skulle så ønske jeg hadde profesjonell hjelp nå. Men jeg har havnet mellom 2 stoler. For frisk og for syk. Jeg er jo vant til å klare å komme meg opp igjen. Jeg har nok verktøy i grunn. Men jeg er helt blank nå på hva jeg kan gjøre. 

Jeg så en nydelig solnedgang i sted, hørte på oppløftende musikk og så på morsomme videoer. Men ingen reaksjon. Jeg tenkte på barna mine og hva jeg elsker med de, men ingen reaksjon. Jeg prøvde å finne noe positivt jeg kunne se frem til, men klarte ikke å finne noe. Alt jeg nå klarer er å føle tristhet, håpløshet og sorg. Men det gjør så vondt at det klarer jeg bare litt før jeg blir apatisk. 

I morgen er en ny dag og jeg håper den kan bringe meg noe mer glede. 

Ts

Anonymkode: 52a8b...034

[Gjest Elooon]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

❤️❤️

Takk 🙏

Og jeg vet jo at andre har det verre enn meg. Noen kan være så uheldig å ligge i en rønne høy på noe. Helt grusomt 💔

Jeg skulle så ønske jeg hadde profesjonell hjelp nå. Men jeg har havnet mellom 2 stoler. For frisk og for syk. Jeg er jo vant til å klare å komme meg opp igjen. Jeg har nok verktøy i grunn. Men jeg er helt blank nå på hva jeg kan gjøre. 

Jeg så en nydelig solnedgang i sted, hørte på oppløftende musikk og så på morsomme videoer. Men ingen reaksjon. Jeg tenkte på barna mine og hva jeg elsker med de, men ingen reaksjon. Jeg prøvde å finne noe positivt jeg kunne se frem til, men klarte ikke å finne noe. Alt jeg nå klarer er å føle tristhet, håpløshet og sorg. Men det gjør så vondt at det klarer jeg bare litt før jeg blir apatisk. 

I morgen er en ny dag og jeg håper den kan bringe meg noe mer glede. 

Ts

Anonymkode: 52a8b...034

Jeg har tro på at morgendagen vil bringe mer glede, og har tro på at det vil bli bedre😊

Husk alle har rett på å be om hjelp når man trenger det. Det er aldri skam å be om hjelp. 

[AnonymBruker]

Du har mistet mannen sier du, men det er vel heller han sol har mistet deg. Du sier du føler deg svak, men du har faktisk brutt ut av et voldelig forhold- da er du sterk 💪🏼 å bryte ut av et voldelig forhold er det lureste du har gjort for deg selv og barna. 
Søk på alt du finner av jobber, og meld deg som ringevikar. 
Hus er ikke så viktig, men at du og barna har et sted å bo. Økonomien ordner seg når du kommer deg i jobb igjen. Det finnes jobber der ute for deg også ❤️ 

Både du og barna har det bedre uten en voldelig mann i huset. 
 

Rutiner- stå opp hver dag og drikk en kaffe/ te o.l spis faste måltider, kom deg ut i frisk luft og litt mosjon. 
ta vare på hygienen. Dusj, pynt deg og føl deg vel. 
Legg deg til samme tid og få nok søvn. 
Gjør masse gøy med barna.

Vel, det høres enkelt ut men det er vanskelig når man ligger nede. Men, dette vil hjelpe deg til å komme ovenpå igjen. 
Snakk med fastlegen også, be om å få komme til helsehjelp i kommunenen. De er faktisk bedre å snakke med enn dps. 
Du trenger ikke gå gjennom alle traumene dine på nytt. Nå er det viktig å få støtte gjennom denne livskrisen.

Vi opplever alle motgang, og livet er en Berg og dalbane. Ingen har det topp over lengre tid. 
dette klarer du

Anonymkode: daf7a...fd9

[Matas]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

Mental Helse: 116 123 

Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)

Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen,

Matas, moderator.