Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hva slags utfordringer har dere pga. at dere er introverte?

 

JEG BLIR SLITEN AV Å VÆRE RUNDT ANDRE MENNESKER.

Det er egentlig bare det.

Anonymkode: 106be...42b

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg er introvert men veldig utadvendt. Jeg elsker sosiale situasjoner, men blir fort sliten og må hjem å lade opp, alene. Ekstroverte lader opp ved å være blant folk. Man kan absolutt være utadvendt og introvert. 

Anonymkode: dd8d4...c8d

Samme her. Kaller meg også utadvent introvert. Kunne vært alene og kost meg i eget selskap i flere uker om jeg hadde mulighet,  før jeg hadde trengt å være sosial. Flere i min familie er slik. Men folk gjetter det ikke. Før man blir kjent med meg. Og ser hvor sjelden jeg orker være sosial . 

Anonymkode: 15545...fa6

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg prater og fremstår som sosial og utadvent men når jeg kommer hjem er jeg helt skutt selv om jeg har kost meg ute. Ting som blir sagt, gjerne helt uskyldige ting, kan svive i hodet i ukesvis. Jeg har begrenset mitt sosiale liv for å slippe å være sliten hele tiden, da blir jeg irritabel og har det vondt. Nå er jeg sosial ca en gang hver 4-5 uke, skulle gjerne vert litt mere sosial men det går ikke.

Anonymkode: 0ee0c...07d

  • Nyttig 1
Skrevet

Er utadvendt introverte. Min utfordring er at jobben glorifiserer ekstroverte. Samtisig skjønner jwg det ikke, for det er de som er introverte som får jobben gjort. De ekstroverte bidrar slik jeg ser det mest til kakling, forstyrrelser og mangel på god konsentrasjon. 
har aldri skjønt hvorfor ekstoversjon som egenskap blir sett på som det eneste saliggjørende når faktum er at de stort sett i alle settinger hos oss bidrar til mer skurr.
disse ekstroverte burde stues inn på et eget kontor sammen. Så fikk vi som jobber nitidig, konsentrert og målrettet jobber i fred uten den konstante dissonansen de skaper ril de mest idiotiske tidspunkt.  

Anonymkode: d41ab...d29

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet
14 hours ago, Tabris said:

Det er mer at jeg må si nei til ting jeg egentlig har litt lyst til og at jeg får dårlig samvittighet ovenfor de jeg sier nei til. Fordi jeg har ingen "grunn". 

Men jeg har blitt flinkere til å sette grenser for meg selv og da har jeg også mer overskudd.

Det er et problem jeg også har hatt. Men jeg er ikke kun introvert, jeg sliter mye med sosial angst. Ønsker ikke fortelle folk at jeg har sosial angst så får dårlig samvittighet når jeg avviser folk og lar relasjoner bare dø ut.

Anonymkode: 4c8a5...309

Skrevet

Jeg er introvert. Har dog de siste par åra funnet ut at sosialisering med de riktige (beste) folka er mye bedre. Er blitt med i en stor hyggelig gjeng og er mindre sliten etter en helg med de, enn noen timer i familieselskap. Prater gjerne med de digitalt utenom når vi møtes også. Verdens beste gjeng! De finnes altså

Anonymkode: 95fba...b2b

Skrevet

Utfordringer? Introvert er ingen sykdom, det er et personlighetstrekk. 

Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (22 timer siden):

 

 

Endret av Hareena
Skrevet (endret)
Hareena skrev (15 minutter siden):

 Jeg synes vi skal være forsiktige med å plassere oss selv i den ene eller andre båsen. Det kan fort bli en unnskyldning for ikke å utfordre seg selv. Vi mennesker må lære oss å håndtere ulike situasjoner og ikke velge minste motstands vei. Dårlig selvfølelse må ikke blandes med introvert personlighetstrekk.

Samtidig er det viktig å ha selvinnsikt og vite når du skal sette grenser. 

Det går an å være god på å snakke i forsamlinger og samtidig trives i både andres og eget selskap.

 

Endret av Hareena
Skrevet

Jeg er veldig introvert, og synes ikke det er noen særlige utfordringer med det? Heller fordeler, jeg trives utmerket godt alene, og da er det heller ikke noe farlig å være alene 😊

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg er introvert men veldig utadvendt. Jeg elsker sosiale situasjoner, men blir fort sliten og må hjem å lade opp, alene. Ekstroverte lader opp ved å være blant folk. Man kan absolutt være utadvendt og introvert. 

Anonymkode: dd8d4...c8d

Samme med meg. 

Anonymkode: f31f2...611

Skrevet

At jeg ikke orker å være med på enkelte ting som innebærer sosial omgang, selv om jeg egentlig har lyst. Og at jeg kan synes det er slitsomt å være med på enkelte ting som jeg må være med på, f.eks. må jeg være med mitt yngste barn i en barnebursdag i morgen. Jeg er litt sjenert i tillegg til introvert, så det forsterker utfordringene med det sistnevnte. 

Da jeg var yngre, var hovedutfordringen min at jeg syntes det var flaut eller feil å være introvert. Jeg kunne kose meg veldig alene hjemme en helg, men ville ikke at noen skulle vite om det, for jeg tenkte de ville dømme meg. Dette var særlig plagsomt da jeg var tenåring, som virkelig mye heller ville gå tur i skogen med hunden min eller lese en bok enn å gå på fest. Nå bryr jeg meg ikke om hva andre tenker om det mer. 

Anonymkode: ba9d7...8e2

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det tar meg lang tid å bli komfortabel nok til å være meg selv i selskap med andre om jeg noen gang kommer dit. 

Skriftlig er bedre enn muntlig. Jeg sliter faktisk med å få tankene mine i ord format via munnen mer enn skrift. Har senere begynt å slite noe med stamming på grunn av det. 

Sosiale situasjoner gir en del angst, så jeg blir helt tømt for energi. Jeg har en jobb som passer best ekstroverte, så jeg er jeg er tom mye av tiden. 

Om det er følge av mobbing eller autisme eller begge deler er vanskelig å si. 

Anonymkode: 5bfaf...bd1

Kjenner meg så fryktelig igjen i dette. 

Anonymkode: 9c106...134

  • Liker 1
Skrevet

Min største utfordring er nok at folk rundt meg ikke har forståelse for at jeg trenger tid for meg selv for å lade batteriene. De har null forståelse for at jeg ikke orker å besøke dem etter en lang dag med mye prat med mange forskjellige mennesker. Jeg har en veldig sosial jobb som går ut på å snakke med folk, og når arbeidsdagen er over er jeg ofte helt stappmett på den sosiale fronten. Familien min forstår det, da de er lik selv, men venner har null forståelse. Ellers er det jo en utfordring å stadig vekk måtte finne på "unnskyldninger" som er gode nok for dem. Utrolig irriterende.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...