Lett når ungene flytter ut

[AnonymBruker]

Vi bor ca 2 timer fra en større by på landet så når datteren vår begynte på skolen så vi henne lite på grunn av lengre reisevei og at hun overnattet en del hos besteforeldrene. Hun har begynt i lære, tjener bra og leier en leilighet rett med jobben. Hun skal bli kokk. Hun har ikke så mye fritid til å reise hjem på grunn av arbeidstiden. Vi snakker i telefonen ca en gang i uka og sms daglig. Jeg savner hun jo men føler at jeg burde ha savnet hun mer. Jeg vet hun har det bra og har gode venner. Så har hun yngre søsken jeg følger så dagene går. Vi har vert å hjulpet henne i helgene og da går jo hele dagen. Leser om folk som omtrent gråter seg i søvn når ungene flytter. Så hvorfor «bryr» jeg meg så lite. 

Anonymkode: 21739...746

[AnonymBruker]

Det er ofte verre med de minste.

Slik var det iallefall for meg. Det er da huset blir tomt. Den eldste er jo ofte den mest selvstendige. Jeg antar de blir de fordi de har mindre søsken og foreldrene ikke duller så mye med dem. 

Anonymkode: 60ead...fb3

[Perfume]

Min yngste flyttet nettopp for seg selv mens vi flyttet i mindre leilighet samtidig. Klart man savner dem, barna, men det er da deilig å kun være oss voksne også! Ingen gråt her! Nyter at det alltid er ryddig og rent, ingen mas om kjøring hit og dit, osv. 

Ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke savner mer. Det er en naturlig del av livet, barna våre vil alltid være barna våre, men de vokser og man får endelig tid til bare seg selv! ❤️ Nyt det! 

[AnonymBruker]

Gikk helt fint da min dro i førstegangstjeneste etterfulgt av studier på andre kanten av landet. Hadde mye kontakt på chat og tlf. Han stortrivdes, så det hjelper jo 🙂. Tror ikke det der er så fælt for sånne som meg, som ble skilt da han var 3 år. Alltid vært vant til at han er litt borte. Og vi har alltid hatt et nært og godt forhold.

Anonymkode: cc637...822

[AnonymBruker]

Man kommer ikke unna at det etterhvert er godt å fokusere på seg selv og eventuelt mannen. Etter 30 år med barn i hus trodde jeg at jeg ikke ville tåle at sistemann flyttet ut.

Men etter kort tid ble det utrolig godt. Mannen min og jeg fikk ny giv, kunne fokusere på hverandre. Jeg kan reise når det passer, fordi de er billig.

Anonymkode: 9b734...ed3

[AnonymBruker]

Jeg tenker det må være lov å synes det går bra, like mye som det må være lov å være lei seg. 

Du har jo og de andre du har hjemme å fokusere på👍

Jeg har bare en, glad han er hjemme ett år til. Gruer meg til neste år for da må han flytte for å gå videre på det han ønsker. Jeg gruer meg og er en slags kjærlighet sorg. Samtidig som jeg er stolt av han og vet jo at det er slik at han skal spre vingene. Unner han den opplevelsen det blir ❤️

En annen del av meg er spent og engasjert på livet uten barn hjemme. Nå kommer jeg jo i en fase hvor jeg kan fokusere mer på hva jeg vil. Det gleder jeg meg også til 🥰

Tror det er mange følelser i sving rundt slike ting og alt må være like lov å føle på. 

Kjenner på en epoke i livet er slutt noe som er vemodig men også på ett nivå spennende ☺️❤️

Anonymkode: 51790...6a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vi bor ca 2 timer fra en større by på landet så når datteren vår begynte på skolen så vi henne lite på grunn av lengre reisevei og at hun overnattet en del hos besteforeldrene. Hun har begynt i lære, tjener bra og leier en leilighet rett med jobben. Hun skal bli kokk. Hun har ikke så mye fritid til å reise hjem på grunn av arbeidstiden. Vi snakker i telefonen ca en gang i uka og sms daglig. Jeg savner hun jo men føler at jeg burde ha savnet hun mer. Jeg vet hun har det bra og har gode venner. Så har hun yngre søsken jeg følger så dagene går. Vi har vert å hjulpet henne i helgene og da går jo hele dagen. Leser om folk som omtrent gråter seg i søvn når ungene flytter. Så hvorfor «bryr» jeg meg så lite. 

Anonymkode: 21739...746

Bare vent til alle ungene er ute av redet...

Anonymkode: aa98f...d10

[AnonymBruker]

Som mor ala 80-tallet kan jeg anbefale at man får livet til å dreie seg om mer enn bare ungene, helst FØR de flytter ut. Dette problemet eksisterte ikke for tredve år siden. 

Anonymkode: 98f78...5a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Som mor ala 80-tallet kan jeg anbefale at man får livet til å dreie seg om mer enn bare ungene, helst FØR de flytter ut. Dette problemet eksisterte ikke for tredve år siden. 

Anonymkode: 98f78...5a5

Da kunne du vært min mor, jeg gikk for lut og kaldt vann. 

 

Anonymkode: 9b734...ed3

[Gladgutten79]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Leser om folk som omtrent gråter seg i søvn når ungene flytter. Så hvorfor «bryr» jeg meg så lite

Bryr deg lite ? Du har skapt en moden datter som kan ta vare på seg selv👏🏻

Det finnes foreldre som duller med barna til de er voksne,da er det ikke rart at barna blir boende hjemme lenge og når de først flytter ut gråter foreldre seg i søvn

 

[AnonymBruker]

Som du skriver, hun har det bra. Og da har du det bra også. 
Min sønn flyttet for noen uker siden. Flyttet og flyttet, han skal jobbe 14 dager borte og har fri 14 dager, da er han hjemme. Lærling. Han er veldig langt unna. 
Første dagene var grusom. Både savnet han og var veldig spent på om han ville trives og om han fikk hjemlengsel. 
Etter ei uke så fant han seg til rette og stortrives. Da får mamma hjertet mer ro og jeg kan senke skuldrene. Dette er jo drømmen hans som han har jobbet for i flere år. 
Men det er tomt i huset kjenner jeg. Vi har 2 barn og nå er det bare minsten hjemme. Gleder meg til han kommer hjem 14 dager nå 

Anonymkode: fc6b9...382

[AnonymBruker]

Det er nok fordi du enda har barn i hus. Vent til minstemann drar...

Anonymkode: 9d3a6...a86

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg forferdelig...

Anonymkode: 766c6...fa8

[MollyJones]

Gjenta etter meg: 

"Vi er ikke like. Vi har ulike reaksjoner på den samme situasjonen, og min reaksjon er normal. Jeg trenger ikke å bli usikker på meg selv som menneske fordi jeg ikke reagerer på en bestemt måte". 

Gjenta ved behov. 

[AnonymBruker]

Gladgutten79 skrev (12 timer siden):

Bryr deg lite ? Du har skapt en moden datter som kan ta vare på seg selv👏🏻

Det finnes foreldre som duller med barna til de er voksne,da er det ikke rart at barna blir boende hjemme lenge og når de først flytter ut gråter foreldre seg i søvn

 

Dor et merkelig svar

Anonymkode: 9348f...98c

[Gladgutten79]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dor et merkelig svar

Anonymkode: 9348f...98c

Begrunn hvorfor merkelig

[Grønt blad]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Som mor ala 80-tallet kan jeg anbefale at man får livet til å dreie seg om mer enn bare ungene, helst FØR de flytter ut. Dette problemet eksisterte ikke for tredve år siden. 

Anonymkode: 98f78...5a5

"Problemet" (om det i det hele tatt er et problem) eksisterte absolutt tidligere også. Det er nok sunt for alle om man får livet til å fylles av mer enn barna før de flytter ut.

For de fleste blir det veldig merkbart etter at alle barna har flyttet ut (selv om man hele tiden har hatt egne prosjekter). Noen kjenner på enormt savn, men andre synes det er mest deilig. De fleste kjenner nok litt på begge deler. Slik var det tidligere også.