Husredd på kvelden og mareritt, tips?

[AnonymBruker]

Jeg er alene hjemme for tiden og er veldig husredd på kvelden. Utsetter å legge meg pga dette, for det er da jeg blir redd. Problemet er at når jeg blir redd når jeg skal gå til soverommet så kan det føre til at jeg får mareritt. Jeg har for ikke lenge siden blant annet hylt og drømt at jeg har sett noen stå ved sengen og vekket samboeren for å si at det stod noen der. Hvis jeg skulle hatt et sånt mareritt og vært alene så hadde jeg nok ikke lagt meg igjen den natta. Jeg kunne ha slike drømmer da jeg bodde alene også, men jeg følte meg tryggere i den lille leiligheten min fordi jeg hadde full oversikt. Her har jeg store vindusflater og 3 etasjer... 

Anonymkode: 17277...074

[engelfjeset]

Samme her, mannen jobber ofte nattevakt. Vi har 2 etasjer der soverommet er oppe i 2. jeg tør ikke å gå opp, så de nettene han er borte så sover jeg på sofa i stua med TVen på. Lyden forstyrrer nattesøvnen, men da er jeg hvertfall ikke så redd

[AnonymBruker]

Steg en er å identifisere hva du er redd for. Hva ser du for deg skal skje? Hvorfor tror du det mer sannsynlig skjer eller er farlig om du er alene (om du feks ser for deg en inntrenger er sannsynligheten for at det hjelper at samboer er der tilnærmet null, feks), etc. Se rasjonelt (og ikke på kvelden) på hva, presist, du er redd for. Snu på redselen. Kjenn på den. Undersøk den. Redsel er ikke farlig, så ikke unngå å ta en titt på den.

Så, rent praktisk, anbefaler jeg at du lærer deg å identifisere - i søvne - at «nå drømmer jeg». På sikt bør du satse på å også kunne styre drømmene dine (type, «dette er et mareritt, ny drøm!»). Men her og nå holder det plenty å kunne si «dette er bare en drøm» i søvne, under et mareritt. Det er en rimelig enkel teknikk de fleste foreldre bør lære sine barn.

Anonymkode: 7b6b8...c21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Steg en er å identifisere hva du er redd for. Hva ser du for deg skal skje? Hvorfor tror du det mer sannsynlig skjer eller er farlig om du er alene (om du feks ser for deg en inntrenger er sannsynligheten for at det hjelper at samboer er der tilnærmet null, feks), etc. Se rasjonelt (og ikke på kvelden) på hva, presist, du er redd for. Snu på redselen. Kjenn på den. Undersøk den. Redsel er ikke farlig, så ikke unngå å ta en titt på den.

Så, rent praktisk, anbefaler jeg at du lærer deg å identifisere - i søvne - at «nå drømmer jeg». På sikt bør du satse på å også kunne styre drømmene dine (type, «dette er et mareritt, ny drøm!»). Men her og nå holder det plenty å kunne si «dette er bare en drøm» i søvne, under et mareritt. Det er en rimelig enkel teknikk de fleste foreldre bør lære sine barn.

Anonymkode: 7b6b8...c21

Jeg vet jo eksakt hva jeg er redd for- og det er jo sånne skrekkfilmvesener. Så da hjelper det lite med låste dører etc. Alltid vært redd for det. 

Jeg er dronningen av lucid dreaming, men det hjelper ikke alltid å vite at en drømmer. Jeg kan for eksempel drømme at jeg kjemper mot å drukne, men så kan jeg si til meg selv at jeg trenger ikke kjempe fordi jeg drømmer bare, og så må jeg drukne for å våkne. Så da drømmer jeg eksakt hvordan det føles å drukne, noe som er helt forferdelig (og jeg vet ikke hvordan kroppen min vet hvordan det er å drukne, men det gjør den altså). Problemet med drømmene der det står noen ved sengen er at jeg er på en måte våken imens jeg drømmer det. Altså jeg er våken og drømmer samtidig, men jeg kan likevel bevege kroppen min som f.eks å skru på lyset. 

 

Anonymkode: 17277...074

[AnonymBruker]

engelfjeset skrev (45 minutter siden):

Samme her, mannen jobber ofte nattevakt. Vi har 2 etasjer der soverommet er oppe i 2. jeg tør ikke å gå opp, så de nettene han er borte så sover jeg på sofa i stua med TVen på. Lyden forstyrrer nattesøvnen, men da er jeg hvertfall ikke så redd

Huff, ja.  

Anonymkode: 17277...074

[Corn]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg vet jo eksakt hva jeg er redd for- og det er jo sånne skrekkfilmvesener. Så da hjelper det lite med låste dører etc. Alltid vært redd for det. 

Jeg er dronningen av lucid dreaming, men det hjelper ikke alltid å vite at en drømmer. Jeg kan for eksempel drømme at jeg kjemper mot å drukne, men så kan jeg si til meg selv at jeg trenger ikke kjempe fordi jeg drømmer bare, og så må jeg drukne for å våkne. Så da drømmer jeg eksakt hvordan det føles å drukne, noe som er helt forferdelig (og jeg vet ikke hvordan kroppen min vet hvordan det er å drukne, men det gjør den altså). Problemet med drømmene der det står noen ved sengen er at jeg er på en måte våken imens jeg drømmer det. Altså jeg er våken og drømmer samtidig, men jeg kan likevel bevege kroppen min som f.eks å skru på lyset. 

 

Anonymkode: 17277...074

Det høres ut som søvnparalyse. Det hjelper å vite hva som kan trigge det: jeg vet feks at jeg kan få det når jeg er veldig sliten og sover på ryggen (så da sovner jeg på siden)..

 

 

[AnonymBruker]

Corn skrev (50 minutter siden):

Det høres ut som søvnparalyse. Det hjelper å vite hva som kan trigge det: jeg vet feks at jeg kan få det når jeg er veldig sliten og sover på ryggen (så da sovner jeg på siden)..

 

 

Hvis man har søvnparalyse er man paralysert. Så nei

Anonymkode: 17277...074

[AnonymBruker]

Jeg var husredd, men jeg har snudd om på det i hodet. Jeg er ikke den som må løpe, jeg er den som angriper og slik tar jeg litt kontroll på situasjonen.

Når jeg kjenner at jeg blir redd og ser for meg skikkelser i mørket som kommer mot meg tenker jeg: de kan bare prøve seg! Så skal jeg gå berserk og ultradere alle som er! Ser for meg at jeg går løs på monstrene med stor styrke og et fryktelig skrik og når jeg er ferdig ligger det bare noen rester igjen på gulvet!

Gå fra rom til rom, lat som om du er to meter bred med muskler som Arnold, på monsterjakt. Litt galskap er det, men det funker. 😂 Nå trenger jeg bare knytte neven litt når jeg står på badet og pusser tennene, så forsvinner redselen.

Anonymkode: a1b7c...53b

[AnonymBruker]

Har alltid vært det. Sovet mye på stuen pga jeg ikke har turt å få til soverom.

Jeg er flink til å sette angsten min på ting. Monster under senga, morder i kjelleren osv. Dette gjør at det er enklere å takle, fordi det da bare blir 1 ting å forholde seg til.

Kjeller dør har fått ekstra lås. Er monsteret under senga, ja da sover jeg på stua. Men har fungert å flytte monsteret til under sofaen, har da stoler stående rundt på gulvet for å hoppe fra en stol til neste ut av stua🤣 ( er snart 50 år). 

Det at jeg persofiniiserer angsten gjør den lettere å takle. Blir ikke kvitt den, men den er så klart ikke der hver dag lengre.

Anonymkode: f6358...0aa

[AnonymBruker]

Du bedriver krisemaksimering. Spør deg selv "Hva er det verste som kan skje" og for hvert svar, stiller du samme spørsmål igjen. Tilslutt vil du innse at tankene er ganske tåpelige og styrt av efen fantasi. Først da kan du starte med å endre oppfatningen omkring det du opplever. 

Anonymkode: 9df30...a24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg vet jo eksakt hva jeg er redd for- og det er jo sånne skrekkfilmvesener. Så da hjelper det lite med låste dører etc. Alltid vært redd for det. 

Jeg er dronningen av lucid dreaming, men det hjelper ikke alltid å vite at en drømmer. Jeg kan for eksempel drømme at jeg kjemper mot å drukne, men så kan jeg si til meg selv at jeg trenger ikke kjempe fordi jeg drømmer bare, og så må jeg drukne for å våkne. Så da drømmer jeg eksakt hvordan det føles å drukne, noe som er helt forferdelig (og jeg vet ikke hvordan kroppen min vet hvordan det er å drukne, men det gjør den altså). Problemet med drømmene der det står noen ved sengen er at jeg er på en måte våken imens jeg drømmer det. Altså jeg er våken og drømmer samtidig, men jeg kan likevel bevege kroppen min som f.eks å skru på lyset. 

 

Anonymkode: 17277...074

Hypnagoge hallusinasjoner, heter det. Sansehallusinasjoner ved innsovning eller oppvåkning. Jeg har hatt det samme fra jeg var 12år, pluss søvnparalyse, ut av kroppen opplevelser osv. 

Det skjer oftere (hver natt og også om jeg sovner på dagen) i perioder hvor jeg stresser mye, sliter med depresjon, sover dårlig osv. Lite/dårlig søvn gjør det verre, som igjen fører til enda mindre og dårlig søvn, så havner man i en ond sirkel 😅

Jeg lever fint med det nå, etter at jeg fikk ordnet med noen taktikker for å avbryte det. Om jeg hallusinerer noe 'overnaturlig', så vet jeg at det er søvnrelaterte hallusinasjoner og ikke ekte, og ruller rundt/reiser meg for å avbryte hallusinasjonen. Følelsen av frykt kan sitte igjen, og når det forhindrer mer søvn, så setter jeg på en up-beat gladsang og hopper litt rundt og får beveget kroppen. Da får man kvittet seg med adrenalinet som henger igjen.

Er hallusinasjonen noe som kaaan være noe ekte (for eksempel at en fremmed mann kommer inn på soverommet), så reagerer jeg som om det er ekte, hopper opp og er klar til å forsvare meg (just in case). Det avbryter hallusinasjonen, og da sjekker jeg dører og annet, hopper litt rundt til musikk om jeg må, og sovner igjen. 

 

Anonymkode: 5c311...882

[AnonymBruker]

Har du prøvd å sove med vektdyne? Høres rart ut, men den hjelper på å slappe av og reduserer angst/engstelse, mange som opplever søvnparalyse har ikke det så ofte etter de begynner med slik dyne. 

Anonymkode: 01df4...c6a

[AnonymBruker]

Hjemme hos deg selv er jo det tryggeste stedet på jord. Særlig om du bor i Norge. Det er mye skumlere å være ute å gå langs veien, risikere å bli påkjørt. Eller i byen, risikere å møte på gærninger som er ute. Eller havnet i et uvær ute i skogen eller på fjellet. 

Det er veldig viktig at man jobber med å lære seg å overkomme husfrykten. Det er helt forferdelig å ikke trives i eget hjem, og å ikke kunne være alene.

Anonymkode: 06316...546