Dårlig behandlet som sykepleierstudent i praksis?

[AnonymBruker]

Vet ikke om det bare er jeg som overtenker og er for sensitiv, men trives ikke ute i praksis. Jeg har prøvd så godt jeg kan å holde det sammen, men i dag knakk jeg og måtte gå til wc i pausen og gråte. 

Har opplevd å bli forlatt til meg selv inne på medisinrom for å legge i dosetter selv om jeg ikke følte meg komfortable med å være alene på medisinrommet. Vil gjerne legge opp, men vil helst ha noen der som kan se på og som jeg kan spørre om ting.

Opplever også at de fleste på praksisplassen ikke orker å lære seg navnet mitt... Er kanskje bare 1 sykepleier og 1 helsefagarbeider som husker det. Resten kaller meg "du" eller "hu studenten". Selv om jeg har et navneskilt med fornavn og sykepleierstudent tittelen under. Det verste var egentlig i dag. Da noen jeg har snakket med flere ganger før og introdusert meg selv til kom opp mot meg bakfra for å spørre meg om noe og hen stakk meg i skulderen med en penn skikkelig hardt for å få oppmerksomheten min før de spurte om noe... 

Har også opplevd at jeg har stått rett bak noen jeg gikk vakt med mens hen sa til kollegaene sine at jeg var så treig, og at hen måtte beklage at vi bare hadde gjort unna 2 stell. Så begynte de begge bare å le og fleipe om det mens jeg bare sto der og følte meg fæl og "liten".

Opplever også at omtrent alt jeg gjør blir pirket på eller ikke er måten de andre ville ha gjort noe. Føler meg så udugelig og lite verdt, fordi jeg gjør jo bare feil og dumme ting føles det ut som..

Tørr liksom ikke si noe heller til noen andre enn familie.. er så redd det skal slå tilbake negativt på meg om jeg gjør det.

Anonymkode: 35c11...ea3

[Kullsyrevann]

Gi beskjed til veileder I DAG. Åpne e-posten og skriv en mail. Eller send en sms om at du vil prate om din opplevelse i praksis. Målet ditt nå er å lære deg rutiner og hvordan du blir en trygg sykepleier. Som om kua ikke selv har vært kalv. Men her må du også ta innover deg at det er mange kjerringer innen kvinnedominerte yrker. Når du kommer i jobb etablerer du respekt med et hardt håndtrykk og legg vekt på navnet ditt når du presenterer deg selv. Det gjorde jeg og ingen glemte navnet mitt. Droppet ut etter praksis og begynte å studere noe annet. Men det betyr ikke at du trenger å gjøre det. Dette ordner seg, men da må du stå på ditt ❤️Vi trenger flinke sykepleiere. 

Når det gjelder det med pirking - det er lov å si det på en konstruktiv måte. Men hvis de bare pirker og ikke sier eller viser deg hva du skal gjøre annerledes, så må du spørre "hva mener du er riktig måte å gjøre det på?"

[myMa]

Synes ikke du er sensitiv. Du er student og er der for å lære. Det gjør man ikke alene på et medisinrom. Hvor er veilederen din når du gjør alle disse "feilene"?

Lite koselige kolleger finnes dessverre overalt. Høres ut som du har hatt uflaks med det. 

Man er dessverre litt utsatt som student. Og du bør nok kanskje velge dine kamper litt. Men god faglig oppfølging fra veileder bør du kunne kreve. Har du er kontakt på skolen du kan snakke med?

[BobbySocks]

Kjenner meg så igjen. Hata praksis. Det får virkelig fram det verste i meggene. Bare husk, det er ikke du, det er dem! Og de bare er sånn. Hev deg over det. 

[AnonymBruker]

At de snakker om at du er treig er ikke greit, men i steden for å bli snurt så spør de hvordan du kan jobbe mer effektivt og hva de tenker du kan bli bedre på. Dersom du ikke vil ta det opp der og da, så spør du veileder på tomannshånd. Ala "i går sa Marthe og Tor at jeg jobbet så treigt, så nå vil jeg gjerne ha din mening og innspill til hvordan jeg kan jobbe mer effektivt". Snu situasjonen, vis at du vil jobbe for å bli bedre. Vil du ikke ta det med veileder kan du si fra tila avdelingsleder at du gjerne vil ha innspill direkte til deg, ikke om deg. 

Men at du blir satt alene på medisinrommet for å legge dosetter må du regne med, og det er helt innafor. Ingen steder har nok folk til at noen kan stå med deg mens du gjør det. Du spør på forhånd om du lurer på noe, og evt spørsmål som dukker opp underveis samler du opp og tar til slutt. Å stå alene gir deg god mulighet for å slå opp i Felleskatalogen, finne synonympreparater, lære oppbyggingen av medisinrommet og dosere i ro og mak. Det er god læring i å gi deg den utfordringen, og det må du takle. Andre sjekker det du har lagt i etterkant, så da kan du jo be om tilbakemelding dersom du har gjort feil. At ikke alle kan navnet ditt må du også regne med, det er ofte veldig mange studenter innom en plass og man klarer ikke lære seg navnet på alle rett og slett. På min avdeling hadde vi i dag 7 studenter, jeg har lært meg navnet på to av dem jeg er mest sammen med. Ila ett år ikan vi ha 50-60 studenter innom, det går ikke å lære alles navn.   

Anonymkode: a9fb7...d22

[AnonymBruker]

Jeg hadde praksis i et annet yrke. Ble satt til å jobbe gratis mens veileder tok fri og slappet av. Ble mobbet og trakkasert av ansatte. 

Anonymkode: bf96f...180

[AnonymBruker]

Du har fått mange gode svar. 
 

Det er en utfordring at mange praksisveiledere mangler erfaring og kunnskap om hvordan veilede studenter på mest mulig effektiv måte. I tillegg kan dårlig kultur i avdelingen påvirke. 
 

Alt du sier er gjenkjennbart fra forskning om sykepleierstudenter sine erfaringer i praksis. 
 

Det er viktig at veiledere er vennlige, er respektfull og profesjonelle i kommunikasjon, engasjerte, tildeler passende arbeidsoppgaver etter nivå, diskuterer faglig og etisk med studenten, og gir ros og konstruktiv tilbakemeldinger. 
 

For studenter er det viktig at de er respektfulle i kommunikasjon med veileder, er engasjerte (ta initiativ), stiller spørsmål, deltar i faglig og etiske diskusjoner, er ærlig om sine begrensninger i kunnskap og ferdigheter. I tillegg må studenter tørre å utfordre seg selv. 

Gi også gjerne veileder ros om du syns veiledningen var bra. Det er forståelig at det er vanskelig å gi konstruktiv kritikk, men en veileder bør kunne ta imot dette. Alltid når man skal gi kritikk, bør man si noe positivt først. 
 

Tenker at her kan du som en over her sa, snu kritikken til noe positivt og snakk med veileder. 

Anonymkode: 1a1de...be8

[Svartfugl]

Nei  du overreagerer ikke. 

Dette er sikkert folk som daglig syter over at de har for få folk, og for mye å gjøre, men når de faktisk får inn en student, framtidens kollega, som faktisk an avhjelpe stresset deres en gang i framtiden om hun får god opplæring, da skal det bitches til hun knekker sammen på dass. Så kan hun (du altså) kanskje lære  seg den uprofesjonelle atferden så hun også kan behandle framtidens studenter like rævva, og bidra videre til det dårlige arbeidsmiljøet. De fortjener en steknhard klapp på skuldra for det der. Kjempebra jobbet! Alle vet jo at folk blir raskere, mer effektive og flinkere om vi bare mobber og kritiserer dem nok. Slik bidrar man til at folk kaster seg over jobb og utdanning innen helse- og omsorg. 

[AnonymBruker]

Hårsår? Finn på noe annet!!

Anonymkode: e06fa...86c

[AnonymBruker]

Jeg hadde også praksis i et annet yrke og ble trakassert og mobbet av praksisveileder og av ei som hu allierte seg med på praksisgruppa mi sånn at jeg avbrøt studiene og slutta. Aldri mer. Glemmer aldri det stygge de sa til meg og måten jeg ble behandlet på. Flytta fra byen for å unngå at ungene mine ble elev til vedkommende i fremtiden… 

Anonymkode: 145c5...ac0

[AnonymBruker]

Føler med deg, er i en praksis på 3.året nå, og føler meg kjempe dum! Begynner å tvile på at jeg har vagt rett yrke. 
veilederen min er også litt spesiell 😕

Anonymkode: 7dc3e...f91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

At de snakker om at du er treig er ikke greit, men i steden for å bli snurt så spør de hvordan du kan jobbe mer effektivt og hva de tenker du kan bli bedre på. Dersom du ikke vil ta det opp der og da, så spør du veileder på tomannshånd. Ala "i går sa Marthe og Tor at jeg jobbet så treigt, så nå vil jeg gjerne ha din mening og innspill til hvordan jeg kan jobbe mer effektivt". Snu situasjonen, vis at du vil jobbe for å bli bedre. Vil du ikke ta det med veileder kan du si fra tila avdelingsleder at du gjerne vil ha innspill direkte til deg, ikke om deg. 

Men at du blir satt alene på medisinrommet for å legge dosetter må du regne med, og det er helt innafor. Ingen steder har nok folk til at noen kan stå med deg mens du gjør det. Du spør på forhånd om du lurer på noe, og evt spørsmål som dukker opp underveis samler du opp og tar til slutt. Å stå alene gir deg god mulighet for å slå opp i Felleskatalogen, finne synonympreparater, lære oppbyggingen av medisinrommet og dosere i ro og mak. Det er god læring i å gi deg den utfordringen, og det må du takle. Andre sjekker det du har lagt i etterkant, så da kan du jo be om tilbakemelding dersom du har gjort feil. At ikke alle kan navnet ditt må du også regne med, det er ofte veldig mange studenter innom en plass og man klarer ikke lære seg navnet på alle rett og slett. På min avdeling hadde vi i dag 7 studenter, jeg har lært meg navnet på to av dem jeg er mest sammen med. Ila ett år ikan vi ha 50-60 studenter innom, det går ikke å lære alles navn.   

Anonymkode: a9fb7...d22

Jeg forstår det, men tidligere når jeg har vært i praksis fikk jeg ikke lov å være på medisinrom alene. Fikk beskjed om at det ikke var lov og at det måtte være en sykepleier tilstede sammen med meg. En gang måtte jeg gå ut og vente utenfor mens min veileder der gikk for å hente noe, fordi det var ingen andre sykepleiere som kunne komme inn og vente sammen med meg...

 

Så jeg følte det så ubehagelig fordi jeg følte jeg gjorde noe kjempegalt ved å være alene på medisinrommet nå i denne praksisen.

 

Og jeg forventer ikke at folk skal lære seg navnet mitt, men når jeg har på meg navneskilt så kan de jo se på det når de står foran meg og snakker til meg istedenfor å kalle meg du eller studenten... Og å ikke huske navnet til noen syns jeg ikke er en ok grunn til å stikke de hardt med penn i skuldra... Hen kunne jo bare sagt "hei, du jeg lurte på ..." eller noe lignende. 

Anonymkode: 35c11...ea3

[BobbySocks]

Å være alene på medisinrommet er vanlig. Var den tiden jeg likte best. 
 

Det med navnet og penna er jævlig sært, men det er sånt du overser. Vi pleier enda å baksnakke praksisveiledere vi hadde, hundre år etter. Nå kan vi le av det. 

Endret 6. september 2023 av BobbySocks

[AnonymBruker]

Hadde det også sånn i ene praksisen min, revurderte hele yrket pga det. Var helt grusomt og gråt hver dag.

Var på studentpost hvor de var drittlei studenter, og hver morgen når vi spurte hvem vi skulle gå med, var det ingen som var intr. Måtte tvinge oss på. Ene vakta var det så travelt at jeg gikk selvstendig og løp rundt som en gal hele vakta, og Fikk tilbakemelding om at jeg var tafatt fordi jeg ikke hadde åpnet gardinene på ene pasientrom, selvom jeg hadde gjort det, men pasienten hadde trukket de for igjen. 
 

de ville ikke lære seg navnet mitt heller, kalte meg bare stud hele praksisen.

Anonymkode: 96357...f06

[AnonymBruker]

Jeg slutta etter praksis på sykepleien. Hadde en praksislærer fra helvete, og ingen hjelp å få fra praksisveileder på høyskolen. 
 

Nå har jeg en bachelor i noe annet og er selv praksislærer, kan love deg at jeg er strake motsetningen til det hespetreet jeg hadde som praksislærer på sykepleien.

Anonymkode: b9254...e53

[AnonymBruker]

Stor klem til deg!💞

Fra en 3. års sykepleierstudent ute i praksis til en annen; Nei, du overreagerer absolutt ikke.

Jeg skjønner godt hvordan du har det. For noen er det du beskriver kanskje bagateller, men når du er alene som student på et helt nytt sted og føler at alle er ute etter å «ta» deg, er det klart at det gjør vondt. Mange kjenner seg sårbare i den situasjonen, meg selv inkludert. Jeg har også opplevd å bli kalt «hei du, studenten, hva du nå enn heter(…)» selv med navneskilt. Tror de aller fleste opplever det i løpet av praksisperiodene, vær så snill ikke ta det til deg personlig. Kan jeg spørre hva slags praksis du er i? 

Vit at du er absolutt ikke alene med disse følelsene, det er mange som sitter på lignende erfaringer og som sliter. Mange dropper ut på grunn av dårlig miljø i praksis.

Anonymkode: 701da...d0e

[Topsi]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

en at du blir satt alene på medisinrommet for å legge dosetter må du regne med, og det er helt innafor.

 Det skjer aldri hos oss. Jeg sier alltid til minee studenter at de ikke skal være alene på medisinrommet. Hvis noe mangler av AB-preparater er det viktig st de aldri kan bli mistenkt 

Når det er sagt så synes jeg det er trist at man møter studenter på en slik måte. Vi pleier alltid å bruke studentperioden til arbeidsrekruttering

[AnonymBruker]

Å bli dårlig behandla er name of the game som sykepleier. Bare å venne seg til det. 

 

Eller bytte studie før det er for seint. 

Anonymkode: 65074...393

[AnonymBruker]

Jeg ble også skikkelig dårlig behandlet av veilederen min, følte meg rett og slett mobba. Prøvde å si ifra til skolen, men de mente det "ble så mye styr" om jeg skulle bytte veileder 🙄 Endte med at jeg strøk. Tok opp praksis igjen og sto, men det ødela så mye for meg. Jobber ikke som sykepleier i dag. 

Anonymkode: 5d3a7...2fa

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig å bli behandlet som dritt når man er sykepleierstudent. All ære til de som klarer å presse seg gjennom det systemet. Halve studiet er ulønnet praksis hvor du forventes å gjøre en nesten fullverdig jobb som sykepleier. Du må også ta i mot det du blir tildelt av oppgaver fra sure hjelpepleiere og assistenter som ser sitt snitt til å få et kvarter ekstra på pauserommet fordi det er jo en student på posten. Det er bare å smile og bukke uansett hvor mye dritt som blir kastet på deg. Er du ikke enig i at du skal overta deres oppgaver? Da har du dårlige holdninger og er kanskje ikke egnet for yrket. Og i tillegg til 40 timers praksisuke må de fleste jobbe utenom for å overleve. Du starter dagen 07.30 i praksis og går utslitt rett på kveldsvakt på din lønnede jobb. Ferdig 22.00, hjemme 23.00. Opp igjen 05.30 for en ny dag med slaveri. Det er ikke verdig et land som Norge. 

Anonymkode: f4402...be6