Lege/Psykolog angst

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har vært i nav systemet så og si helt siden videregående. Nå er jeg snart 30. Jeg har jo forstått at om jeg skulle fått uføretrygd så må jeg få i behandling(som dps og lignende) for og få en utredning i det hele tatt. Men problemet mitt er at jeg lukker alt av følelser for andre folk, til og med for mine aller nærmeste. Jeg sliter med og gå i behandling, og klarer og ødelegge det for meg selv hver gang ved og ikke møte opp. Nå har jeg snart gått ut på aap og har ekstremt dårlig oppfølging av nav, jeg står helt fast på hva jeg skal gjøre. Bare det og gå til legen gir meg ansgt og jeg klarer ikke snakke med han om akkurat hvordan jeg har det! Jeg lurer på om noen har vært i en lignende situasjon i livet? Hva gjør man? Finnes det noe alternativ behandling man kan få, feks at man er på et opphold med behandling? 

Anonymkode: 87e6b...9fa

[AnonymBruker]

Hei  

Jeg anbefaler deg å hvert fall prøve å dra til en time. Jeg var så redd første gangen jeg skulle til dps, jeg skalv og var helt på gråten. Heldigvis gikk det bra, jeg fikk en søt behandler som jeg nå faktisk savner å gå til. Første møtet var litt bob-bob. Jeg gråt fordi jeg var så nervøs.  Men første møtet var en del fylle ut dokumenter med spørsmål osv. Andre gangen var ikke like skummel. Det tok mange møter før jeg klarte å åpne meg opp, jeg suger på å snakke om følelser til andre mennesker. Men som min behandler sa, så er det veldig mange som første gangen (de aller fleste) er super stressa, redde og nervøse. Jeg fikk min venninne (kusine), til å komme med meg første gangen, hun ble ikke med inn med hun satt i venterommet for å sørge for at jeg faktisk dro. Jeg angrer ikke. 

 

Anonymkode: 7e3c1...94c

[AnonymBruker]

Sliter med det samme. Du må nok være litt heldig og møte riktig behandler. Jeg har verdens beste fastlege som pusher både meg og dps. Hun står virkelig på min side og jeg har den tilliten til henne som trengs for at hun kan formidle til dps hva som egentlig er problemet.

Så, mitt tips må være at du prøver ny lege/behandler/psykolog og presser deg avgårde på timer! Håper det ordner seg for deg  

Anonymkode: b0356...666

[AnonymBruker]

Vi er nok mange som kjenner oss igjen i det du beskriver. Men nå er det sånn at hvis du vil ha hjelp av systemet, så må du stille opp på det systemet krever. Det er nok en av grunnene til at noen lever på sosialstønad. De kvalifiserer kanskje for uføretrygd, men de takler ikke prosessen.

 

Anonymkode: 1ba2c...79a

[AnonymBruker]

Du må bruke motet ditt, og overlevelesesviljen, til å skape en allianse med psykolog som kan hjelpe deg videre. Din jobb er å møte opp hver gang, og å tørre å åpne opp mer enn du har gjort hittil. Klarer du det, kan du få et helt annet liv. Følelser er ikke farlig, de merkes bare veldig godt og det kan være ubehagelig.

Anonymkode: b8eb9...98c

[AnonymBruker]

Du har ikke noe valg hvis du vil gå for ufør.

Blir du ferdig på aap uten å være utredet så blir det sosialen.

Er det noe du ser for deg? Man tigger vel mer eller mindre om penger hver mnd.

Anonymkode: 6157c...a67

[AnonymBruker]

Etter AAP så er det vel som regel uføretrygd neste, så book deg time hos DPS og møt til timene samtidig som du søker om uføretrygd så går det nok bra vil jeg tro før din AAP går ut.

Anonymkode: 984e4...978

[AnonymBruker]

Hva med å skrive ned hvilke følelser og tanker du har og levere dem til behandler ved første møte. Si at du har vanskeligheter med å snakke om følelser og at dette med å skrive gjør det lettere for deg. Eventuelt skrive en lang email til behandler før første møte? 

Anonymkode: 38049...168