Hvordan skal jeg håndtere dette? Sønnen min og kjæresten.

[AnonymBruker]

Sønnen min er 19 år. Blir snart 20. Han bor fortatt hjemme. Han har en kjærest på 17 år. Han kom her en dag og lurte på om vi har noe i mot kjæresten hans da hun tydeligvis ikke føler seg velkommen.  Altså, jeg ble så overrasket. Han mente at vi burde anstrenge oss mer forbi bli kjent med henne slik at hun føler seg velkommen. 
Vi har fra dag én inkludert henne i bursdager, middager og annet som vi samles til. Besteforeldre har invitert henne med på middager hele veien. MEN, de takker 9 av 10 ganger nei fordi de har andre planer. Både hos oss og hos besteforeldrene. 
Når de har kommet til oss, så har de som regel kommet etter kl. 22 om kvelden. Da er jeg på tur i senga 
Vi prøver å snakke med henne de få gangene det er mulig, men hun viser ikke veldig interesse for å snakke med oss. Og når hun kommer til oss sier hun hverken hei eller hadet. Min sønn sier hei, hun ser ikke på oss en gang. Jeg har spurt min sønn om hun er veldig beskjeden, men det er hun i følge han ikke. Jeg syns det er litt frekt og ikke hilse. 
I tillegg har hun sagt til min sønn at når vi har møtt henne på butikken, så har vi ikke snakket til henne. Det er ikke sant en gang. Jeg har møtt henne én gang, og da snakket jeg med henne. Men, mannen hadde visst ikke hilst på henne ved flere anledninger. Min mann har ikke sett henne sa han, og at han selvfølgelig hadde hilst om han hadde sett henne. Men, hun har da sagt til min sønn at vi overser henne på butikken?! Fordi hun tolket det slik. 
Altså, jeg skjønner ingenting av dette her. Jeg forstår ikke hva vi har gjort feil. Vi har inkludert henne på alt fra dag én, og har prøvd å bli kjent med henne. Men, vi får ikke gjort noe med at de ikke stiller opp når vi inviterer. Besteforeldre har inkludert henne, vi har kjøpt julegave og bursdagsgave til henne.  Jeg føler at vi virkelig har prøvd. Men, det er tydeligvis ikke bra nok. Og jeg skjønner virkelig ikke hva vi skulle ha gjort annerledes. Jeg forstår at hun er ung, og at noe av dette sikkert skyldes umodenhet og usikkerhet. Men, jeg blir alikvel lei meg når jeg føler vi har prøvd. Også blir vi nesten beskyldt for og bevisst unngå henne. 
Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette. Mulig noen her kan ha noen synspunkter. 

Anonymkode: eccee...bf5

[AnonymBruker]

Tenker dere har gjort alt dere kan for å inkludere henne. Mulig din sønn har sagt noe negativt om hennes foreldre, så tar hun igjen med å si noe negativt om hans foreldre.. uten at det har noe rot i virkeligheten. 
høres ut som hun er usikker. 

Anonymkode: cff3f...d4d

[AnonymBruker]

Høres ut som en usikker jente som prøver å snu sønnen deres i mot dere. Hva hun skal få ut av det vet jeg ikke, ha han for seg selv kanskje? Ville tatt en prat med dem begge to og lagt det frem som du gjør her. Men ville nok ikke vist for mye åpenbar frustrasjon og følelser, men holdt hodet kaldt og tatt det som en voksen. Og sagt ifra om at om man skal bli kjent så må det gå begge veier. Er jo ikke stort mer du får gjort.

Anonymkode: aad86...590

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Sønnen min er 19 år. Blir snart 20. Han bor fortatt hjemme. Han har en kjærest på 17 år. Han kom her en dag og lurte på om vi har noe i mot kjæresten hans da hun tydeligvis ikke føler seg velkommen.  Altså, jeg ble så overrasket. Han mente at vi burde anstrenge oss mer forbi bli kjent med henne slik at hun føler seg velkommen. 
Vi har fra dag én inkludert henne i bursdager, middager og annet som vi samles til. Besteforeldre har invitert henne med på middager hele veien. MEN, de takker 9 av 10 ganger nei fordi de har andre planer. Både hos oss og hos besteforeldrene. 
Når de har kommet til oss, så har de som regel kommet etter kl. 22 om kvelden. Da er jeg på tur i senga 
Vi prøver å snakke med henne de få gangene det er mulig, men hun viser ikke veldig interesse for å snakke med oss. Og når hun kommer til oss sier hun hverken hei eller hadet. Min sønn sier hei, hun ser ikke på oss en gang. Jeg har spurt min sønn om hun er veldig beskjeden, men det er hun i følge han ikke. Jeg syns det er litt frekt og ikke hilse. 
I tillegg har hun sagt til min sønn at når vi har møtt henne på butikken, så har vi ikke snakket til henne. Det er ikke sant en gang. Jeg har møtt henne én gang, og da snakket jeg med henne. Men, mannen hadde visst ikke hilst på henne ved flere anledninger. Min mann har ikke sett henne sa han, og at han selvfølgelig hadde hilst om han hadde sett henne. Men, hun har da sagt til min sønn at vi overser henne på butikken?! Fordi hun tolket det slik. 
Altså, jeg skjønner ingenting av dette her. Jeg forstår ikke hva vi har gjort feil. Vi har inkludert henne på alt fra dag én, og har prøvd å bli kjent med henne. Men, vi får ikke gjort noe med at de ikke stiller opp når vi inviterer. Besteforeldre har inkludert henne, vi har kjøpt julegave og bursdagsgave til henne.  Jeg føler at vi virkelig har prøvd. Men, det er tydeligvis ikke bra nok. Og jeg skjønner virkelig ikke hva vi skulle ha gjort annerledes. Jeg forstår at hun er ung, og at noe av dette sikkert skyldes umodenhet og usikkerhet. Men, jeg blir alikvel lei meg når jeg føler vi har prøvd. Også blir vi nesten beskyldt for og bevisst unngå henne. 
Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette. Mulig noen her kan ha noen synspunkter. 

Anonymkode: eccee...bf5

Hun er en 17 åring med 17 åringer modenhet og usikkerhet. Kanskje han har spurt henne hvorfor hun ikke hilser, skravler osv så måtte hun komme på en grunn. Det føles vel lettere for henne å legge ansvaret på dere enn å si noe negativt om dere til han. Hun føler nå at han er helt på hennes side, rundt lillefingeren og slikt. 

Dere har jo gjort det dere kan  jeg var en gang en 17 åring som var hos 20 år gammel kjæreste hele tiden. Jeg ble inkludert fra første dag, samtidig følte jeg meg ikke god nok for hans familie. Men jeg tok del i familien, jeg var barnepike for barna han var onkel til. Jeg hjalp til i huset fordi jeg var der støtt. I blant sto jeg for middagen. Jeg ga gaver til de, akkurat som de ga gaver til meg. I en periode bodde jeg der og kunne ha spill og filmkveld alene med foreldrene hans. Det tok litt tid å bare hoppe inn i familien, men følelsen var der i starten. Det handlet om min usikkerhet, ikke deres væremåte. 

Rams opp for sønnen din alt dere gjør og spør hva man kan gjøre annerledes. Si ifra til han at dere føler på de tingene dere gjør også. 

Anonymkode: a27a2...2a3

[AnonymBruker]

Fortsett å gjøre som dere gjør. Det er ikke dere som har feil her. Og håp at det er ett forhold som tar slutt en dag. Min bror endte opp med "denne jenta" som kone, og da blir det en helt annen historie 🙈

Anonymkode: ed6b0...2a6

[AnonymBruker]

La sønnen din lese innlegget ditt

Anonymkode: 9e847...8c7

[AnonymBruker]

Det er nok litt typisk den oppvoksende generasjonen nå. De trenger å "bli sett". Det er utrolig mange som ikke føler seg "sett nok". 

Jeg tenker at dere ikke har gjort noe galt slik du fremlegger det, og jenta må selv bare vokse inn i denne verdenen og innse at det er slik realiteten er.

 

Anonymkode: 40850...471

[AnonymBruker]

Generasjon krenket på sitt beste. 

Anonymkode: fd96e...972