Klarer ikke få venner, blir bare overfladisk

[AnonymBruker]

Jeg flyttet til samboers hjemsted, har bodd her i 3 år. Jeg har fast jobb, og hyggelige kolleager der. Har møtt noen av de på privaten, men det blir liksom aldri mer av det. 1 eller 2 møter, så bare dør kontakten ut.. side sier vi får finne på noe en dag, bare ta deg en tur. Jeg er nok og dårlig på å ta kontakt, men når jeg gjør det, kan de aldri. Enten får jeg ikke svar før lenge etterpå, ellers så går det ikke. 

Er ganske lei meg for deg, skjønner ikke ha jeg gjør feil. Virker som de syns det er hyggelig når vi er sammen. Føler alle relasjoner blir overfladiske. Dette gjør og at jeg ikke føler meg hjemme her, og klarer ikke trives.

Andre som har det sånn? Noen tips?

Anonymkode: a666e...369

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg flyttet til samboers hjemsted, har bodd her i 3 år. Jeg har fast jobb, og hyggelige kolleager der. Har møtt noen av de på privaten, men det blir liksom aldri mer av det. 1 eller 2 møter, så bare dør kontakten ut.. side sier vi får finne på noe en dag, bare ta deg en tur. Jeg er nok og dårlig på å ta kontakt, men når jeg gjør det, kan de aldri. Enten får jeg ikke svar før lenge etterpå, ellers så går det ikke. 

Er ganske lei meg for deg, skjønner ikke ha jeg gjør feil. Virker som de syns det er hyggelig når vi er sammen. Føler alle relasjoner blir overfladiske. Dette gjør og at jeg ikke føler meg hjemme her, og klarer ikke trives.

Andre som har det sånn? Noen tips?

Anonymkode: a666e...369

Jeg har det også sånn. Det er veldig sårende og tungt å leve med. 

Det som er like trist er når jeg ser at folk finner på sammen, men når jeg spør så får jeg svar om at de ikke er tid. 

Anonymkode: e516a...97d

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det er vanskeligere å få nære venner som godt voksen fordi alle er så opptatte i egne liv at de fleste på sett og vis har nok med å skulle følge opp de vennene de allerede har. Jeg tror ikke det er at de ikke ønsker andre inn, jeg tror de bare ikke helt har overskudd.

Det sagt, det er store forskjeller på folk, så det er ikke umulig å få nye venner

Jeg fant ut at jeg ikke måtte ta ting personlig. Jeg vet jeg er en hyggelig person som bidrar positivt i vennskap, så jeg kom til et stykke hvor jeg fant ut at hvis jeg tok ting personlig når det ikke ble nærere vennskap med noen, eller de aldri hadde tid, så hadde jeg blitt deprimert. Var i ferd med å bli det, for ensomhet er ikke godt, men fant ut at jeg måtte akseptere at det var som det var, og så bare endre min måte å forholde meg til det.

Så jeg bestemte meg for at jeg skal fortsette å være hyggelig, ta initiativ til å bli kjent med andre, og så kan jeg ta med meg ulike erfaringer med det. Jeg har fått mange litt mer perifere bekjente som jeg kan ha hyggelige samtaler med om vi tilfeldigvis møtes, jeg har litt mer nære bekjente som jeg kan ha litt mer personlige samtaler med, og så har jeg fått det jeg vil kalle mer perifere venner - ikke veldig nære, men likevel så nære at det er positiv. Og plutselig kan noe skje som gjør at en person i en av gruppene ender som en nær venn. Men jeg ser ei som begynner å bli en nær venn, hun har et stå travelt liv med jobb og familie, at det ikke blir mye tid sammen selv om vi begge egentlig ønsker det. Hun kan ikke for at livet hennes er som det er akkurat nå, så da tenker jeg at jeg må ha takhøyde for det.

Ellers har jeg også god erfaring i å oppsøke helt andre miljøer enn jeg normalt ferdes i. Har fått venner på den måten også, selv om vi ikke møtes særlig utenom det miljøet vi har møttes i. Har begynt med et par helt nye interesser, hvorav den ene frivillig arbeid, og begge steder møter jeg positive og hyggelige folk. Kanskje blir det nærere venner etterhvert, om ikke så har jeg et sosialt liv og gjør ting jeg setter pris på og har det hyggelig med det.

Det å bli venner med kollegaer synes jeg ikke alltid er så enkelt, mange er skeptiske til å innlede nye vennskap på jobb, og noen vil være helt "fri" fra jobben når de ikke er på jobb. Så jeg synes du skal forsøke å oppsøke helt andre miljøer, ts!

 

Anonymkode: a4cb4...715

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.9.2023 den 19.00):

Jeg flyttet til samboers hjemsted, har bodd her i 3 år. Jeg har fast jobb, og hyggelige kolleager der. Har møtt noen av de på privaten, men det blir liksom aldri mer av det. 1 eller 2 møter, så bare dør kontakten ut.. side sier vi får finne på noe en dag, bare ta deg en tur. Jeg er nok og dårlig på å ta kontakt, men når jeg gjør det, kan de aldri. Enten får jeg ikke svar før lenge etterpå, ellers så går det ikke. 

Er ganske lei meg for deg, skjønner ikke ha jeg gjør feil. Virker som de syns det er hyggelig når vi er sammen. Føler alle relasjoner blir overfladiske. Dette gjør og at jeg ikke føler meg hjemme her, og klarer ikke trives.

Andre som har det sånn? Noen tips?

Anonymkode: a666e...369

Har opplevd det samme. Var ei som var så "hyggelig" på jobb, og sa det bare var å ta kontakt ellers og. Slike mennesker er bare falske. De er hyggelige på en overfladisk måte på jobb, for å få slått i hjel litt tid når de kjeder seg på jobb og ellers er det full fart med alle andre. Passet aldri når jeg spurte om å finne på noe, men å reise ut på alle slags festivaler etc, det klarte hu å få til. Og å poste bilder med venner hun gikk ut med i helgene på facebook.

Anonymkode: 93b02...72d

[AnonymBruker]

Sliter med det samme.

Min erfaring er at det er lettere å få venner når begge er i samme livssituasjon, feks begge er i foreldrepermisjon, begge er innflyttere, begge er nye på jobben osv. For at vennskapet skal bli nært og ikke vare skli ut når man ikke lenger er i samme livssituasjon burde man ha noe til felles og gjøre en innsats for å beholde kontakten. Ellers bare sklir det ut. 
 

 

Anonymkode: de8e0...3a5

[Yodas]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Sliter med det samme.

Min erfaring er at det er lettere å få venner når begge er i samme livssituasjon, feks begge er i foreldrepermisjon, begge er innflyttere, begge er nye på jobben osv. For at vennskapet skal bli nært og ikke vare skli ut når man ikke lenger er i samme livssituasjon burde man ha noe til felles og gjøre en innsats for å beholde kontakten. Ellers bare sklir det ut. 
 

 

Anonymkode: de8e0...3a5

Ja, eller en felles hobby. Begynn med idrett, bli med i et kor eller forening!

[AnonymBruker]

Jeg har fått flere gode venner i voksen alder. De fleste gjennom jobb. 
 

Det er mange måter å gjøre det på. Mange liker å ha felles interesser eller felles aktiviteter. Feks trene, gå tur i skogen, kulturaktiviteter etc. 

Jeg har fått mine venner gjennom 

1 å ta initiativ 

2 å tørre å by på meg selv

Jeg har vært nødt til å utfordre meg selv mange ganger. Og ofte må jeg utenfor min egen komfortsone. Jeg må tørre å gjøre meg sårbar, for det er alltid en risiko for å bli avvist. Men jeg får så utrolig mye igjen for det! Gode venner, som jeg passer mye bedre med enn barndomsvennene mine. For disse vennene har jeg valgt selv. Nå er de nesten som familiemedlemmer 😊

Anonymkode: 51f69...c4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.9.2023 den 19.00):

Jeg flyttet til samboers hjemsted, har bodd her i 3 år. Jeg har fast jobb, og hyggelige kolleager der. Har møtt noen av de på privaten, men det blir liksom aldri mer av det. 1 eller 2 møter, så bare dør kontakten ut.. side sier vi får finne på noe en dag, bare ta deg en tur. Jeg er nok og dårlig på å ta kontakt, men når jeg gjør det, kan de aldri. Enten får jeg ikke svar før lenge etterpå, ellers så går det ikke. 

Er ganske lei meg for deg, skjønner ikke ha jeg gjør feil. Virker som de syns det er hyggelig når vi er sammen. Føler alle relasjoner blir overfladiske. Dette gjør og at jeg ikke føler meg hjemme her, og klarer ikke trives.

Andre som har det sånn? Noen tips?

Anonymkode: a666e...369

Folk er opptatt med sine liv. Men du sier også at du er dårlig til å ta kontakt. Kanskje det er bedre å spørre og avtale når en er på jobb.

Anonymkode: af9e6...c7b

[AnonymBruker]

Jeg kan ha det veldig hyggelig sammen med kollegaer, men likevel ønsker jeg ikke å være venner privat. Det er ikke fordi det er noe galt med kollegaer, men jeg ønsker å koble helt av jobb når jeg har fri. Kollegaer henger jeg med hver dag hele dagen, godt å treffe andre når man har fri. Så jeg svarer unnvikende til kollegaers initiativ. Kan liksom ikke si nei jeg vil ikke treffe deg på fritiden. Og det er sånt her som blir så komplisert, jeg orker ikke ha det komplisert og sette andres følelser foran mine hele tiden. Jeg er veldig forsiktig på å slippe andre innpå meg fordi jeg kan havne i en situasjon der jeg enten må avvise eller la meg overkjøre. Derfor avventer jeg et bekjentskap til jeg er helt sikker på at vedkommende respekterer grenser, er varsom og at vi har god kjemi. Så jeg vet at det blir hyggelig vennskap og ikke et problem. Det kommer nok av egne dårlige erfaringer. Men når det kommer til kollegaer så kan man liksom ikke avslutte vennskapet om man trenger det. Man fortsetter å treffes daglig så hvis problemer oppstår så kan det bli vanskelig. Hva med å se etter venner hjennom hobbyer?

Anonymkode: 77a95...30d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg kan ha det veldig hyggelig sammen med kollegaer, men likevel ønsker jeg ikke å være venner privat. Det er ikke fordi det er noe galt med kollegaer, men jeg ønsker å koble helt av jobb når jeg har fri. Kollegaer henger jeg med hver dag hele dagen, godt å treffe andre når man har fri. Så jeg svarer unnvikende til kollegaers initiativ. Kan liksom ikke si nei jeg vil ikke treffe deg på fritiden. Og det er sånt her som blir så komplisert, jeg orker ikke ha det komplisert og sette andres følelser foran mine hele tiden. Jeg er veldig forsiktig på å slippe andre innpå meg fordi jeg kan havne i en situasjon der jeg enten må avvise eller la meg overkjøre. Derfor avventer jeg et bekjentskap til jeg er helt sikker på at vedkommende respekterer grenser, er varsom og at vi har god kjemi. Så jeg vet at det blir hyggelig vennskap og ikke et problem. Det kommer nok av egne dårlige erfaringer. Men når det kommer til kollegaer så kan man liksom ikke avslutte vennskapet om man trenger det. Man fortsetter å treffes daglig så hvis problemer oppstår så kan det bli vanskelig. Hva med å se etter venner hjennom hobbyer?

Anonymkode: 77a95...30d

Men de bør holde opp med å si at det bare er å ta kontakt om man vil treffes, når de ikke mener det.

Anonymkode: 93b02...72d

[exictence]

AnonymBruker skrev (På 5.9.2023 den 19.38):

Jeg har det også sånn. Det er veldig sårende og tungt å leve med. 

Det som er like trist er når jeg ser at folk finner på sammen, men når jeg spør så får jeg svar om at de ikke er tid. 

Anonymkode: e516a...97d

Hva spør du om?

Hva med å finne en kveld du inviterer for et hyggelig jentebesøk hos deg hvor du lager litt enkel middag. Så sier du kveld og klokkeslett. 

Tror aldri jeg ikke har hatt besøk fordi alle har takket nei. Kan jo godt være. For noen ganger passer det ikke, men jeg har ikke tenkt over det som noe nederlag.

Inviter en uke i forveien er lurt. Så kan du be noen andre dersom noen sier nei.

[AnonymBruker]

Let etter venner og nye bekjentskaper andre steder enn på jobb.

Jeg er ikke på jobb for å få venner, og vil helst holde jobb og privatliv atskilt.

Har noen få venner jeg har blitt kjent med via jobb gjennom årene, men også de vennskapene har oppstått organisk. Gjerne at vi har jobbet ekstra tett sammen på prosjekter eller liknende, og bygget historikk sammen.

Å dra hjem på middag eller besøk hjem til en kollega er langt inn på det private, og gjør terskelen høy. Foreslå evt heller ting som å gå en tur til et kjent turpunkt, lavterskel ting.

Men vil virkelig anbefale deg å engasjere deg i andre ting utenom jobb. Finn aktiviteter, arenaer eller ting du kunne hatt lyst til å være med på, prøve ut, stille opp for.

Kanskje skal det arrangeres noe lokalt utover høsten? Festivaler eller liknende? Å stille som frivillig er både givende og en kjempegod måte å bli kjent med andre mennesker på.

Finnes det en turgruppe, turistforening, orienteringsklubb eller noe? Å gå tur sammen er fin aktivitet for å bli kjent med andre, en stresser ikke med hva en skal si.

Kor, filmklubb, politisk parti, dansekurs for voksne, strikketreff osv osv?

Nå på høsten starter mange ting opp på ny for sesongen, perfekt timing  spør deg gjerne rundt på jobb hva som finnes av lokale tilbud, og la det bli kjent at du har lyst til å engasjere deg i noe.

 

Anonymkode: 5cbc3...f73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men de bør holde opp med å si at det bare er å ta kontakt om man vil treffes, når de ikke mener det.

Anonymkode: 93b02...72d

Ja det burde man ikke si hvis man ikke mener det. Da kan det hende de mener det men bare er veldig travle, at det er derfor det ikke blir noe av.

Anonymkode: 77a95...30d