Er dette normale reaksjoner/følelser ved skilsmisse?

[AnonymBruker]

Er det normalt å føle en lettelse over å skilles? At man i utgangspunktet ikke har veldig mye negative følelser og tanker rundt det? Men heller lettelse og glede? 

Jeg mister huset vårt og kommer nok ikke inn på boligmarkedet med det første. Jeg har lav inntekt og er vi heldige får vi litt etter huset som selges som jeg skal sette inn på sparekonto til ek. Først ta en velfortjent ferie med barna. Har ikke vært på ferie på 10 år 🙄 Men jeg føler ikke at det er noe nederlag å måtte leie. Det er helt greit. 

Jeg gleder meg til å være alene med barna. Til å prioritere oss. Til å stå på egne ben. Til å ta egne valg. 

Jeg har ingen behov for en ny mann og ikke det jeg ser frem til. Men meg selv og mitt liv. 

Mannen tar det tungt. Gråter mye. Jeg føler at jeg har ofret så mye for oss, sagt tydelig hva jeg trenger. Jeg har jobbet hardt med meg selv. Mens han har prioritert jobb fremfor sin egen helse og oss. Jeg orker ikke å passe på et voksent menneske. Jeg orker ikke at mitt og barnas humør blir påvirket av hans humørsvingninger. Han går på jobb hver dag, så jeg tenker at han i utgangspunktet tar det greit. 

Jeg venter på at det skal komme en sorg. Jeg føler meg litt unormal som ikke har følt på det enda. Alt jeg føler og tenker er at nå blir livet bedre. Jeg føler ikke at jeg må snakke eller ventilere til andre. Noen tårer har det selvsagt vært, men overraskende få. Vi har vært sammen i 12 år. Gift i ett år. 

Er dette unormalt? Burde jeg forvente at jeg går helt ned i kjelleren med masse sorg og smerter? 

Anonymkode: 80cf4...e19

[AnonymBruker]

Jeg følte bare lettelse da jeg ble skilt. Jeg oppdaget at jeg plutselig begynte å synge i bilen mens jeg hørte musikk på radioen  Det var nesten som om jeg skvatt litt selv, for det kunne jeg ikke huske når jeg hadde gjort sist. Jeg gledet over å få mitt eget lille krypinn selv om jeg også leide den første tiden. Så nei, dette er slettes ikke unormalt når man har levd lenge og vært utholdende og lei. 

Anonymkode: 6f92e...5aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg følte bare lettelse da jeg ble skilt. Jeg oppdaget at jeg plutselig begynte å synge i bilen mens jeg hørte musikk på radioen  Det var nesten som om jeg skvatt litt selv, for det kunne jeg ikke huske når jeg hadde gjort sist. Jeg gledet over å få mitt eget lille krypinn selv om jeg også leide den første tiden. Så nei, dette er slettes ikke unormalt når man har levd lenge og vært utholdende og lei. 

Anonymkode: 6f92e...5aa

Det var litt godt å høre 🥰 

Det er nesten sånn at jeg tenker hva som er galt med meg og når kommer sorgen. Vil jeg takle å stå i det da? Og vil jeg da angre? Ser jeg ikke klart nå? 

Jeg smiler nå mer. Har lyst til mer. Føles ut som et tonn av vekter er fjernet fra skuldrene. Jeg har ikke noe behov for å se han eller snakke med han annet enn det praktiske. Jeg får ikke vonde følelser hvis jeg tenker på at han får seg en ny dame, da tenker jeg bare praktisk med tanke på barna og hvordan jeg ønsker å "ta imot" den nye dama, altså på en god måte og ønsker at han blir lykkerlig. Jeg ønsker han bare alt godt. ❤️

Ts

Anonymkode: 80cf4...e19

[Ulla Ullsokk]

Det betyr vel bare at du har gjort det riktig! Lykke til!😊

[Gjest WhisperingWind]

Følte kun lettelse da Ex flyttet ut. Sov som en stein og gikk på lykkerus. 
 

Tenkte ikke på å finne noen og har lagt planer for fremtiden. Møtte en fyr da og nyter tiden med han. Om det blir oss for alltid vet jeg ikke, men nyter nuet. Å være fri og forelsket og bestemme de neste kapitlene av livet mitt på mine premisser😁

Viser vel bare at exen ikke var den rette og det er jo en ærlig følelse.

[AnonymBruker]

Jepp, kun lettelse her og. Over at jeg kunne få en ny start, at jeg kunne leve igjen. Familie og venner kommenterte at jeg endelig var meg selv igjen.

Anonymkode: c21da...a33

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det normalt å føle en lettelse over å skilles? At man i utgangspunktet ikke har veldig mye negative følelser og tanker rundt det? Men heller lettelse og glede? 

Jeg mister huset vårt og kommer nok ikke inn på boligmarkedet med det første. Jeg har lav inntekt og er vi heldige får vi litt etter huset som selges som jeg skal sette inn på sparekonto til ek. Først ta en velfortjent ferie med barna. Har ikke vært på ferie på 10 år 🙄 Men jeg føler ikke at det er noe nederlag å måtte leie. Det er helt greit. 

Jeg gleder meg til å være alene med barna. Til å prioritere oss. Til å stå på egne ben. Til å ta egne valg. 

Jeg har ingen behov for en ny mann og ikke det jeg ser frem til. Men meg selv og mitt liv. 

Mannen tar det tungt. Gråter mye. Jeg føler at jeg har ofret så mye for oss, sagt tydelig hva jeg trenger. Jeg har jobbet hardt med meg selv. Mens han har prioritert jobb fremfor sin egen helse og oss. Jeg orker ikke å passe på et voksent menneske. Jeg orker ikke at mitt og barnas humør blir påvirket av hans humørsvingninger. Han går på jobb hver dag, så jeg tenker at han i utgangspunktet tar det greit. 

Jeg venter på at det skal komme en sorg. Jeg føler meg litt unormal som ikke har følt på det enda. Alt jeg føler og tenker er at nå blir livet bedre. Jeg føler ikke at jeg må snakke eller ventilere til andre. Noen tårer har det selvsagt vært, men overraskende få. Vi har vært sammen i 12 år. Gift i ett år. 

Er dette unormalt? Burde jeg forvente at jeg går helt ned i kjelleren med masse sorg og smerter? 

Anonymkode: 80cf4...e19

Det er ikke unormalt. Du har sikkert blitt ferdig med han emosjonelt for lenge siden. Bra for deg. 

[AnonymBruker]

Jeg var glad og lettet jeg også. Flyttet ut med tre barn og leide bolig. Det var fantastisk. Aldri hatt sorg over dette. Er glad jeg bor alene med barna, og kvitt bryderiet med barnefar.

Anonymkode: 6bf74...943

[exictence]

Jeg følte og på glede, lettelse og befrielse.

Jeg var gift nesten dobbelt så lenge som dere var sammen. Tror det er grunnen til at ettersom tiden gikk følte jeg også på en tung sorg og uro/frykt innimellom. Jeg vet ikke helt hvorfor.

[AnonymBruker]

Takk for svar ❤️

Det er nok riktig, at dette er det riktige for meg. Jeg har nok slitt meg fysisk og mentalt ut i alle disse årene. 

Er det noen som fikk sorg reaksjon på et senere tidspunkt? At det var en lettelse i starten for så å bli tøft eller at man angret? 

Ts

Anonymkode: 80cf4...e19

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Takk for svar ❤️

Det er nok riktig, at dette er det riktige for meg. Jeg har nok slitt meg fysisk og mentalt ut i alle disse årene. 

Er det noen som fikk sorg reaksjon på et senere tidspunkt? At det var en lettelse i starten for så å bli tøft eller at man angret? 

Ts

Anonymkode: 80cf4...e19

Ikke enda. Tviler på det skjer 🫣🤭

[AnonymBruker]

Skulle ønske eksmannen min hadde reagert som deg. Ifølge ham selv hadde han planlagt bruddet i 2 år, så da skulle man jo tro han var emosjonelt klar for å bli singel 🤷‍♀️

Anonymkode: c84e8...ccc

[AnonymBruker]

Jeg følte også en lykke etter bruddet. Vemod, ja, men ikke sorg. 

Det var fordi jeg hadde brukt 1 år på å gjøre meg klar og koble meg fra eksen. Så derfor lettelse når bruddet skjedde.

Er snart 1 år siden, er fortsatt så glad og lykkelig. 

Anonymkode: 7e7ae...369

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (5 timer siden):

Ikke enda. Tviler på det skjer 🫣🤭

Så bra ❤️ Håper det ikke kommer. 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg følte også en lykke etter bruddet. Vemod, ja, men ikke sorg. 

Det var fordi jeg hadde brukt 1 år på å gjøre meg klar og koble meg fra eksen. Så derfor lettelse når bruddet skjedde.

Er snart 1 år siden, er fortsatt så glad og lykkelig. 

Anonymkode: 7e7ae...369

Jeg har liksom ikke brukt tid på å gjøre det slutt før jeg gjorde det, men vært i tvil lenge. Siste dråpen kom vel en helg da det ble tydelig at dette går ikke mer, jeg orker ikke mer og har det ikke godt i forholdet. Jeg dro natt til mandagen bort og det var en lettelse. Da senket jeg for første gang skuldrene ordentlig og visste at nå er det over. 

Ts

Anonymkode: 80cf4...e19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Skulle ønske eksmannen min hadde reagert som deg. Ifølge ham selv hadde han planlagt bruddet i 2 år, så da skulle man jo tro han var emosjonelt klar for å bli singel 🤷‍♀️

Anonymkode: c84e8...ccc

Hva skjedde? Lagde han et helvette for deg? ❤️

Ts

Anonymkode: 80cf4...e19

[AnonymBruker]

Jeg følte også bare lettelse og glede da jeg endelig tok avgjørelsen om å gå. Hva man føler har sikkert en del å gjøre med omstendighetene rundt. Hvis man av diverse årsaker må la en bra mann gå, så vil man sikkert føle på en del tristhet. Min eks ble en egoistisk drittsekk etter vi fikk barn. Jeg prøvde lenge å få det til å fungere, strakk meg langt og skrøt av hans små museskritt i riktig retning. De museskrittene ble aldri større og ofte gikk de i revers. Da jeg følte at jeg hadde prøvd absolutt alt fra min side, og følelsene samtidig var helt borte, så føltes det jo som en veldig riktig avgjørelse. 

Anonymkode: 766a5...0a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg følte også bare lettelse og glede da jeg endelig tok avgjørelsen om å gå. Hva man føler har sikkert en del å gjøre med omstendighetene rundt. Hvis man av diverse årsaker må la en bra mann gå, så vil man sikkert føle på en del tristhet. Min eks ble en egoistisk drittsekk etter vi fikk barn. Jeg prøvde lenge å få det til å fungere, strakk meg langt og skrøt av hans små museskritt i riktig retning. De museskrittene ble aldri større og ofte gikk de i revers. Da jeg følte at jeg hadde prøvd absolutt alt fra min side, og følelsene samtidig var helt borte, så føltes det jo som en veldig riktig avgjørelse. 

Anonymkode: 766a5...0a5

Det tror jeg du har rett i. ❤️

Han her er ikke direkte en drittsekk, men vi bare fungerer ikke sammen og han har for store problemer.

Vi fant hverandre igjen, men så gikk alt skeis og da skjønte jeg vel at dette ikke går mer og uansett hva jeg gjør eller hvordan vi har det, så vil hans problemer være for store til at vi kan ha det godt over tid. Og når han ikke ønsker å søke profesjonell hjelp er det lite jeg kan gjøre. 

Ts

Anonymkode: 80cf4...e19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hva skjedde? Lagde han et helvette for deg? ❤️

Ts

Anonymkode: 80cf4...e19

Det var mye opp og ned og fram og tilbake. Han var veldig sint rett etter bruddet så jeg skaffet ham terapi. Så ville han være bestevenner. Så var han litt sjalu og betatt, men han prøvde ikke å bli sammen igjen, bare å styre meg. Husker vi var på samme fest og da gikk han rundt og snakket som om vi var sammen. Jeg syntes det var ekkelt, jeg hadde jo lidd mye pga han ikke ville ha meg...masse skjedde men vi gikk begge videre etterhvert. 

Anonymkode: c84e8...ccc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det var mye opp og ned og fram og tilbake. Han var veldig sint rett etter bruddet så jeg skaffet ham terapi. Så ville han være bestevenner. Så var han litt sjalu og betatt, men han prøvde ikke å bli sammen igjen, bare å styre meg. Husker vi var på samme fest og da gikk han rundt og snakket som om vi var sammen. Jeg syntes det var ekkelt, jeg hadde jo lidd mye pga han ikke ville ha meg...masse skjedde men vi gikk begge videre etterhvert. 

Anonymkode: c84e8...ccc

Ingen grei situasjon for noen 💔 nesten så han ønsker noe av deg, men ikke alt. Er det slutt så er det slutt. 

Ts

Anonymkode: 80cf4...e19

[AnonymBruker]

Jeg følte lettelse og glede over å bare ha meg selv og barna å ta vare på, og over å slippe dårlig stemning hver dag.

Jeg elsker fortsatt eksen to år etter bruddet. Jeg gikk fordi jeg ikke følt meg sett, ikke fikk den omsorgen jeg trengte, fordi han ikke tok hensyn til meg. De siste to årene av forholdet så følte jeg på på at han bare sammen med meg fordi det var praktisk, ikke fordi han elsket meg.

så jeg sørget enormt mye i årene før jeg gikk, men jeg elsker han fortsatt og kan fortsatt føle på vemod over at han ikke elsker meg. Jeg syns det er vondt hver gang vi møtes. Det første året var jeg mest sint på han, og var glad så lenge jeg slapp å se han. Så det har kommet litt gradvis disse følelsene.

Anonymkode: 5ca13...3cd