Dårlig fysisk hese = mentalt redusert

[AnonymBruker]

Hvorfor er det sånn? Jeg opplever det veldig med min mor nå. Hun er 65 år og har slitt med mange kroniske sykdommer i flere år, som nå har forverret seg kraftig. Samtidig har  den mentale kapasiteten hennes blitt veldig redusert, og jeg ser egentlig ikke hvorfor dette skulle ha en direkte sammenheng? Det er som om hun for det meste tenker på og snakker om sykdom, og mister interesse og kapasitet for å engasjere seg i og huske og oppfatte det andre sier. Min mormor fikk Alzheimer i sine eldre år, så jeg bekymrer meg litt for at det kan være begynnelsen på det. Er det en sammenheng her som jeg ikke oppfatter? Hun har to autoimmune sykdommer.

Anonymkode: 7d220...63c

[AnonymBruker]

Det er veldig utmattende å ha fysisk vondt/fysiske påkjenninger. Det psykiske og fysiske henger sammen. Jeg har en fysisk sykdom som gir mye smerter, uansett hvor obs jeg er på dette, så kjenner jeg det på psyken. Hele meg blir sliten. 

Anonymkode: f5203...54a

[Gjest ti10]

Man blir vel engasjert i det man kjenner seg igjen i og kan relatere til selv. Og at eldre blir selvopptatte og opptatte av sykdom, er ikke noe nytt. 

På en måte kan man jo forstå det, for hvis man selv sliter med sterke smerter eller har en sykdom (eller flere) som begrenser en sterkt, er det kanskje ikke så rart at man ikke evner å interessere seg for samfunnsdebatten eller hvor lykkelige andre er, fordi det blir en så sterkt kontrast til eget liv.

Man kan jo bare prøve å engasjere dem i mer positive ting, men det er kanskje sjelden det nytter.

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig å bli mentalt svekket når man har vært syk i lang tid. Å være veldig syk over tid er en enorm psykisk belastning, og etterhvert vil det påvirke kognitiv funksjon også. Å bare tenke/snakke sykdom er selvsagt ikke sunt, men for mange blir det alt man "har". 

 

Anonymkode: a1388...1f5