Forelska i min bestevenn.

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg kvinne 33 år er forelska i min venn 33  år. 

Vi har kjent hverandre siden videregående, og jeg har siden da vært forelska i han.

Jeg har aldri sagt til han hva jeg føler når vi er venner, og jeg vil ikke gjøre det rart. 

Men i det siste har jeg tenkt....Jeg kommer til å bli så lei meg/knust om han finner en annen kvinne han vil dele livet sitt med. Jeg kan ikke sitte å vente på at det skal skje. 

Hvordan kan jeg gå fra å være venn til å bli noe mer? 

Anonymkode: 8fa0b...d53

[AnonymBruker]

Si det som det er. Enten tåler han det, eller så tåler han det ikke. Da vet du i alle fall hva han selv føler. 

Anonymkode: 465d2...b05

[Gjest tidsfordriv2023]

Ikke si det rett ut. Gjør du det og det feiler så ender du kanskje opp uten bestevenn. Prøv heller å legge an på han og se hvordan han reagerer. 

[Mt3]

Så sant han nå er singel så kan du trygt si til han at du har sterkere følelser enn kun vennskap, menn takler slikt langt bedre enn damer. Såklart vil det føles litt kleint til å begynne med om han ikke skulle føle det samme, men det vil være fullt mulig å fortsette vennskapet om du ønsker det. Det vil være langt verre å leve ett helt liv i usikkerhet om det kunne blitt dere to.

[AnonymBruker]

tidsfordriv2023 skrev (2 timer siden):

Ikke si det rett ut. Gjør du det og det feiler så ender du kanskje opp uten bestevenn. Prøv heller å legge an på han og se hvordan han reagerer. 

Enig i dette. Jeg sa det rett ut, etter råd her inne, og han fikk panikk. Siden har det ikke vært det samme mellom oss. Det som var et fantastisk vennskap gikk i knus på 5 sekunder. Jeg angrer som en hund på at jeg ikke la an på han i stedet. 

Anonymkode: 9defb...a6e

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (3 timer siden):

Så sant han nå er singel så kan du trygt si til han at du har sterkere følelser enn kun vennskap, menn takler slikt langt bedre enn damer. Såklart vil det føles litt kleint til å begynne med om han ikke skulle føle det samme, men det vil være fullt mulig å fortsette vennskapet om du ønsker det. Det vil være langt verre å leve ett helt liv i usikkerhet om det kunne blitt dere to.

Enig. Er han faktisk en god venn så tåler han det, uansett om han føler det samme eller ikke.

Anonymkode: 1b1f9...913

[AnonymBruker]

Det er mye bedre å legge an på han, og å bli avvist, enn å bli sjalu på kjæresten hans i fremtiden. 

Anonymkode: 3024f...652

[AnonymBruker]

Har han hatt flørter eller kjærester på alle disse årene, og hvordan har det føltes for deg?

Kan det hende at han også sitter fast i det samme som deg? 

Anonymkode: 5ece4...fb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har han hatt flørter eller kjærester på alle disse årene, og hvordan har det føltes for deg?

Kan det hende at han også sitter fast i det samme som deg? 

Anonymkode: 5ece4...fb4

TS Her.

I alle disse årene jeg har kjent han har han aldri introdusert vennegjengen for en kjæreste, eller sett han flørte med noen. Så jeg har aldri måtte ha følt på hvordan det føles. 

 

Anonymkode: 8fa0b...d53

[Ryzorman]

Dette kan være 3 veier:

1. Han kan han gjensidige følelser som deg, og er som deg å tør ikke å gå fram med det.
2. Han er veldig glad i deg som venn, og vil beholde vennskapet
3. Vennskapet blir aldri som før, med tanke på hvor kleint ting kan gå..

Opp til deg om du vil ødelegge vennskapet, eller prøve å få et ja.

[AnonymBruker]

Hun er forelska i lærer'n ooo-oooh men ikke i meeeeg

Anonymkode: f7a48...b8e

[Bombasi]

Ikke si det direkte. Det kan fort skremme en stakkars mann hvis tanken om det er fjernt for han.

Du burde bjude på litt av deg selv for å sjekke responsen. Prøv å vær litt flørtete, vær litt mer lettkledd og vis mer hud, og gjerne kom nærmere han. Sitt nært, dull litt med han, ta litt på han innimellom og gi han din fulle oppmerksomhet. Og så gi det tid. Dette er ikke gjort på en kveld, liksom. Jeg garanterer deg at han kommer til å "vurdere" deg hvis du klarer å få fram en mer intim og sensuell stemning. 

For øvrig tenker jeg at sjansen er stor for at han allerede har vurdert deg, så alt du trenger å gjøre er å "vekke" dette.

Endret 5. september 2023 av Bombasi

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hei.

Jeg kvinne 33 år er forelska i min venn 33  år. 

Vi har kjent hverandre siden videregående, og jeg har siden da vært forelska i han.

Jeg har aldri sagt til han hva jeg føler når vi er venner, og jeg vil ikke gjøre det rart. 

Men i det siste har jeg tenkt....Jeg kommer til å bli så lei meg/knust om han finner en annen kvinne han vil dele livet sitt med. Jeg kan ikke sitte å vente på at det skal skje. 

Hvordan kan jeg gå fra å være venn til å bli noe mer? 

Anonymkode: 8fa0b...d53

Dette kan ikke stemme. Har lest i mange tråder at slikt ikke forekommer.

Nei, bare prøv deg på han. Du kommer angre hvis du ikke gjør det. Men du kan miste enn venn.

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (20 minutter siden):

Ikke si det direkte. Det kan fort skremme en stakkars mann hvis tanken om det er fjernt for han.

Du burde bjude på litt av deg selv for å sjekke responsen. Prøv å vær litt flørtete, vær litt mer lettkledd og vis mer hud, og gjerne kom nærmere han. Sitt nært, dull litt med han, ta litt på han innimellom og gi han din fulle oppmerksomhet. Og så gi det tid. Dette er ikke gjort på en kveld, liksom. Jeg garanterer deg at han kommer til å "vurdere" deg hvis du klarer å få fram en mer intim og sensuell stemning. 

For øvrig tenker jeg at sjansen er stor for at han allerede har vurdert deg, så alt du trenger å gjøre er å "vekke" dette.

Åh. Noen burde fortalt meg dette, så hadde jeg kanskje ikke lyttet til det motsatte rådet jeg fikk her inne om å bare si det rett ut. Alt gikk til hel…. da, og jeg savner han så!

Anonymkode: 9defb...a6e

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Åh. Noen burde fortalt meg dette, så hadde jeg kanskje ikke lyttet til det motsatte rådet jeg fikk her inne om å bare si det rett ut. Alt gikk til hel…. da, og jeg savner han så!

Anonymkode: 9defb...a6e

Så trist, da  Det er et kjent fenomèn at en mann raskt kan få tidenes skrumptiss og løpe sin vei hvis seriøsiteten kommer for brått på. Så å slippe en kjærlighetsbombe burde unngåes. Særlig om man er nære venner over lang tid.

Menn er egentlig enkelt skrudd sammen. Er du for brå så er sjansen for at han blir vettskremt stor. Men lokker du han sakte inn i din verden så blir han fort og lett slukt. Greia med sistnevnte er at han må liksom "finne ut av det" selv først, så du må være tålmodig. Friendzonen må få tid på seg til å brytes opp. Og så bruker du tiden på å komme fysisk og følelsesmessig nærmere og nærmere han, helt til du føler du er trygg på å ta et mer seriøst initiativ. Hvis han overhodet ikke hadde intime tanker om deg så kan han bli nysgjerrig og få tankene om du bare viser dine sensuelle og intime sider ved deg først. Og klarer du å "vekke" han på denne måten så er han solgt. Han er din. Er du heldig kan dette skje rimelig raskt. 

Men om responsen mot din sensualitet og intimitet forblir negativ, altså at du føler deg avslått og stanger mot en mur, så kan likevel ikke dette "uskyldige" fremstøtet ditt avsløres som en kjærlighetserklæring, og sådan kan du gi deg og beholde vennskapet som normalt videre.
Du har iallfall prøvd, og ikke tapt noe på veien.

Så hvis du unngår å bruke ord, men heller satser på handling, så er sjansen større for at du lykkes og du er gardert mot det du frykter mest, altså at vennskapet skal ryke fordi han ikke var interessert.

Endret 6. september 2023 av Bombasi

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (2 timer siden):

Dette kan ikke stemme. Har lest i mange tråder at slikt ikke forekommer.

Nei, jammen har du rett i det! Man kan ikke være forelsket i vennene sine av motsatt kjønn, det er jo helt utenkelig ifølge KG-logikken.. Det er kun vennskap, og de som tror man kan forelske seg i vennene sine, er noen sjalue troll som bør gå tilbake til steinhula si..

Fra noe frustrert sarkasme til mer seriøst. Dette er dessverre "ulempen" ved å være venn med noen av motsatt kjønn, det er stor fare for at enten den ene eller den andre forelsker seg. Så da må du bare velge. Satse på vennskapet, eller satse på kjærlighet? Skummelt å kunne miste en venn, men også skummelt å være venner i 50 år, og så viser det seg at begge har vært vilt forelska i alle disse årene uten at noen turte ta initiativ...

 

Anonymkode: 49f1e...316

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (9 timer siden):

Så trist, da  Det er et kjent fenomèn at en mann raskt kan få tidenes skrumptiss og løpe sin vei hvis seriøsiteten kommer for brått på. Så å slippe en kjærlighetsbombe burde unngåes. Særlig om man er nære venner over lang tid.

Menn er egentlig enkelt skrudd sammen. Er du for brå så er sjansen for at han blir vettskremt stor. Men lokker du han sakte inn i din verden så blir han fort og lett slukt. Greia med sistnevnte er at han må liksom "finne ut av det" selv først, så du må være tålmodig. Friendzonen må få tid på seg til å brytes opp. Hvis han overhodet ikke hadde intime tanker om deg så kan han bli nysgjerrig og få tankene om du bare viser dine sensuelle og intime sider ved deg først. Og klarer du å "vekke" han på denne måten så er han solgt. Han er din. Og er du heldig kan dette skje rimelig raskt.

Men om responsen mot din sensualitet og intimitet forblir negativ, altså at du føler deg avslått og stanger mot en mur, så kan likevel ikke dette "uskyldige" fremstøtet ditt avsløres som en kjærlighetserklæring, og sådan kan du gi deg og beholde vennskapet som normalt videre.
Du har iallfall prøvd, og ikke tapt noe på veien.

Så hvis du unngår å bruke ord, men heller satser på handling, så er sjansen større for at du lykkes og du er gardert mot det du frykter mest, altså at vennskapet skal ryke fordi han ikke var interessert.

Takk for fint innspill. Ikke meningen å kuppe tråden til ts, men la meg stå som et eksempel på hva som kan gå galt hvis du tar det direkte med ham.

Du virker klok, bombasi. Kan feilen min rettes opp tror du? Og isåfall hvordan?

Anonymkode: 9defb...a6e

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for fint innspill. Ikke meningen å kuppe tråden til ts, men la meg stå som et eksempel på hva som kan gå galt hvis du tar det direkte med ham.

Du virker klok, bombasi. Kan feilen min rettes opp tror du? Og isåfall hvordan?

Anonymkode: 9defb...a6e

Oy, takk  

Vanskelig å si siden jeg ikke vet tidshorisonten og hva som har skjedd.

Men ja, jeg tror sjansene er gode for at dette kan rettes opp. Om ikke helt, så mye av det. Av den enkle grunn fordi du som gammel venn er betydningsfull for han, og det har sin verdi. 

Husk at initiativet for å rette opp dette ligger hos deg. Ikke han. Og du må bruke initiativet til å minne han på det dere hadde, samt vinne tilbake "tilliten" hans igjen. Det er enklere sagt enn gjort, men jeg tenker oppskriften er å ufarliggjøre, av-seriøsisere og normalisere situasjonen. 

Ta avstand til kjærlighetserklæringen, ikke ha et behov for å prate ut og lat som ingenting har skjedd. 

Ofte er det ikke kjærlighetserklæringen i seg selv som er problemet, men det skumle og ufrivillige presset om å dele følelser, åpne seg, prate ut og forsvare sine manglende følelser. Menn er ikke glad i dette, og særlig ikke når det er "unødvendig". Dette kan alene være hovedgrunnen til at han har trukket seg unna, og ikke nødvendigvis frykten for følelsene dine, som mange tror. Han er redd det, og ikke deg.

Du må tåle avvisninger på veien, samtidig som du er tålmodig og tar initiativ. Balansen mellom for lite og mas er dog et dilemma du må kjenne på. Du må ikke være for passiv med å gi han for mye space for da vokser avstanden og spenningen mellom dere, og det blir vanskeligere å rette ting opp. Samtidig som du ikke må være for masete igjen. Men initiativene dine må holde dere "varme"/nære.

Unngå sterke ord, og sats mer på handling. "Jeg savner deg" og "jeg er glad i deg" må du unngå, for det er for seriøst. Bruk initiativ gjennom handling og sjekk respons, du merker fort om det du gjør fungerer eller ikke. Tilpass deg underveis.

Husk for øvrig at du har ingenting å tape nå. Du mistet han ved kjærlighetserklæringen, så du har alt å vinne på å initiativene dine herifra og videre. 

Og lykkes du ikke så kan du iallfall gå inn i framtiden med å vite at du prøvde og at det ikke var deg ting stod på. Det i seg selv er en mager trøst hvis du ikke lykkes.

Lykke til! 🧡

Endret 6. september 2023 av Bombasi

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (På 6.9.2023 den 9.47):

Oy, takk  

Vanskelig å si siden jeg ikke vet tidshorisonten og hva som har skjedd.

Men ja, jeg tror sjansene er gode for at dette kan rettes opp. Om ikke helt, så mye av det. Av den enkle grunn fordi du som gammel venn er betydningsfull for han, og det har sin verdi. 

Husk at initiativet for å rette opp dette ligger hos deg. Ikke han. Og du må bruke initiativet til å minne han på det dere hadde, samt vinne tilbake "tilliten" hans igjen. Det er enklere sagt enn gjort, men jeg tenker oppskriften er å ufarliggjøre, av-seriøsisere og normalisere situasjonen. 

Ta avstand til kjærlighetserklæringen, ikke ha et behov for å prate ut og lat som ingenting har skjedd. 

Ofte er det ikke kjærlighetserklæringen i seg selv som er problemet, men det skumle og ufrivillige presset om å dele følelser, åpne seg, prate ut og forsvare sine manglende følelser. Menn er ikke glad i dette, og særlig ikke når det er "unødvendig". Dette kan alene være hovedgrunnen til at han har trukket seg unna, og ikke nødvendigvis frykten for følelsene dine, som mange tror. Han er redd det, og ikke deg.

Du må tåle avvisninger på veien, samtidig som du er tålmodig og tar initiativ. Balansen mellom for lite og mas er dog et dilemma du må kjenne på. Du må ikke være for passiv med å gi han for mye space for da vokser avstanden og spenningen mellom dere, og det blir vanskeligere å rette ting opp. Samtidig som du ikke må være for masete igjen. Men initiativene dine må holde dere "varme"/nære.

Unngå sterke ord, og sats mer på handling. "Jeg savner deg" og "jeg er glad i deg" må du unngå, for det er for seriøst. Bruk initiativ gjennom handling og sjekk respons, du merker fort om det du gjør fungerer eller ikke. Tilpass deg underveis.

Husk for øvrig at du har ingenting å tape nå. Du mistet han ved kjærlighetserklæringen, så du har alt å vinne på å initiativene dine herifra og videre. 

Og lykkes du ikke så kan du iallfall gå inn i framtiden med å vite at du prøvde og at det ikke var deg ting stod på. Det i seg selv er en mager trøst hvis du ikke lykkes.

Lykke til! 🧡

Takk igjen. Jeg tok mot til meg, og i går sendte jeg han en casual melding. Et enkelt spørsmål om noe vi hadde felles.. Jeg vet han har sett den, men han har ikke svart på det jeg spurte om. 😢

Anonymkode: 9defb...a6e

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Takk igjen. Jeg tok mot til meg, og i går sendte jeg han en casual melding. Et enkelt spørsmål om noe vi hadde felles.. Jeg vet han har sett den, men han har ikke svart på det jeg spurte om. 😢

Anonymkode: 9defb...a6e

Bra gjort. Kanskje svarer han etterhvert. 

Men at han har sett meldingen og ikke svaret deg høres ut som furterte ghosting. Barnslig av han. 

Bare gi han tid til å summe seg litt. Kanskje går det opp et lys for han etter en stund. 

Forresten, er det lenge siden du kom med kjærlighetserklæringen, og hvor taust har det vært mellom dere siden?