Skuffet - også over meg selv. Vennskap

[AnonymBruker]

Det med relasjoner.. 

Har ei venninne som er superspill. Støttende og alltid tilgjengelig. Kan snakke med henne om alt, og hun deler masse med meg. 
Problemet er at vi nå er blitt kollegaer.. hun snakker rundt på jobb om fortrolige samtaler vi har hatt, og prøver sette meg i dårlig lys. For å fremheve seg selv foran de andre. 
Dette vet jeg da jeg har blitt gjenfortalt ting av andre. 
Jeg har konfrontert henne en gang med det, men hun vrir og lyver seg ut av det. 
Hun er veldig manipulerende og hun er så overbevisende at en nesten begynner å tvile på seg selv. 
Før snakket vi flere ganger i uka.. men etter jeg fant ut dette har jeg bare sluttet å ta kontakt. Når hun ringer meg snakkes vi og jeg ser mer og mer at hun prøver å sette andre i dårlig lys, da må jeg være meget forsiktig hva jeg sier. 
Da kan hun fort vinkle det til at «jeg sa» 

Er så skuffet.. vi er voksne og hun mye eldre. Snart 60… så jeg føler virkelig sorg over å ha mistet en god venn. 
Jeg kan ikke ha et slikt vennskap. Det vil skade meg i lengden. 
Vet ikke hva jeg vil med innlegget, men er så skuffet. 
også skuffet over meg selv hvor naiv og lettlurt jeg har vært 

Anonymkode: 05c90...6ce

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 05c90...6ce

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: 05c90...6ce

[AnonymBruker]

Forstår dette er vanskelig!

Dessverre er det en del slike folk, de er vennlige og "snille" så lenge de selv har nytte av det, og så snur de rundt om de tror de har mer nytte av det. Har hun tilfeldigvis dratt nytte av vennskapet deres for å få jobben?

Uansett, siden det hun gjør på jobb nå går utover arbeidsmiljøet, og andre kollegaer har fortalt deg at hun baktaler deg, så ville jeg tatt det opp med leder så fort som mulig. Der ville jeg vært helt ærlig, at du har sett på henne som en svært nær venninne, og at det å ta opp dette derfor er svært vanskelig for deg, men at du føler du må siden hennes væremåte nå er i ferd med å skape et negativt arbeidsmiljø, og at hun baktaler både deg og andre, at du er bekymret for hva som skjer fremover om hun får ture frem som hun nå gjør, og så bedt leder ta tak i det. Jeg ville vist til at flere kollegaer har kommet til deg og fortalt hvordan hun holder på også.

I sine handlinger har hun vist at hun ikke egentlig er din venn. Så å fase henne ut av livet ditt, det er et lite tap. Du har en venn mindre, men den du taper nå er ikke din venn, så ditt liv blir bedre uten henne.

Det å miste en venn du har stolt på og satt pris på, det er en sorgprosess på linje med en del andre sorger. Men jeg tror det for din del er viktig å akseptere den hun nå viser at hun er - og det er en person du virkelig ikke ønsker å ha som din venn, for hun er falsk, manipulerende, hun er negativ, hun forsøker bevisst å tråkke på andre (ikke bare deg, som du har merket).

Jeg hadde en venninne som på flere måter var litt lik. Vi hadde vært nærmeste venninner i flere år. Så snudde hun helt om, baktalte meg til andre, både privat og profesjonelt. Det var forferdelig vondt, for jeg hadde ikke gjort noe mot henne, tvert om hadde jeg støttet henne enormt gjennom noe, som hun uten hjelp ikke hadde kommet seg gjennom. Det var etter det at hun snudde helt om. Til å begynne med følte jeg at det måtte være noe feil med meg, men jeg visste jo at jeg ikke hadde gjort noe mot henne. Tilfeldigheter ville at jeg en stund senere fikk vite at akkurat det samme hadde hun gjort med flere nære venninner før. Også venninner hun hadde hatt i 20+ år, samme mønster der, de var kjempenære og gode venninner en dag, og så ville hun ikke ha noe med dem å gjøre neste dag, ingen forklaring, ingen konflikter på forhånd, hun hadde baktalt dem i ettertid med ting som åpenbart ikke stemte. Det var en lettelse å høre, og selv om tapet av det som, så lenge det varte, hadde vært et veldig fint vennskap, så var det en lettelse også å slippe å ha noe med en person som viser seg å kunne være så ustabil, som jeg måtte innse at jeg aldri mer kunne stole på. Jeg fant det lettere om jeg på ene siden aksepterte alt det gode som hadde vært og sorgen over det, og på den andre siden også aksepterte at hun var en så ustabil person at hun ikke lenger kunne stoles på, og derfor var bra var ute av mitt liv. Jeg har mine tanker om hvorfor hun har blitt slik, og det virker som om hun kutter nære venner etter at hun har trengt støtte av dem - hun takler rett og slett ikke å vite at andre har sett henne så sårbar, og det igjen er jeg ganske sikker på stammer fra hennes barndom. Det gir henne likevel ingen rett til å behandle andre dårlig. På samme måten tror jeg du bør prøve å se på din tidligere venninne nå.

Og du, du har ikke nødvendigvis vært naiv eller lettlurt. Slike personer har en tendens til å virke veldig oppriktige, og de kan holde det gående i flere år så lenge de føler de har nytte av det selv. I det de føler at de kan ha mer nytte av å baktale deg, da kommer disse dypere sidene i dem frem, som de ellers skjuler.

Fas henne helt ut av livet ditt privat. Og snakk med leder om hvordan hun er i ferd med å ødelegge arbeidsmiljøet med baktalelser av andre, ikke bare deg, men også av andre.

Og privat - skaff deg et større nettverk, start nye hobbyer, skap mer innhold i eget liv. Da vil du etterhvert også få nye og mer oppriktige venner.

 

Anonymkode: 06c81...58c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.9.2023 den 20.29):

Forstår dette er vanskelig!

Dessverre er det en del slike folk, de er vennlige og "snille" så lenge de selv har nytte av det, og så snur de rundt om de tror de har mer nytte av det. Har hun tilfeldigvis dratt nytte av vennskapet deres for å få jobben?

Uansett, siden det hun gjør på jobb nå går utover arbeidsmiljøet, og andre kollegaer har fortalt deg at hun baktaler deg, så ville jeg tatt det opp med leder så fort som mulig. Der ville jeg vært helt ærlig, at du har sett på henne som en svært nær venninne, og at det å ta opp dette derfor er svært vanskelig for deg, men at du føler du må siden hennes væremåte nå er i ferd med å skape et negativt arbeidsmiljø, og at hun baktaler både deg og andre, at du er bekymret for hva som skjer fremover om hun får ture frem som hun nå gjør, og så bedt leder ta tak i det. Jeg ville vist til at flere kollegaer har kommet til deg og fortalt hvordan hun holder på også.

I sine handlinger har hun vist at hun ikke egentlig er din venn. Så å fase henne ut av livet ditt, det er et lite tap. Du har en venn mindre, men den du taper nå er ikke din venn, så ditt liv blir bedre uten henne.

Det å miste en venn du har stolt på og satt pris på, det er en sorgprosess på linje med en del andre sorger. Men jeg tror det for din del er viktig å akseptere den hun nå viser at hun er - og det er en person du virkelig ikke ønsker å ha som din venn, for hun er falsk, manipulerende, hun er negativ, hun forsøker bevisst å tråkke på andre (ikke bare deg, som du har merket).

Jeg hadde en venninne som på flere måter var litt lik. Vi hadde vært nærmeste venninner i flere år. Så snudde hun helt om, baktalte meg til andre, både privat og profesjonelt. Det var forferdelig vondt, for jeg hadde ikke gjort noe mot henne, tvert om hadde jeg støttet henne enormt gjennom noe, som hun uten hjelp ikke hadde kommet seg gjennom. Det var etter det at hun snudde helt om. Til å begynne med følte jeg at det måtte være noe feil med meg, men jeg visste jo at jeg ikke hadde gjort noe mot henne. Tilfeldigheter ville at jeg en stund senere fikk vite at akkurat det samme hadde hun gjort med flere nære venninner før. Også venninner hun hadde hatt i 20+ år, samme mønster der, de var kjempenære og gode venninner en dag, og så ville hun ikke ha noe med dem å gjøre neste dag, ingen forklaring, ingen konflikter på forhånd, hun hadde baktalt dem i ettertid med ting som åpenbart ikke stemte. Det var en lettelse å høre, og selv om tapet av det som, så lenge det varte, hadde vært et veldig fint vennskap, så var det en lettelse også å slippe å ha noe med en person som viser seg å kunne være så ustabil, som jeg måtte innse at jeg aldri mer kunne stole på. Jeg fant det lettere om jeg på ene siden aksepterte alt det gode som hadde vært og sorgen over det, og på den andre siden også aksepterte at hun var en så ustabil person at hun ikke lenger kunne stoles på, og derfor var bra var ute av mitt liv. Jeg har mine tanker om hvorfor hun har blitt slik, og det virker som om hun kutter nære venner etter at hun har trengt støtte av dem - hun takler rett og slett ikke å vite at andre har sett henne så sårbar, og det igjen er jeg ganske sikker på stammer fra hennes barndom. Det gir henne likevel ingen rett til å behandle andre dårlig. På samme måten tror jeg du bør prøve å se på din tidligere venninne nå.

Og du, du har ikke nødvendigvis vært naiv eller lettlurt. Slike personer har en tendens til å virke veldig oppriktige, og de kan holde det gående i flere år så lenge de føler de har nytte av det selv. I det de føler at de kan ha mer nytte av å baktale deg, da kommer disse dypere sidene i dem frem, som de ellers skjuler.

Fas henne helt ut av livet ditt privat. Og snakk med leder om hvordan hun er i ferd med å ødelegge arbeidsmiljøet med baktalelser av andre, ikke bare deg, men også av andre.

Og privat - skaff deg et større nettverk, start nye hobbyer, skap mer innhold i eget liv. Da vil du etterhvert også få nye og mer oppriktige venner.

 

Anonymkode: 06c81...58c

Opplevde enda en episode i dag, så nå er det utfasing som er siste utvei. 
På jobb vil jeg være hyggelig mot henne, men privat er det slutt. 
ja det er på en måte en sorg, men hun er ikke til å stole på, og hun sårer gang på gang. Da kan jeg ikke utsette meg selv for lenger. 

Anonymkode: 05c90...6ce

[AnonymBruker]

Jeg tror rett og slett jeg hadde fortalt henne hvordan jeg følte det, og ettersom hun ikke tar selvkritikk i det hele tatt, så hadde jeg nok sagt at jeg ikke lengre hadde hatt behov for å føre den private relasjonen med henne videre. 
 

At det er tungt er forståelig. Men hun er jo ikke en ekte venn slik hun holder på. Hun er ikke verdt å bruke mer tid på. 

Anonymkode: 01bb2...bfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg tror rett og slett jeg hadde fortalt henne hvordan jeg følte det, og ettersom hun ikke tar selvkritikk i det hele tatt, så hadde jeg nok sagt at jeg ikke lengre hadde hatt behov for å føre den private relasjonen med henne videre. 
 

At det er tungt er forståelig. Men hun er jo ikke en ekte venn slik hun holder på. Hun er ikke verdt å bruke mer tid på. 

Anonymkode: 01bb2...bfe

Bør jeg fortelle henne at jeg vet hun snakker om meg til andre? Eller setter jeg andre i en kjip situasjon da? Det kan jo bli ugreit på jobben hvis jeg «trykker på knappen» 

Eller bare fase henne ut og ikke ta tlf privat? 
og heller svare henne om hun spør om hvorfor jeg ikke svarer ? 

Anonymkode: 05c90...6ce

[Laraa]

AnonymBruker skrev (På 5.9.2023 den 1.59):

Det med relasjoner.. 

Har ei venninne som er superspill. Støttende og alltid tilgjengelig. Kan snakke med henne om alt, og hun deler masse med meg. 

Problemet er at vi nå er blitt kollegaer.. hun snakker rundt på jobb om fortrolige samtaler vi har hatt, og prøver sette meg i dårlig lys. For å fremheve seg selv foran de andre. 
Dette vet jeg da jeg har blitt gjenfortalt ting av andre. 
Jeg har konfrontert henne en gang med det, men hun vrir og lyver seg ut av det. 
Hun er veldig manipulerende og hun er så overbevisende at en nesten begynner å tvile på seg selv. 
Før snakket vi flere ganger i uka.. men etter jeg fant ut dette har jeg bare sluttet å ta kontakt. Når hun ringer meg snakkes vi og jeg ser mer og mer at hun prøver å sette andre i dårlig lys, da må jeg være meget forsiktig hva jeg sier. 
Da kan hun fort vinkle det til at «jeg sa» 

Er så skuffet.. vi er voksne og hun mye eldre. Snart 60… så jeg føler virkelig sorg over å ha mistet en god venn. 
Jeg kan ikke ha et slikt vennskap. Det vil skade meg i lengden. 
Vet ikke hva jeg vil med innlegget, men er så skuffet. 
også skuffet over meg selv hvor naiv og lettlurt jeg har vært 

Anonymkode: 05c90...6ce

Les det du har skrevet en gang til. Jeg vet akkurat hvordan det føles. Har opplevd det selv og det gjør vondt, men gjør deg selv tjenesten å les, så ser du det ikke henger på greip. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Bør jeg fortelle henne at jeg vet hun snakker om meg til andre? Eller setter jeg andre i en kjip situasjon da? Det kan jo bli ugreit på jobben hvis jeg «trykker på knappen» 

Eller bare fase henne ut og ikke ta tlf privat? 
og heller svare henne om hun spør om hvorfor jeg ikke svarer ? 

Anonymkode: 05c90...6ce

Gjør det på den måten som er best for deg 🌸 Du skal ikke å føle på noe som helst ansvar for hvordan hun har valgt å oppføre seg. 
 

Jeg hadde fortalt henne at jeg visst at hun holder på som hun gjør, og deretter kutta henne helt ut. 

Anonymkode: 01bb2...bfe

[PM75]

Bare fas henne ut. Det er kjipt at du opplever dette på jobb, men nå vet du i det minste hvordan hun er. For du tror vel ikke hun akkurat har startet med å dele ting om deg? Det har hun sannsynligvis gjort før også, men da på andre arenaer slik at du ikke har fått høre om det. 

[AnonymBruker]

Laraa skrev (På 8.9.2023 den 21.00):

Les det du har skrevet en gang til. Jeg vet akkurat hvordan det føles. Har opplevd det selv og det gjør vondt, men gjør deg selv tjenesten å les, så ser du det ikke henger på greip. 

Takk ❤️ det er helt sant. Når folk viser denne gode siden, så er det tungt når en får sannheten i fleisen. 
vi er kollegaer og må forholde meg til henne, men jeg er veldig forsiktig hva jeg sier til henne. Mest bare overfladisk vær og vind snakk.. jeg er lettlurt og naiv og tenker det beste om folk.. men det er mange som ikke er til å stole på, hun der blant annet 

Anonymkode: 05c90...6ce