Venner etter 40?

[AnonymBruker]

Jeg er 40 år, og står litt på bar bakke når det gjelder relasjoner. Føler meg ikke så gammel i den forstand, men noen syns kanskje det er merkelig at en er uten noen nære i denne alderen. Har jo innfunnet meg i at jeg er alene. Men tenker jo på det, at man burde prøve å danne relasjoner, før det er for Sent. Virker bare så vanskelig som vel voksen. 

Anonymkode: 961e4...d45

[AnonymBruker]

Trenger du dem? Før jeg ble 36-37, tenkte jeg hele tiden «jeg må finne meg venner, hvor kan jeg finne venner», var helt obsessed, det er jo «normen». Nå tenker jeg: Venner?? Nei takk 😂

Anonymkode: 4f22d...96c

[AnonymBruker]

Om jeg trenger dem, vet jeg ikke. Er bare at ting føles helt tomt til tider. Når jeg er gammel og grå, kan det kanskje bli verre å være helt alene. 

Anonymkode: 961e4...d45

[Rosa Gnom]

Discord er fint til slikt! Der finnes det mange samfunn som handler om alt mulig rart! Apropo det, Finnes det en Kvinneguiden discord eller lignende?

Endret 4. september 2023 av Rosa Gnom

[AnonymBruker]

Jeg syns på en måte det er lettere å danne relasjoner som voksen, da jeg er mye tryggere på hva slags aktiviteter jeg liker. Har fått mange venner gjennom barna, som jeg finner på ting med, med og uten barna. Jeg har fått en del venner gjennom jobb opp igjennom, og noen av disse møter jeg med ujevne mellomrom. Noen av disse har jeg felles hobby med, som er å gå på konsert. Det tar tid å bygge relasjoner, men ikke nødvendigvis vanskelig. 

Anonymkode: 557d7...230

[Gjest Vikarsykepleier]

Jeg er også en av dem som aldri har hatt lett for å holde på folk. Jeg har noen gode bekjente, jeg vil ikke kalle dem venner, fra ungdommen, men sannheten er at jeg har tre gode venninner som jeg har fått etter at jeg fylte 40. Alle tre har jeg funnet (eller de har funnet meg ... ) gjennom hobby, så det er hobbyene som startet det først og fremst, så kom venninnene. Jeg tenker altså, har du noen hobbyer du dyrker, møteplasser der du treffer de samme menneskene over tid?

Nå mener ikke jeg at man må ha venner og venninner for enhver pris, men siden du tok det opp.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Jeg har tatt opp kontakten med ei venninne fra videregående som var i litt lik livssituasjon. Og bruker også å gå på tur med en tidligere kollega innimellom. Mitt beste tips er å ha litt kontakt med folk og ta det pent og pyntelig og ikke bli skuffet om folk ikke blir bestevenner med deg med det samme. Og finne noen interesser du virkelig brenner for.

Anonymkode: 73a4e...548

[Sydvesta Orkana]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Om jeg trenger dem, vet jeg ikke. Er bare at ting føles helt tomt til tider. Når jeg er gammel og grå, kan det kanskje bli verre å være helt alene. 

Anonymkode: 961e4...d45

Er i slutten av 50-åra, og blir da fortsatt kjent med nye folk selv om jeg ikke er i vanlig jobb. Et par av mine virkelig venninnenner fikk jeg i slutten av førtiåra.

Er ganske sosial, og liker å møte nye mennesker. Noen blir gode og hyggelige bekjente, mens enkelte blir venner jeg er oppriktig glade i. Av de jeg omgås og har jevnlig kontakt med, er vel den yngste ca 15 yngre enn meg, og ho jeg prater på telefonen i timesvis med er ca 10 år eldre enn meg. 

Så det er absolutt mulig å få nye venner og bekjente i godt voksen alder ❤️

[AnonymBruker]

I ungdomsåra var jeg influere vennegjenger og sleit led å få tid til alle. Jeg var populær og hadde masse venner. 
Når man er ferdig med skole og starter i jobb forsvinner mange venner. Mange flytter og mange sklir fra hverandre. 
Som voksen har jeg noen venner, og mange bekjente som jeg kan treffe å gå tur sammen med. Men jeg er egentlig mye alene. 
Veldig ofte er det jeg som må ta kontakt, og det er jeg litt lei av. Det er slitsomt å alltid være den som tar initiativ til noe. 
Har en jobb som er veldig sosial, barn og mann. Pluss familie. 
Men venner er viktig for meg. Vi er alle forskjellig, og ulike behov.

Dere som sier st dere ikke trenger venner? Dere sitter jo her inne og skriver, og det er jo et behov for å ha kontakt med folk 

Anonymkode: 50356...c7b

[AnonymBruker]

Jeg er 41, og har egentlig ikke noen venner. 

Jeg har alltid vært "viggo venneløs". Hadde en venninne på ungdomsskolen, som ble "kul" og ghostet meg da vi begynte på vgs. Hadde noen studievenner, men de forsvant til kjærester og jobber og mistet kontakten. 

Nå har jeg én "venninne"; og det er typ datter av min mors bestevenninne. Så det er litt sånn pliktvennskap, treffes 2-3 ganger i året. 

Jeg har ikke det helt store sosiale behovet, så det er ikke et veldig stort problem. 

Nå har jeg mann og barn, og hadde ikke hatt verken tid eller energi til å pleie vennskap.. Men tenker jo litt på det, hvordan det blir når ungene er store, og det plutselig er bare meg og mannen.. når man blir pensjonist, og ikke har kolleger heller. 

Anonymkode: ebdf6...97f

[AnonymBruker]

Det er aldri for sent. Folk finner nye vennskap selv på sykehjem

Hva gjør du om dagene da?

Begynn der. Bli med på noe, engasjer deg i noe, still som frivillig på noe. Ut og delta i samfunnet, omgåes andre mennesker

Ikke tenk så mye på at ‘jeg må få meg en venn.’ Øk bekjentskapskretsen. Snakk med folk.

Etterhvert vil kanskje noen utvikle seg til vennskap. Men å ha flere bekjente og omgangsvenner har også verdi, selv om det ikke vil bli dype vennskap av alle relasjoner.

 

Anonymkode: 5db0c...3fe

[AnonymBruker]

Tror det er mange i samme båt som deg. Her jeg bor var det ei som tok kontakt på Messenger og kommenterte bilder jeg la ut osv. visste hvem hun var. 
Så sendte hun ei mld og spurte om jeg hadde lyst å ta et glass vin, gå tur o.l fordi hun hadde så lyst å bli kjent med meg. 
Følte det så ubehagelig og kleint, nesten som en venne date. Men jeg møtte henne og hun var super gøy! 
Hun er ei oppegående dame, og sitter i politikken. Men hun hadde bare lyst til å få nye venner. 
Så digg at hun sa det rett ut. Så det ikke ble så mye synsing og usikkerhet. 
Nå er vi gode venninner.

Det går an å sende ei mld til noen bekjente og si du har lyst å møtes, at du er på utkikk etter nye vennskap. 
 

Anonymkode: 50356...c7b

[AnonymBruker]

Er nærmere 40, ingen venner og føler at livet står i stampe. Ting er Sat og det er for seint og snu. For noe dritt 

Anonymkode: 1ec75...8d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er nærmere 40, ingen venner og føler at livet står i stampe. Ting er Sat og det er for seint og snu. For noe dritt 

Anonymkode: 1ec75...8d9

Satt*

Anonymkode: 1ec75...8d9

[Kipling]

Man kan alltids finne en eller annen interesse man møter folk gjennom. Folk som har nisje interesser har vanligvis lyst på venner med samme interesse, så lettere å få venner der.

Finn noe du liker eller alltid har hatt lyst til å drive med, sleng deg inn i det og se om det er noen du klikker bra med der.