Tvinge 11 åring til å begynne på aktivitet

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 11 år. Hun har mange talenter, og liker å være aktiv. Hun begynte på turn da hun var 4-5 år, og syns det var gøy helt til det var et eller annet hun ikke mestret tror jeg. Jeg fikk ikke helt vite hvorfor hun ikke ville fortsette, men tenkte da at det var greit siden hun var såpass liten. Jeg mistenker nå at hun har litt sosialangst. Hun trives på skolen og har alltid vært populær og aldri hatt problemer med å få venner på skolen. Alle venninnene hennes går på minst én aktivitet og jenta mi er mye alene på ettermiddagene. Hun sier hun kjeder seg, men når jeg tar opp dette med aktivitet, sier hun at det ikke er noe hun vil drive med. Jeg mistenker at hun har lyst, men ikke tør. Hun er ikke så «flink» til å vise sårbare sider, så jeg syns dette er så vanskelig. Kan jeg tvinge henne til å velge en ting å begynne på? I og med at jeg tror det handler om frykt og ikke manglende interesse? Lillebroren går på fotball, og han måtte jeg pushe litt, men han er liksom en helt annen type. Noen råd?

Anonymkode: 96978...792

[AnonymBruker]

Nei, du skal ikke tvinge henne. Du kommer bare til å ødelegge.

Anonymkode: cdedc...d8e

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 Noen råd?

Anonymkode: 96978...792

Ikke tvinge, men heller premiere.

Først så snakker du skikkelig med henne om det er en aktivitet hun ønsker å starte med, og så setter dere  i fellesskap opp en premieliste med ting eller opplevelser hun ønsker seg. Dette beskrives i boka "Nå snakker vi" av Dardig og Heward.

Hver gang hun møter på en aktivitet kan hun vinne 10 poeng , og  så kan premier koste en varierende poengsum f.eks.  fra  20 til 100 poeng. Ved første oppmøte kan hun få superbonus slik at hun vinner en premie allerede første gang.

Hva slags  poengskala dere skal bruke og hvor mye premiene skal koste kan dere finne ut i fellesskap.

Endret 4. september 2023 av I Grosny

[Eneri]

Tja, kan terskelen være lavere hvis det er en aktivitet uten konkurransepreg? Speider/4H/Barnas Røde Kors/kor/Husflidslagets barnelag? Teater? Tegnekurs? Matlagingskurs? 

Evt bare ha en fast dag å dra på svømming (ikke konkurransesvømming). 

Siden hun kjeder seg på ettermiddagene, men samtidig er redd for å ikke hevde seg bra nok kan kanskje dette være en vei inn til en fritidsaktivitet. 

 

[AnonymBruker]

Anbefaler barnekor. Der er de godt «pakket inn».

Anonymkode: fd895...4bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har en datter på 11 år. Hun har mange talenter, og liker å være aktiv. Hun begynte på turn da hun var 4-5 år, og syns det var gøy helt til det var et eller annet hun ikke mestret tror jeg. Jeg fikk ikke helt vite hvorfor hun ikke ville fortsette, men tenkte da at det var greit siden hun var såpass liten. Jeg mistenker nå at hun har litt sosialangst. Hun trives på skolen og har alltid vært populær og aldri hatt problemer med å få venner på skolen. Alle venninnene hennes går på minst én aktivitet og jenta mi er mye alene på ettermiddagene. Hun sier hun kjeder seg, men når jeg tar opp dette med aktivitet, sier hun at det ikke er noe hun vil drive med. Jeg mistenker at hun har lyst, men ikke tør. Hun er ikke så «flink» til å vise sårbare sider, så jeg syns dette er så vanskelig. Kan jeg tvinge henne til å velge en ting å begynne på? I og med at jeg tror det handler om frykt og ikke manglende interesse? Lillebroren går på fotball, og han måtte jeg pushe litt, men han er liksom en helt annen type. Noen råd?

Anonymkode: 96978...792

Kanskje en kampsport er en god ide, da styrker hun psyken sin på mange måter og kan føle på mestring. 

Anonymkode: 58a07...cf5

[AnonymBruker]

I såfall noe uten konkurransepreg. Når de er 11 år har mange gått på aktiviteten i mange år, og det er IKKE kult å komme som nooben i den alderen der. 

Anonymkode: 3b535...fef

[AnonymBruker]

Takk for fine svar🙂 En viktig grunn til at jeg ønsker at hun begynner på noe, er fordi jeg ønsker at hun skal trene seg på å være sosial med andre en vennen sine også. Jeg slet litt med det samme som henne som barn, og det ble ganske vanskelig for meg senere i livet. Har ofte tenkt på om jeg skulle ønske jeg ble tvunget, men klarer ikke helt å finne ut hva jeg hadde syntes var best selv. 

Anonymkode: 96978...792

[AnonymBruker]

Mange barn som ikke er intr I aktiviteter. Og det bør da være greit.

Min ene prøvde mye, endte på ingenting som 12. Min andre prøvde mye, endte på mudo til 12. Etter det ville de ikke mer. Er rundt da det blir mer seriøst.

Anonymkode: 2e985...507

[AnonymBruker]

Hvis hun allerede er 11 år så vil hun henge langt etter dersom hun prøver seg på idrett. Da vil jeg heller anbefale f eks kor, teater, speideren eller korps.

Anonymkode: ee926...e17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Mange barn som ikke er intr I aktiviteter. Og det bør da være greit.

Min ene prøvde mye, endte på ingenting som 12. Min andre prøvde mye, endte på mudo til 12. Etter det ville de ikke mer. Er rundt da det blir mer seriøst.

Anonymkode: 2e985...507

Det er jeg enig i, men da har dem i hvertfall prøvd 😊 Hadde jeg visst at hun ikke ville fordi hun ikke hadde interesse for noe, hadde det vært helt greit. Men jeg tror at det er fordi hun ikke tør. Da føler jeg det er annerledes. Ts

Anonymkode: 96978...792

[AnonymBruker]

Har akkurat samme situasjon her. Jeg har sagt at hun velger helt selv hva hun vil begynne på, men at hun skal begynne på noe. Dersom hun ikke liker aktiviteten kan hun slutte etter et semester. Tenker at hun har godt av å bli utfordret, og at ikke den sosiale usikkerheten (velger å ikke kalle det angst) skal få hindre henne i å forsøke. Det blir min jobb som forelder å hjelpe til med dette, selv om hun ikke umiddelbart har «lyst». Hadde det vært alvorlig sosial angst hadde det vært noe annet, men både mitt barn og ditt barn virker å være godt sosialt fungerende i trygge situasjoner og da har jeg tro på at barnet trenger det lille ekstra dyttet fra meg.

Anonymkode: 486ff...fb6

[Khloe P.T]

Hest og ridning er en fantastisk flott hobby i alle aldre. Der er fokuset samspill mellom (her) barn og dyr og jeg tror kanskje det kan være fint om det er sosial angst hun sliter med.

[Daria]

Jeg ble "tvunget" av mamma da jeg var 14 og stort sett bare satt hjemme på rommet mitt. Da jeg ikke reagerte med særlig entusiasme på noen av forslagene hennes, annonserte hun en dag at det lokale TenSing-koret hadde øvelse i dag (jeg hadde sunget i kor da jeg var mindre, så det var ikke helt tilfeldig valgt) og vi skulle ta en tur dit. Jeg kjente ingen der, ble tatt imot med åpne armer og ble (veldig frivillig) i nesten fem år. Det betydde så mye for ungdomstiden min og jeg er evig takknemlig for at hun la litt press på meg for å prøve. Noen ganger trenger man den dytten...

[A new man]

Been there, done that. Verken belønning eller tvang virker noe særlig bra. Barna må ha en indre motivasjon til å være med på aktiviteten over tid. Likevel kan man pushe litt, men det blir fort for mye. 

Det er masser av aktiviteter der det er helt fint å begynne i den alderen. Jeg tror egentlig det bare er fotball som ekskluderer og har «satt seg» med lag osv. 

Det er vel bare å prøve alt mulig? De fleste aktiviteter lar barna prøve noen ganger før de må melde seg inn. 

Jeg er ikke sikker på at samfunnet har gått i rett retning for alle heller, alt blir organiserte og strukturerte aktiviteter. Bare tenk på snowboard og parkour. Det passer ikke alle.