Gå til innhold

Hvor langt strakk du deg før du endelig gjorde det slutt?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har vært sammen med kjæresten min i tre år nå og vi har hatt det veldig fint sammen på alle områder. Har egentlig sett for meg at vi skulle gifte oss og leve sammen resten av livet. Unntaket er at han har gjort noe som sårer meg, og denne samme type tingen har gjentatt seg sikkert ti ganger nå, selv om han hver gang har sagt at han skal slutte og at han er lei seg for det. Jeg anser det derfor som at han bryr seg mer om denne tingen han fortsetter å gjøre, enn om mine følelser. Ordene hans betyr ingenting lengre, tilliten er borte, og da er det ingen vits i å fortsette. Nå har jeg gjort det slutt, selv om det gjør vondt. Hvor mange ganger godtok dere samme type oppførsel før dere gjorde det slutt?

Anonymkode: b9c6a...2b8

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg har vært sammen med kjæresten min i tre år nå og vi har hatt det veldig fint sammen på alle områder. Har egentlig sett for meg at vi skulle gifte oss og leve sammen resten av livet. Unntaket er at han har gjort noe som sårer meg, og denne samme type tingen har gjentatt seg sikkert ti ganger nå, selv om han hver gang har sagt at han skal slutte og at han er lei seg for det. Jeg anser det derfor som at han bryr seg mer om denne tingen han fortsetter å gjøre, enn om mine følelser. Ordene hans betyr ingenting lengre, tilliten er borte, og da er det ingen vits i å fortsette. Nå har jeg gjort det slutt, selv om det gjør vondt. Hvor mange ganger godtok dere samme type oppførsel før dere gjorde det slutt?

Anonymkode: b9c6a...2b8

Kommer veldig ann på hva han/hun har gjort. Har personen vært med en annen og vært utro holder det at personen har gjort det en gang for at jeg skal droppe vedkommende for gått. Er vedkommende en sånn som har en tendens til å komme 5 min for sent til diverse ting tåler man det i langt høyere grad så lenge en ser en forbedring og ser at personen prøver.

Endret av Jeg-er-anonym
  • Liker 3
Skrevet

Er problemet at han ikke kan, eller at han ikke vil?

Er det en ting det er rimelig av deg å be han slutte med?

Anonymkode: 311e5...0e6

  • Liker 1
Skrevet

"Gikk ikke inn på badet før han slapp en fis"

 

 

Anonymkode: 797a2...859

  • Liker 1
Skrevet

Jeg strakk meg altfor langt, noe jeg aldri ville gjort igjen. 

Skrevet

Spørs jo helt hva det er

Anonymkode: 4d1cb...e0f

  • Liker 2
Skrevet

«Til døren skilte oss ad» bokstavelig talt. Horribel avgjørelse og mange år jeg ikke får igjen. Men slik er det når man mister seg selv, blir klinisk deprimert og lever for andre.

Anonymkode: 1dbfc...aab

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Skrevet (endret)

Jeg har strukket meg altfor langt innen jeg gikk, hver eneste gang.

Det har ikke vært bagateller heller (ref. innlegget om fis), men ting ingen kan eller bør akseptere. Til og med ting mennene jeg var sammen med ga uttrykk for at de forsto at det var uakseptabelt og noe de skjønte at de måtte endre seg angående. Det bare skjedde ikke at det ble endringer, og så tok min tålmodighet og forståelse for at det kan være SÅ vanskelig å endre noe absolutt nødvendig helt slutt, og ja man føler og tenker da at den andre ikke har verken respekt for deg eller kjærlighet/omtanke for deg, når de bare blåser i hvordan noe ødelegger deg/forholdet. 

Det tok omtrent to år fra jeg begynte å ta opp hva som ødela vår relasjon til jeg gikk angående min eks. Fra første gang jeg tok det opp sa han seg enig i at slik kunne det ikke være, og at det var uakseptabelt og ødeleggende oss to mellom. Da jeg ga opp og gikk etter to år kunne han ikke forstå at jeg ikke ga ham en ny sjanse (nr 347?) , for han hadde jo tenkt på det, og tenkt på at dette måtte endre seg. 🙄 

Jeg har vært altfor tålmodig! 

Endret av Trolltunge
  • Liker 1
Skrevet

Hm. Jeg tenker vi begge er tåmodige på ting den andre kan bli bedre på. Det tar jo ofte tid å endre oppførsel. Har inntrykk av at vi begge skjønner dette. 

Med eksen husker jeg det var en opplevelse av at han stadig var fjern og at han ikke bidro for å hjelpe til med min familie, noe jeg syntes var vanskelig. Jeg følte meg dum da jeg skjønte at han lenge hadde villet ut mens jeg hadde tilgitt ham at han ikke hadde så bra oppførsel. Jeg var nok for tålmodig fordi jeg ville ha barn med ham. I dag tenker jeg motsatt, at man ikke kan få barn sammen om man ikke er der for hverandre.

Anonymkode: d667d...e1c

  • Liker 1
Skrevet
4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har vært sammen med kjæresten min i tre år nå og vi har hatt det veldig fint sammen på alle områder. Har egentlig sett for meg at vi skulle gifte oss og leve sammen resten av livet. Unntaket er at han har gjort noe som sårer meg, og denne samme type tingen har gjentatt seg sikkert ti ganger nå, selv om han hver gang har sagt at han skal slutte og at han er lei seg for det. Jeg anser det derfor som at han bryr seg mer om denne tingen han fortsetter å gjøre, enn om mine følelser. Ordene hans betyr ingenting lengre, tilliten er borte, og da er det ingen vits i å fortsette. Nå har jeg gjort det slutt, selv om det gjør vondt. Hvor mange ganger godtok dere samme type oppførsel før dere gjorde det slutt?

Anonymkode: b9c6a...2b8

Du må da si hva det er for noe hvis du vil ha ordentlige svar 🤨

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...