Kjenner jeg er litt sliten av samboers familie.

[AnonymBruker]

Har en veldig flott samboer, og han har flere søsken. Han har også barn fra tidligere ekteskap. Vi har vært sammen snart fem år og samboere i tre. Vi er godt voksne og skal ikke ha barn sammen. 
Saken er den, at jeg føler hans barn og søsken kan si hva de vil til meg og jeg skal bare akseptere det. 
Hans ene svigerinne (inngiftet) sa mer eller mindre rett ut til meg at jeg aldri ville bli en del av familien. Denne svigerinnen og mannen (bror til min samboer) gjorde også noe utilgivelig mot meg og min samboer som gjorde at jeg mer eller mindre ikke ønsker å ha særlig kontakt med de. De ønsker kontakt med min samboer, men har kuttet meg helt ut. 
De har en tradisjon blandt søsknene at de gir gave når et av søsknene eller deres partner gir hverandre gave når noen fyller rundt år. Jeg fylte rundt år, men fikk ingenting. Den ene søsteren sa til meg «Ja, du har jo fylt XX år nå, men har jo ikke fått noe, får se om du får noe utover høsten».   Hans ene barn har kalt meg jævla hore, jævla fitte og bedt meg brenne i helvete (tenåring, men syntes ikke det er greit). Hans andre barn (nærmere 30) har sagt at hn ikke liker meg og mine holdninger. Fikk ingen forklaring på hvorfor. 
Hans foreldre er veldig fine og jeg trodde vi hadde et godt forhold, men da de ble invitert i både familiebursdag til mitt barn og til min runde dag, så var de slitne. Greit nok, men til min familiebursdag så fikk jeg beskjed en uke før bursdagen om at de ikke kunne komme pga de var slitne (de er friske og spreke) . De stiller ellers alltid på hans søsken sine selskaper. 
Syntes dette er trist, føler de bare kan si akkurat hva de vil til meg og jeg skal bare ta imot og akseptere. Jeg har ikke gjort noe galt mot noen av dem. 
Føler meg mindre verd, at jeg ikke er god nok for dem på en måte. Jeg er «bare» samboer til deres sønn/bror. 
Jeg føler meg absolutt ikke som en del av familien og det er trist. 
Burde jeg si noe? Jeg blir litt perpleks hver gang slike ting blir sagt til meg og kommer ikke på noe godt motsvar. 
Samboer sier heller ikke noe til dem, da han ikke vil legge seg ut med familien og det skjønner jeg. Han har kuttet ned på kontakten med broren og svigerinnen etter de gjorde noe veldig dumt mot oss. 
Trasig å ha det slik, hadde vært fint å føle seg som en del av svigerfamilien. 

Anonymkode: 564c5...153

[AnonymBruker]

Det er ikke akseptabelt, tenker din samboer må snakke til barna sine og søsken. Forstår ikke at han godtar at fr behandler deg på den måten. 
 

 

Anonymkode: 2aa86...e0d

[AnonymBruker]

Samboeren din burde stå opp for deg og snakke med familien.

Anonymkode: 8b164...6bb

[AnonymBruker]

Dette syntes jeg ikke hørtes greit ut, direkte uhøflig… Er det slik bare helt uten grunn, du skjønner ikke hvorfor de fryser deg ut? ❤️

Anonymkode: a7acb...d2c

[AnonymBruker]

Har du fortalt om denne svigerfamilien før TS?  Er de fra en annen kultur og verdensdel ? 

Anonymkode: fb297...443

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Dette syntes jeg ikke hørtes greit ut, direkte uhøflig… Er det slik bare helt uten grunn, du skjønner ikke hvorfor de fryser deg ut? ❤️

Anonymkode: a7acb...d2c

Det er helt uten grunn, derfor det er trist. Jeg har vært meg selv, aldri sagt noe vondt om noen av de. Har aldri opplevd å til tilsnakket på den måten tidligere. De er hyggelige når jeg treffer de, men så plutselig sier de slike ting ut av det blå. Virker som om de syntes det er helt greit å si det. 
 

Anonymkode: 564c5...153

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du fortalt om denne svigerfamilien før TS?  Er de fra en annen kultur og verdensdel ? 

Anonymkode: fb297...443

Ikke snakket om de før, og de er 100% norske. 

Anonymkode: 564c5...153

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Det er ikke akseptabelt, tenker din samboer må snakke til barna sine og søsken. Forstår ikke at han godtar at fr behandler deg på den måten. 
 

 

Anonymkode: 2aa86...e0d

Han er konfliktsky som bare det. Han prøvde å snakke litt med broren ang. de de gjorde mot oss, men kom ingen vei. Så da lar han bare alt ligge. 

Anonymkode: 564c5...153

[Mona123]

Står du opp før deg selv? Eks svigerinne som sier du aldri blir en del av familien. Spurte du henne om hun kunne utdype. 

 

Hvorfor aksepterer du? 

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke orket. Minimer kontakt med svigers, smil og vær høflig om de kommer på besøk til dere men du trenger ikke anstrenge deg for å dra til dem.

Når det kommer til barna så hadde nok det vært kroken på døra for min del. Jeg kunne taklet slike svigers, men det hadde vært komplett uaktuelt å være i et forhold hvor den andre parten godtok at barna snakket stygt til meg.

Helt ærlig, TS, jeg hadde avsluttet forholdet om jeg var deg. Det er ikke felles barn involvert, så du får litt hjertesorg men på kort sikt. Livet er for kort til å bli behandlet som dritt.

Anonymkode: 7d573...1ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er helt uten grunn, derfor det er trist. Jeg har vært meg selv, aldri sagt noe vondt om noen av de. Har aldri opplevd å til tilsnakket på den måten tidligere. De er hyggelige når jeg treffer de, men så plutselig sier de slike ting ut av det blå. Virker som om de syntes det er helt greit å si det. 
 

Anonymkode: 564c5...153

Det er desverre ikke alle mennesker som er like hyggelige nei ❤️ Siden dere ikke har felles barn, og du ikke «må» treffe dem, tror jeg nesten jeg hadde nærmest kuttet de ut… Kun vært med til dem dersom jeg absolutt måtte… Høres veldig stressende ut.. 

Anonymkode: a7acb...d2c

[AnonymBruker]

Mona123 skrev (12 minutter siden):

Står du opp før deg selv? Eks svigerinne som sier du aldri blir en del av familien. Spurte du henne om hun kunne utdype. 

 

Hvorfor aksepterer du? 

Der og da ble jeg helt satt ut og smilte sikkert bare dumt, jeg vet ikke. 

Anonymkode: 564c5...153

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er desverre ikke alle mennesker som er like hyggelige nei ❤️ Siden dere ikke har felles barn, og du ikke «må» treffe dem, tror jeg nesten jeg hadde nærmest kuttet de ut… Kun vært med til dem dersom jeg absolutt måtte… Høres veldig stressende ut.. 

Anonymkode: a7acb...d2c

Er egentlig det jeg har gjort. De har også kuttet meg ut, merker jeg og det er helt ok. Foreldrene til samboer kan jeg besøke, men søsknene gidder jeg ikke å besøke, hvis samboer skal treffe de holder jeg meg hjemme. 
Ungene treffer jeg hvis de kommer hit, men blir ikke med hvis samboer f.eks skal ut og spise med de. 
Tenker at hvis jeg ikke er med, kan de ikke «ta» meg på noe. 

Anonymkode: 564c5...153

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Dette hadde jeg ikke orket. Minimer kontakt med svigers, smil og vær høflig om de kommer på besøk til dere men du trenger ikke anstrenge deg for å dra til dem.

Når det kommer til barna så hadde nok det vært kroken på døra for min del. Jeg kunne taklet slike svigers, men det hadde vært komplett uaktuelt å være i et forhold hvor den andre parten godtok at barna snakket stygt til meg.

Helt ærlig, TS, jeg hadde avsluttet forholdet om jeg var deg. Det er ikke felles barn involvert, så du får litt hjertesorg men på kort sikt. Livet er for kort til å bli behandlet som dritt.

Anonymkode: 7d573...1ba

Ja, jeg vet men, samboer og jeg har det veldig fint sammen. Han trives med min familie og de med han. Så jeg minimerer heller kontakten med hans familie og barn. 

Anonymkode: 564c5...153

[AnonymBruker]

Jeg har vært der. Så jeg dro. Vi hadde det helt fint til noen av søsknene var innom. Så jeg sa fra at hvis han ikke kan stå bittelitt opp for meg og bare sitte å se på hvordan de behandler meg og hans ex, så ville jeg ikke mer. Det ble slutt og livet ble bedre. Hadde en sorg over hvor fint vi hadde det når de ikke blandet seg inn. Feks vi skulle bytte gulv, pga fikk fliser i beina av det gamle tregulvet, det ble famile bråk. Jeg satte opp hyller over hvinduene. Fordi vi ikke hadde plass til hyller pga skråtak. Det ble familiekonflikt. Broren ble rasende når ji sa han ikke fikk kaste søppel i sudeveggen i stua vår. Det ble familiekonflikt.

Så jeg sa at han fikk enten bli med å flytte eller så var det over. Det ble flytting.  Og livet føltes bra. Så dukket han opp igjen. Så jeg sa jeg ikke ønsket tilbake til vepsebolet, men da skulke han stå opp for meg. Og det gjorde han. Og han flyttet inntil meg. Svigermor var gull da. 

Anonymkode: 0d4a4...672

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke orket, dessverre. Uansett hvor fin mannen er når dere er alene. 

Anonymkode: 543db...12d

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er helt uten grunn, derfor det er trist. Jeg har vært meg selv, aldri sagt noe vondt om noen av de. Har aldri opplevd å til tilsnakket på den måten tidligere. De er hyggelige når jeg treffer de, men så plutselig sier de slike ting ut av det blå. Virker som om de syntes det er helt greit å si det. 

Anonymkode: 564c5...153

Du blir nødt til å komme med et par eksempler på hva «slike ting» er. 

 

 

Anonymkode: ac36f...0ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en veldig flott samboer, og han har flere søsken. Han har også barn fra tidligere ekteskap. Vi har vært sammen snart fem år og samboere i tre. Vi er godt voksne og skal ikke ha barn sammen. 
Saken er den, at jeg føler hans barn og søsken kan si hva de vil til meg og jeg skal bare akseptere det. 
Hans ene svigerinne (inngiftet) sa mer eller mindre rett ut til meg at jeg aldri ville bli en del av familien. Denne svigerinnen og mannen (bror til min samboer) gjorde også noe utilgivelig mot meg og min samboer som gjorde at jeg mer eller mindre ikke ønsker å ha særlig kontakt med de. De ønsker kontakt med min samboer, men har kuttet meg helt ut. 
De har en tradisjon blandt søsknene at de gir gave når et av søsknene eller deres partner gir hverandre gave når noen fyller rundt år. Jeg fylte rundt år, men fikk ingenting. Den ene søsteren sa til meg «Ja, du har jo fylt XX år nå, men har jo ikke fått noe, får se om du får noe utover høsten».   Hans ene barn har kalt meg jævla hore, jævla fitte og bedt meg brenne i helvete (tenåring, men syntes ikke det er greit). Hans andre barn (nærmere 30) har sagt at hn ikke liker meg og mine holdninger. Fikk ingen forklaring på hvorfor. 
Hans foreldre er veldig fine og jeg trodde vi hadde et godt forhold, men da de ble invitert i både familiebursdag til mitt barn og til min runde dag, så var de slitne. Greit nok, men til min familiebursdag så fikk jeg beskjed en uke før bursdagen om at de ikke kunne komme pga de var slitne (de er friske og spreke) . De stiller ellers alltid på hans søsken sine selskaper. 
Syntes dette er trist, føler de bare kan si akkurat hva de vil til meg og jeg skal bare ta imot og akseptere. Jeg har ikke gjort noe galt mot noen av dem. 
Føler meg mindre verd, at jeg ikke er god nok for dem på en måte. Jeg er «bare» samboer til deres sønn/bror. 
Jeg føler meg absolutt ikke som en del av familien og det er trist. 
Burde jeg si noe? Jeg blir litt perpleks hver gang slike ting blir sagt til meg og kommer ikke på noe godt motsvar. 
Samboer sier heller ikke noe til dem, da han ikke vil legge seg ut med familien og det skjønner jeg. Han har kuttet ned på kontakten med broren og svigerinnen etter de gjorde noe veldig dumt mot oss. 
Trasig å ha det slik, hadde vært fint å føle seg som en del av svigerfamilien. 

Anonymkode: 564c5...153

Hvor mange ganger har du lagt ut dette nå? 

Anonymkode: 0f448...fdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Du blir nødt til å komme med et par eksempler på hva «slike ting» er. 

 

 

Anonymkode: ac36f...0ad

Jeg har skrevet det i HI, der står eksempler på hva de har sagt. 

Anonymkode: 564c5...153

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Hvor mange ganger har du lagt ut dette nå? 

Anonymkode: 0f448...fdc

Det er første gang, men kan jo være andre som har lagt ut. Er mange på KG. 

Anonymkode: 564c5...153