Er virkelig flytting så skadelig for barn?

[Gjest Gjest]

Da snakker jeg ikke om flytting land og strand rundt sånn "til stadighet", men f.eks. innen samme bysone. Vi ønsker sterkt å flytte, barna kan gå på samme skole og ha samme venner, men... man føler jo at man gjør alvorlig mye galt når man flytter rundt på barna selv om det bare dreier seg om 4-5 kilometer.

Her er vår historie; førstemann kom "litt fort" og bodde sine 2 første år på en studentbolig. Deretter kjøpte vi en grei 2roms, men "litjepia" og minstemann kom raskt etter og etter to år innså vi at en familie på fem burde ha litt mer en 2 rom. Flyttet i rekkehus, men rakk ikke bo der mer enn i 10 mndr. Miljøet var veldig "lukket" og dystert, men kansje hadde vi litt mye hastverk. Det tar jo tid å bli kjent og barna hadde akkurat begynt å få et par venner da vi flyttet igjen. Må nevne at hovedgrunnen til flyttingen var store skjulte vannskader i leiligheten (ikke opplyst når vi kjøpte) som gjorde inneklimaet dårlig. Vi hadde mye hodepine og ungene var snørrete og hvesete på pusten konstant.

Kjøpte eldre tomannsbolig og er fornøyd med det. Har bodd her i to år, men... Her er lekeplass, unger, ok naboer og alt slikt, men vi bruker uforholdsmessig mye tid og penger på nødvendig oppgradering. Dette var noe vi visste og trodde ville bli ok, men erfaring har lært oss en lekse. Vi har myyyyye igjen å gjøre ennå og dette spiser veldig mye av familietiden vår. Nå er vi slitne og har knapt hatt tid til barna våre på månedsvis. I tillegg har vi en trafikkert vei like ved huset som vi syns er litt "skummel".

Har nå sjangsen på nybygget rekkehus noen kilometer her i fra. Samme skole, barnehage, omgangskrets osv. Nytt nærmiljø, men ellers mange av de kjente faktorene. Minstemann har ingen venner her bortsett fra de han har i barnehagen så han skader det for så vidt ikke. Mellomjenta finner seg greit til rette over alt.

Eldstemann har et par gode kamerater her, men de aller beste kameratene han har bor i et helt annet byggefelt slik at vi må kjøre/hente uansett.

Hva gjør jeg? Vil så gjerne ha mer tid og overskudd til familien min, men vil jo ikke at barna skal sitte igjen med traumatiske minner om en "omflakkende" barndom heller... (Nå ja, det siste var vel en smule overdrevet, men dere skjønner hva jeg mener!)

[Gjest Gjest]

Tror det er viktigere for barna deres å faktisk ha foreldre som har tid til de, som ikke må pusse opp hele tiden, og da bør det vel være greit å flytte?

[Gjest Hippopotamus]

Tror det er viktigere for barna deres å faktisk ha foreldre som har tid til de, som ikke må pusse opp hele tiden, og da bør det vel være greit å flytte?

←

Det tror jeg også. Det er jo ikke sånn at dere river opp alle barnas holdepunkter i form av skole, vennerosv.

[Gjest Gjest]

Bedre å gjøre det nå, enn å forsøke å "holde ut" i noen år, for så å innse at flytting er uungåelig! Da er barna mer knyttet til stedet og nabo-vennene. Lykke til !

[Gjest Gjest]

Det er slik jeg tenker også (jeg startet diskusjonen). Men så er jeg en sånn grubler da...

Eldstemann er i mot flytting, selvfølgelig. Barn vil jo helst ikke ha forandring i tilværelsen, men det er ikke sånn "gråt og tenners gnissel", bare generell motstand og tristhet. Det som er idiotisk er at vi glupe voksne lovet at siste flytting skulle bli den siste. Dette husker selvsagt poden, men han er veldig moden for alderen og forstår godt dette med å ha mer tid sammen og økonomi til å oppleve mer sammen.

Noe som sikkert er like idiotisk er at jeg tenker litt på oss voksne også. Blir vi for rastløse? Blir det litt slik at terskelen for å flytte blir ganske lav etter hvert og at vi alltid vil finne "noe galt" med bostedet vårt?

Nei, jeg tror egentlig jeg lager større problem enn nødvendig ut av dette, men det er litt godt å få innspill da.

[Mrs. K]

Hva er det eldstemann har i mot flyttingen? Kan det være at det bare er den praktiske delen med pakking og dager med rot og forvirring han gruer seg mest for?

[Gjest Embla s]

Kanskje dere ikke skulle diskutere flytting med eldstemann? Hvor gammel er han egentlig? Han kan da ikke være mer enn 7-8 år etter det du skriver? Tror dere voksne må ta en avgjørelse og informere ham på en ordentlig måte hva dere bestemmer dere for.

Ser heller ikke helt dramatikken i å flytte (bortsett fra alt kaoset rundt flyttingen) - barna beholder jo skole/barnehage etc.

[Holly Hobbie]

Jeg flyttet fem ganger foer jeg var seks, og jeg har ikke tatt noen skade av det! Gikk i tre forskjellige parker og tre forskjellige barnehager....men jeg har ikke tatt noen skade av det, tror jeg. To ganger flyttet vi Oslo-Bergen.

Barn tilpasser seg lett, tror jeg.

Vi kommer til aa flytte fra Skottland til Norge med evt. barn naar de er smaa, og haaper og tror det skal gaa bra. Kommer ikke paa tale aa faa barnas tillatelse.

[Gjest Gjest]

Det er selvfølgelig ikke sånn at eldstebarnet har medbestemmelsesrett eller skal ha noe slags ansvar i forhold til vilken avgjørelse som blir tatt, men jeg syns det kan være lurt (som vi har gjort) å forsiktig lufte dette for ham. (Vi diskuterer ikke for-og-i-mot med ham altså!! Det hører voksenverdenen til.) Han er 8 og jeg tror ikke det er bare riktig å få tredd en avgjørelse nedover hodet om at "vi flytter om 2 måneder". Vi har gitt et løfte om at "her skal vi bo" og jeg syns det at vi eventuelt velger å flytte etter bare et par år i dette huset, bør forklares på en grei måte. Ellers er jeg helt enige med dere.

Hva han har i mot flyttingen? Vi har jo som sagt ikke diskutert i detalj, men det er vel selve forandringen i tilværelsen, usikkerheten, dette med å få venner i gata... Det vi alle tenker på når vi skal inn i et nytt nabolag.

[Gjest Embla s]

Det sier seg jo selv at et barn som trives et sted, ikke har lyst til å flytte. En gutt på 8 år har jo ikke forutsetninger for å kunne vurdere pro et con ved dette. Du får heller fokusere til han på hvor bra det vil bli for dere å flytte, at dere slipper å pusse opp så mye da og kan få bedre tid til å være sammen, og ta ham med og vis det nye huset eller vis han tegninger/bilder av hvordan det blir og snakk med ham om hvordan han har lyst til å ha det nye rommet sitt osv.

Ting blir ikke alltid som man har tenkt, og noen ganger klarer man ikke å følge opp gode intensjoner (jamfør "her skal vi bo"), og det går det sikkert an å formidle til en gutt på åtte år!