Gå til innhold

Kone uten ønsker eller behov for en kjæreste?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg bor sammen med dame som sier hun elsker meg, men hvor det er helt mangel på «den gode samtalen» , kjærtegn, initiativ til romantikk i etter uten for sengen, altså fra hennes side. Alt er liksom pragmatisk og følelsesløst. Jeg føler meg avvist, og føler vi ender opp som venner. Mine følelser for henne er enten frustrasjon eller likegyldighet. Om jeg skulle føle behov for de romantiske tingene så blir jeg bare sur, for hun viser jo i praksis at hun ikke vil, eller at hun ikke setter pris på sånne ting? Det føles bare som at jeg trenger meg  på ei som ikke vil eller setter pris på meg
 

Mitt spørsmål er hvordan hun kan påstå å elske meg, men ikke være en som tar tak i «kjæreste» tingene. Det ender jo bare i at jeg er den eneste som må ta initiativet, og jeg føler jo at hun helst ikke vil, så da lar også jeg være. Så, da ender vi bare opp som to personer som bor sammen? Det virker som at hun synes det er helt ok, mens jeg bare er frustrert hele tiden. Er det rettferdig?

Ja har hørt om de fem kjærlighetsspråkene, men jeg blir forvirret. Om hennes kjærlighetsspråk er samtaler så hjelper jo ikke det meg. Jeg trenger fortsatt nærhet, ikke en prat? Eller om jeg gir henne masse smågaver, hva hjelper det meg? Jeg har lest boken, og virkelig prøvd, men ingenting funker. Det føles som at romantikk med meg er null verdt. Hun viser ingen interesse, behov eller ønsker. Og, om jeg prøver å snakke om dette så blir hun bare oppgitt fordi jeg maser. 
 

Bør jeg forlate henne?

Forslag til ting jeg kan prøve?

Vi har vært saen i mange år, men når føles det bare som en belastning. Men, jeg ønsker selvsagt å redde forholdet


 

 

Anonymkode: afbac...6b5

  • Liker 4
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Føler det samme, men ingen gode råd. Prøver å sette pris på hans kjærlighetsspråk, men er ikke like lett bestandig når vi ikke ser på det på samme måte.

Anonymkode: e8913...2e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg bor sammen med dame som sier hun elsker meg, men hvor det er helt mangel på «den gode samtalen» , kjærtegn, initiativ til romantikk i etter uten for sengen, altså fra hennes side. Alt er liksom pragmatisk og følelsesløst. Jeg føler meg avvist, og føler vi ender opp som venner. Mine følelser for henne er enten frustrasjon eller likegyldighet. Om jeg skulle føle behov for de romantiske tingene så blir jeg bare sur, for hun viser jo i praksis at hun ikke vil, eller at hun ikke setter pris på sånne ting? Det føles bare som at jeg trenger meg  på ei som ikke vil eller setter pris på meg
 

Mitt spørsmål er hvordan hun kan påstå å elske meg, men ikke være en som tar tak i «kjæreste» tingene. Det ender jo bare i at jeg er den eneste som må ta initiativet, og jeg føler jo at hun helst ikke vil, så da lar også jeg være. Så, da ender vi bare opp som to personer som bor sammen? Det virker som at hun synes det er helt ok, mens jeg bare er frustrert hele tiden. Er det rettferdig?

Ja har hørt om de fem kjærlighetsspråkene, men jeg blir forvirret. Om hennes kjærlighetsspråk er samtaler så hjelper jo ikke det meg. Jeg trenger fortsatt nærhet, ikke en prat? Eller om jeg gir henne masse smågaver, hva hjelper det meg? Jeg har lest boken, og virkelig prøvd, men ingenting funker. Det føles som at romantikk med meg er null verdt. Hun viser ingen interesse, behov eller ønsker. Og, om jeg prøver å snakke om dette så blir hun bare oppgitt fordi jeg maser. 
 

Bør jeg forlate henne?

Forslag til ting jeg kan prøve?

Vi har vært saen i mange år, men når føles det bare som en belastning. Men, jeg ønsker selvsagt å redde forholdet


 

 

Anonymkode: afbac...6b5

De aller fleste par har forskjellig kjærlighetsspråk og de aller fleste har mer enn ett også. Man lærer seg jo å leve med hverandre og sette pris på hverandre på sin egen måte. Man må faktisk møtes på halvveien. Har du prøvd å prate med henne om disse tingene, på en ikke-anklagende måte, men hvordan du har det og hvordan det oppleves for deg? Det kan jo hende hun går igjennom noe som gjør at alt dette blir vanskelig, depresjon, utbrenthet, overgangsalder m.m - her er det mange eventuelle forklaringer og jeg syntes det er merkelig å ville gå til et brudd uten å slå roten av problemet først. 

Anonymkode: f7168...df9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det vært sånn i mange år så hadde jeg gått. Det virker som du genuint har gått inn for at dere skal få det bedre og virkelig har forsøkt,ikke mange menn jeg kjenner som hadde tatt seg bryet og lest den boka for eksempel.

Men så lenge du er alene om det så er det jo håpløst.

Ikke kast bort mer tid på å være frustrert og føle deg avvist. Veldig mange som har blitt avvist over tid får store problemer med selvtillit, selvfølelse og generell psykiske uhelse.

Det er ødeleggende for deg å være i et slikt forhold og du kan velge å gjøre noe med det i dag.

Anonymkode: ff5c6...55c

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva mener du med romantikk, mener du sex?

Anonymkode: 9ee59...e6c

For menn er romantikk synonymt med sex.

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg fant ut at eksen ikke viste noen form for kjærlighet til meg. Og det stemte jo, han ville ut men var for feig til å gjøre det slutt selv.

Dere må være to som jobber for forholdet. Som respekterer hverandre, som vil hverandre det beste. Om bare én gjør dette er det ikke et forhold lengre.

Anonymkode: a35d9...91c

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo fullt mulig å elske noen uten å ønske et kjæresteforhold til dem. Så du kan ikke konkludere med at hun ikke elsker deg. Men hun ser deg tydeligvis ikke som en kjæreste. Og hvis du har tatt det opp og hun er likegyldig så må du nesten bare akseptere at dere ikke er kjærester. Og at hun ikke ønsker det.

Og når du i tillegg skriver at du kjenner på likegyldighet ovenfor henne, så tenker jeg at dette forholdet er kjørt. Enten må dere bli enig om at dere er venner som bor sammen (på grunn av barn?) eller så må dere gjøre det slutt og ønske hverandre alt godt videre. For dette kommer ikke til å bli bedre, tvert i mot kommer dere bare til å få mer negative følelser for hverandre.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Adrenalina1 skrev (16 minutter siden):

For menn er romantikk synonymt med sex.

For kvinner også.

Endret av Rosa Gnom
  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg. Har det litt på samme måte, sier hun elsker med veldig høyt, og jeg tror på henne, men hun viser det ikke, det er veldig sårt i lengden når hun sier hun elsker meg, men romantikken er borte, alt av romantikk er kun på mitt initiativ, og stemningen blir bare dårlig om jeg tar det opp, så jeg må nok innse at vi er ferdig 

Anonymkode: cee09...f65

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Adrenalina1 said:

For menn er romantikk synonymt med sex.

Nei.

6 minutter siden, Rosa Gnom said:

For kvinner også.

Nei.

Kondolerer for kjærlighetslivet deres.

Anonymkode: a627c...89f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Adrenalina1 skrev (23 minutter siden):

For menn er romantikk synonymt med sex.

Sex med en man elsker kan være veldig romantisk det, men de aller fleste menn ønsker da mer romantikk enn kun sex 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er trådstarter. Selvsagt blander jeg ikke flørt, romantikk og sex. Bare det å få en klem hadde vært fint, og for å være ærlig så bytter jeg gjerne sexen med dagligdagse berøringer og en klem fordi sex ikke nødvendigvis viser hennes kjærlighet til meg, men det vises om hun stadig gir meg en klem eller tar på meg. Følger noen tanken?

Ja, kanskje jeg må innse at vi bare er venner.

Det er så vanskelig, jeg elsker henne, og kanskje ikke hun egentlig elsker meg?

Anonymkode: afbac...6b5

  • Liker 3
  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, kanskje jeg må innse at vi bare er venner.

Anonymkode: afbac...6b5

Dere er ikke en gang det. Venner gir hverandre klem...

Anonymkode: 2dd3f...1ce

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kvinne og har det ganske likt deg. Mannen min tar aldri initiativ til intimitet, verken sex, klemmer eller samtaler. Har forsøkt i mange år. Han er likevel tydelig på at han elsker meg og at det er meg han vil være sammen med. Til slutt ga jeg likevel opp da jeg skjønte at det ikke kom til å endre seg. Nå skal vi skilles som gode venner. Det er blytungt, men riktig for meg.

Anonymkode: 7d867...e47

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er trådstarter. Selvsagt blander jeg ikke flørt, romantikk og sex. Bare det å få en klem hadde vært fint, og for å være ærlig så bytter jeg gjerne sexen med dagligdagse berøringer og en klem fordi sex ikke nødvendigvis viser hennes kjærlighet til meg, men det vises om hun stadig gir meg en klem eller tar på meg. Følger noen tanken?

Ja, kanskje jeg må innse at vi bare er venner.

Det er så vanskelig, jeg elsker henne, og kanskje ikke hun egentlig elsker meg?

Anonymkode: afbac...6b5

Fattig trøst, men du er ikke alene. Jeg har eksakt samme forhold selv. Skremmende likt!
 

Hvorfor kan jeg ikke bli tatt på, klemt, etc.? Er kyss på munn, eller om ikke annet på kinn en gang i blant?
 

Mer sex skulle jeg gjerne også hatt. Men noe sex har vi nå hvertfall. Heh. All annen form for fysisk nærhet mangler. 
 

I vår situasjon er det små barn inni bildet, samt krevende jobber. Jeg innser at jeg har havnet i bakerste rekke: etter barn, jobb, trening, venner og hobbyer; ja, der er visst min plass. 
 

Samtidig er vi veldig glad i hverandre, og vi hadde det jo mye bedre sammen for få år siden. Sånn sett tror jeg ingen her ønsker å bryte. Men døgnets tider strekker virkelig ikke til! 😓

Anonymkode: db002...b56

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har brukt mye tid på å fundere på dette her med å hva å elske noen er, når det ikke vises i praksis. Min eks. bedyret at han elsket meg, og jeg tenkte lenge at det var noe galt med meg, for jeg følte det ikke et sekund. Han var jo egentlig ikke så interessert å mine behov og ønsker, skjønte jeg etterhvert. Så jeg landet på at det var et forhold som ikke fungerte for meg, fordi jeg hadde det vondt og var lei meg det meste av tiden.

Nå som jeg er ute av forholdet er jeg veldig bevisst på at ord er ganske meningsløse. Et forhold som ikke føles godt for begge parter, og der en person ikke viser noen vilje til å ville møte den andre ser jeg på dødfødt.

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får ikke dekt ditt kjærlighetspråk her, dem tingene du nevner er mitt også. Hadde jeg levd i et sånt forhold hadde jeg følt meg lite elsket. Har du snakket med din kone om dette? Kan det være grunner for at ting er som det er, sånne ting er viktig og få frem. Og om man forsetter i et sånt forhold må man jo se om det er noe man orker og leve med i lengden. Skriv et brev til henne om det er vanskelig og ta praten, så får hun lest og fordøyd det før dere tar en prat. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du har prøvd for å lage litt romantikk? Og på hvilken måte avviser hun deg? Det er ikke for mistro deg og din opplevelse, men det hadde hjulpet å fått konkrete scenarioer.

Anonymkode: d05fd...a4f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 4.9.2023 den 15.19):

Jeg bor sammen med dame som sier hun elsker meg, men hvor det er helt mangel på «den gode samtalen» , kjærtegn, initiativ til romantikk i etter uten for sengen, altså fra hennes side. Alt er liksom pragmatisk og følelsesløst. Jeg føler meg avvist, og føler vi ender opp som venner. Mine følelser for henne er enten frustrasjon eller likegyldighet. Om jeg skulle føle behov for de romantiske tingene så blir jeg bare sur, for hun viser jo i praksis at hun ikke vil, eller at hun ikke setter pris på sånne ting? Det føles bare som at jeg trenger meg  på ei som ikke vil eller setter pris på meg
 

Mitt spørsmål er hvordan hun kan påstå å elske meg, men ikke være en som tar tak i «kjæreste» tingene. Det ender jo bare i at jeg er den eneste som må ta initiativet, og jeg føler jo at hun helst ikke vil, så da lar også jeg være. Så, da ender vi bare opp som to personer som bor sammen? Det virker som at hun synes det er helt ok, mens jeg bare er frustrert hele tiden. Er det rettferdig?

Ja har hørt om de fem kjærlighetsspråkene, men jeg blir forvirret. Om hennes kjærlighetsspråk er samtaler så hjelper jo ikke det meg. Jeg trenger fortsatt nærhet, ikke en prat? Eller om jeg gir henne masse smågaver, hva hjelper det meg? Jeg har lest boken, og virkelig prøvd, men ingenting funker. Det føles som at romantikk med meg er null verdt. Hun viser ingen interesse, behov eller ønsker. Og, om jeg prøver å snakke om dette så blir hun bare oppgitt fordi jeg maser. 
 

Bør jeg forlate henne?

Forslag til ting jeg kan prøve?

Vi har vært saen i mange år, men når føles det bare som en belastning. Men, jeg ønsker selvsagt å redde forholdet


 

 

Anonymkode: afbac...6b5

Jeg kunne likegodt være kjæresten din. Jeg har behov for nærhet, kjærlighet og alt det der. 

Men først må det emosjonelle på plass, som eks samtaler som kjæresten din sier. Det å bli sett, bli hørt, forstått, føle seg trygg, føle seg elsket. Når ikke det er på plass så er ikke jeg kjærlig, tenner ikke på mannen min eller orker så mye fysisk. 

Jeg har brukt så mye energi og tid på familien og han at jeg har mistet meg selv helt. Latt meg forfalle. Ikke fått så mye tilbake. Da har jeg ikke så mye energi, lyst eller ork til sex og kos. Og det er ofte et symptom på at noe ikke stemmer. 

Anonymkode: 47f56...3ae

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...